Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være fosterhjem for hunder som skal omplasseres - erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Det brenner alltid i meg for å få bli kjent med flere hunder, flere personligheter, flere raser og lære mer. Ser det er mange ompalsserings"sentre" som trenger fosterhjem for hundene som skal omplasseres.

Noen som har erfaringer med det? Fordeler? Bakdeler? Anbefalinger?

Skrevet

Jeg har vært det for Charlottes omplassering i Trondheim.

Syns det var veldig gøy, og utfordrende. Lærte jo litt om forskjellige typer hunder.

Ulempen er vel kanskje at du ikke kjenner hunden, og den ikke kjenner deg, så jeg ble litt nervøs og stressa i forhold til å dra fra dem.

Mest fordi jeg ikke eier tingene i leiligheten, og fordi utleier bor i etg over, og har en hund de ikke har helt kontroll på. MEN det betydde at hvis "min" hund ga fra seg et bjeff eller to, så satte jo frøkna over i gang og nekta å slutte. Og da ville ikke hunden under slutte heller, så jeg ble tilkalt (om jeg var på skolen, butikken osv), og "min" hund ble jo sett på som problemet.

Skal jo sies at dette skjedde kun en gang, men ble jo til at jeg tenkte endel på det når jeg måtte dra fra dem. :) Er jo ikke sikkert dette er en problemstilling for deg engang.

En annen ting er jo at du bygger et forhold til dem, lærer dem ting osv, og når du endelig har fått dem til så blir de omplassert og du får inn en ny hund, som ikke kan noen ting, og må begynne på nytt :P

Høres vel kanskje mest negativt ut, men jeg er egentlig ikke det altså. Bare at jeg helst skulle hatt mitt eget sted med litt å slå i bordet med, så JEG slapp å bli så stressa :P Det er jo bare det at de positive tingene sies med så få ord, men ord som er store og betyr mye :) --> bli kjent med nye hunder, nye raser, nye typer. Følelsen av å hjelpe. Og følelsen av å (forhåpentligvis) mestre nye hunder.

Skrevet

Takk for gode svar! Vi eier forsåvidt leiligheten og jeg studerer hjemme for en ganske lang stund fremover. Så endel av problemene du nevner bekymrer jeg meg ikke så mye for. Takk for gode innspill!

Skrevet

Jeg har hatt hunder hjemme som har vært til omplassering, og har fått masse erfaringer, turer og kos av forskjellige hunder. Jeg hadde hunder hjemme som absolutt ikke hadde andre plasser å være, de ble evt. avlivet. Men jeg måtte ta ansvar for omplasseringen selv, så der hadde jeg en oppgave som omplasserings-senteret tar seg av ellers?

Har mest positive erfaringer med det, men selvsagt, det er mye forskjellig der ute, og du kan ende opp meg en skikkelig "problemhund", med mange redsler, uvaner osv. Har mest positive erfaringer selv, men skal ærlig innrømme at jeg har vært rimelig frustrert til tider med visse individer.

Tror det er viktig å tenke at det kan være veldig forskjellige hunder, men somregel går det veldig fint om du er forberedt og er kalr for det :)

Edit: Det mest positive var å få del av en hunds liv, bli kjent med, og sammen klare utfordringene som kom med. Og det verste var å finne det "perfekte hjem", og selfølgelig når hunden flyttet, like hardt vær gang, uansett hvor teit bikkja var :P

Skrevet (endret)

Jeg har vært fosterhjem for 3 stk og har ikke en eneste negativ erfaring :D Kanskje har jeg vært heldg (??) Så lenge du behandler de som hunder så går det seg som regel til veldig fort.

2 av de jeg har hatt var omplassert pga aggresjon, en mot mennesker som kom over henne (de hadde barn og kunne dermed ikke unngå dette) og en til ressurser. Hund nr1. engelsksetter "kurerte" vi på 14 dager, hun var bare veldig usikker på ører og hale men med masse kos og å bøye seg over henne under lek fant hun ut at det var ingen som dro henne i hale og ører. Hun bor nå hos familie med 3 barn og har aldri utvist aggresjon hos de. Hund nr.2 golden/husky opplevde vi ikke noe ressursforsvar mot oss mennesker eller de andre hundene, men hun løftet leppe og knurrer om katta kom nær når hun hadde bein eller leke i munnen. Hun bor hos en ungt student par nå. Hund nr.3 gatemix vet jeg ikke hvorfor skulle avlives, hun hadde ingen problemer og lever sammen med enslig mann og 2 andre hunder.

