Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være fosterhjem for hunder som skal omplasseres - erfaringer?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Det brenner alltid i meg for å få bli kjent med flere hunder, flere personligheter, flere raser og lære mer. Ser det er mange ompalsserings"sentre" som trenger fosterhjem for hundene som skal omplasseres.

Noen som har erfaringer med det? Fordeler? Bakdeler? Anbefalinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært det for Charlottes omplassering i Trondheim.

Syns det var veldig gøy, og utfordrende. Lærte jo litt om forskjellige typer hunder.

Ulempen er vel kanskje at du ikke kjenner hunden, og den ikke kjenner deg, så jeg ble litt nervøs og stressa i forhold til å dra fra dem.

Mest fordi jeg ikke eier tingene i leiligheten, og fordi utleier bor i etg over, og har en hund de ikke har helt kontroll på. MEN det betydde at hvis "min" hund ga fra seg et bjeff eller to, så satte jo frøkna over i gang og nekta å slutte. Og da ville ikke hunden under slutte heller, så jeg ble tilkalt (om jeg var på skolen, butikken osv), og "min" hund ble jo sett på som problemet.

Skal jo sies at dette skjedde kun en gang, men ble jo til at jeg tenkte endel på det når jeg måtte dra fra dem. :) Er jo ikke sikkert dette er en problemstilling for deg engang.

En annen ting er jo at du bygger et forhold til dem, lærer dem ting osv, og når du endelig har fått dem til så blir de omplassert og du får inn en ny hund, som ikke kan noen ting, og må begynne på nytt :P

Høres vel kanskje mest negativt ut, men jeg er egentlig ikke det altså. Bare at jeg helst skulle hatt mitt eget sted med litt å slå i bordet med, så JEG slapp å bli så stressa :P Det er jo bare det at de positive tingene sies med så få ord, men ord som er store og betyr mye :) --> bli kjent med nye hunder, nye raser, nye typer. Følelsen av å hjelpe. Og følelsen av å (forhåpentligvis) mestre nye hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder hjemme som har vært til omplassering, og har fått masse erfaringer, turer og kos av forskjellige hunder. Jeg hadde hunder hjemme som absolutt ikke hadde andre plasser å være, de ble evt. avlivet. Men jeg måtte ta ansvar for omplasseringen selv, så der hadde jeg en oppgave som omplasserings-senteret tar seg av ellers?

Har mest positive erfaringer med det, men selvsagt, det er mye forskjellig der ute, og du kan ende opp meg en skikkelig "problemhund", med mange redsler, uvaner osv. Har mest positive erfaringer selv, men skal ærlig innrømme at jeg har vært rimelig frustrert til tider med visse individer.

Tror det er viktig å tenke at det kan være veldig forskjellige hunder, men somregel går det veldig fint om du er forberedt og er kalr for det :)

Edit: Det mest positive var å få del av en hunds liv, bli kjent med, og sammen klare utfordringene som kom med. Og det verste var å finne det "perfekte hjem", og selfølgelig når hunden flyttet, like hardt vær gang, uansett hvor teit bikkja var :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært fosterhjem for 3 stk og har ikke en eneste negativ erfaring :D Kanskje har jeg vært heldg (??) Så lenge du behandler de som hunder så går det seg som regel til veldig fort.

2 av de jeg har hatt var omplassert pga aggresjon, en mot mennesker som kom over henne (de hadde barn og kunne dermed ikke unngå dette) og en til ressurser. Hund nr1. engelsksetter "kurerte" vi på 14 dager, hun var bare veldig usikker på ører og hale men med masse kos og å bøye seg over henne under lek fant hun ut at det var ingen som dro henne i hale og ører. Hun bor nå hos familie med 3 barn og har aldri utvist aggresjon hos de. Hund nr.2 golden/husky opplevde vi ikke noe ressursforsvar mot oss mennesker eller de andre hundene, men hun løftet leppe og knurrer om katta kom nær når hun hadde bein eller leke i munnen. Hun bor hos en ungt student par nå. Hund nr.3 gatemix vet jeg ikke hvorfor skulle avlives, hun hadde ingen problemer og lever sammen med enslig mann og 2 andre hunder.

Man knytter bånd til disse hundene, man blir glad i de, men det er så utrolig herlig å få følge de i ettertid og vite at de har det bra, at man har reddet ett uskyldig liv fra å ende for tidlig for menneskers dumskap.

Edit: Tror jeg har skrevet dette tidligere på sonen, finnes sikkert en tråd til med tilnærmet samme tema

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det naivt å tenke at vi kun vil ha omplasseringshunder uten aggresjonsproblemer? Det blir vel omplassert endel pga tidsmangel, feks også?

Nei det synes jeg ikke er naivt :) Utrolig mange hunder som blir omplassert av andre årsaker, bare husk at de som omplasserer ikke alltid er ærlige om hvorfor... at det ofte er fosterhjemma som skal finne ut av problemene/løsningene og hvilke type hjem de passer best til etterhvert (ofte når man tar til seg fosterhund så har de ikke blitt evaluert ennå). Og om det er tidsmangel som er årsaken så må du være forberedt på at den har gått uten stimuli over lenger periode og kan ha ganske mange andre problemer.

Edit: lagt til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det naivt å tenke at vi kun vil ha omplasseringshunder uten aggresjonsproblemer? Det blir vel omplassert endel pga tidsmangel, feks også?

Det vanligste er tidsmangel, så det du kommer til å slite mest med er mangel på oppdragelse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanligste er tidsmangel, så det du kommer til å slite mest med er mangel på oppdragelse :P

Tidsmangel, under stimuli, lite oppdragelse osv kan også være årsaken til usikkerhet og aggresjon hos noen hunder. Å ha hund i fosterhjem kan gi helt uventede utfordringer enn hva tidligere eier har beskrevet. Den trenger ikke å ha vist aggresjon før, men kan gjøre det ved bytte av hjem, stress påvirker hvert enkelt individ på forskjellig måte.. Skal man ha hund i fosterhjem må man være forberedt på alle typer utfordringer men også på at det er verdens letteste hund ha i hus, det finnes ingen fasit.

Og TS er jo ute etter å lære mer, det vil hun absolutt gjøre ved å være fosterhjem :D Kanskje hun ikke får et individ som representerer sin rase etter rasebeskrivelsen, men hun få opplevelser som gjør at hun husker DEN hundene resten av sitt liv.

Edit: la til litt

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidsmangel, under stimuli, lite oppdragelse osv kan også være årsaken til usikkerhet og aggresjon hos noen hunder. Å ha hund i fosterhjem kan gi helt uventede utfordringer enn hva tidligere eier har beskrevet. Den trenger ikke å ha vist aggresjon før, men kan gjøre det ved bytte av hjem, stress påvirker hvert enkelt individ på forskjellig måte.. Skal man ha hund i fosterhjem må man være forberedt på alle typer utfordringer men også på at det er verdens letteste hund ha i hus, det finnes ingen fasit.

Og TS er jo ute etter å lære mer, det vil hun absolutt gjøre ved å være fosterhjem :D Kanskje hun ikke får et individ som representerer sin rase etter rasebeskrivelsen, men hun få opplevelser som gjør at hun husker DEN hundene resten av sitt liv.

Edit: la til litt

Selvsagt kan det være mye som skjer med hunden når den flytter. Men det er forskjell på det og hunder som i utgangspunktet blir omplassert fordi de er aggressive. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...