Man knytter bånd til disse hundene, man blir glad i de, men det er så utrolig herlig å få følge de i ettertid og vite at de har det bra, at man har reddet ett uskyldig liv fra å ende for tidlig for menneskers dumskap.

Edit: Tror jeg har skrevet dette tidligere på sonen, finnes sikkert en tråd til med tilnærmet samme tema

Endret av Gullulven
Skrevet

Er det naivt å tenke at vi kun vil ha omplasseringshunder uten aggresjonsproblemer? Det blir vel omplassert endel pga tidsmangel, feks også?

Skrevet

Er det naivt å tenke at vi kun vil ha omplasseringshunder uten aggresjonsproblemer? Det blir vel omplassert endel pga tidsmangel, feks også?

Nei det synes jeg ikke er naivt :) Utrolig mange hunder som blir omplassert av andre årsaker, bare husk at de som omplasserer ikke alltid er ærlige om hvorfor... at det ofte er fosterhjemma som skal finne ut av problemene/løsningene og hvilke type hjem de passer best til etterhvert (ofte når man tar til seg fosterhund så har de ikke blitt evaluert ennå). Og om det er tidsmangel som er årsaken så må du være forberedt på at den har gått uten stimuli over lenger periode og kan ha ganske mange andre problemer.

Edit: lagt til noe

Skrevet

Er det naivt å tenke at vi kun vil ha omplasseringshunder uten aggresjonsproblemer? Det blir vel omplassert endel pga tidsmangel, feks også?

Det vanligste er tidsmangel, så det du kommer til å slite mest med er mangel på oppdragelse :P

Skrevet

Det vanligste er tidsmangel, så det du kommer til å slite mest med er mangel på oppdragelse :P

Mangel på oppdragelse kan jeg takle ;)

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det vanligste er tidsmangel, så det du kommer til å slite mest med er mangel på oppdragelse :P

Tidsmangel, under stimuli, lite oppdragelse osv kan også være årsaken til usikkerhet og aggresjon hos noen hunder. Å ha hund i fosterhjem kan gi helt uventede utfordringer enn hva tidligere eier har beskrevet. Den trenger ikke å ha vist aggresjon før, men kan gjøre det ved bytte av hjem, stress påvirker hvert enkelt individ på forskjellig måte.. Skal man ha hund i fosterhjem må man være forberedt på alle typer utfordringer men også på at det er verdens letteste hund ha i hus, det finnes ingen fasit.

Og TS er jo ute etter å lære mer, det vil hun absolutt gjøre ved å være fosterhjem :D Kanskje hun ikke får et individ som representerer sin rase etter rasebeskrivelsen, men hun få opplevelser som gjør at hun husker DEN hundene resten av sitt liv.

Edit: la til litt

Endret av Gullulven
Skrevet

Tidsmangel, under stimuli, lite oppdragelse osv kan også være årsaken til usikkerhet og aggresjon hos noen hunder. Å ha hund i fosterhjem kan gi helt uventede utfordringer enn hva tidligere eier har beskrevet. Den trenger ikke å ha vist aggresjon før, men kan gjøre det ved bytte av hjem, stress påvirker hvert enkelt individ på forskjellig måte.. Skal man ha hund i fosterhjem må man være forberedt på alle typer utfordringer men også på at det er verdens letteste hund ha i hus, det finnes ingen fasit.

Og TS er jo ute etter å lære mer, det vil hun absolutt gjøre ved å være fosterhjem :D Kanskje hun ikke får et individ som representerer sin rase etter rasebeskrivelsen, men hun få opplevelser som gjør at hun husker DEN hundene resten av sitt liv.

Edit: la til litt

Selvsagt kan det være mye som skjer med hunden når den flytter. Men det er forskjell på det og hunder som i utgangspunktet blir omplassert fordi de er aggressive. :)

  • Like 1
Skrevet
Selvsagt kan det være mye som skjer med hunden når den flytter. Men det er forskjell på det og hunder som i utgangspunktet blir omplassert fordi de er aggressive. :)

Helt klart :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...