Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være fosterhjem for hunder som skal omplasseres - erfaringer?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Det brenner alltid i meg for å få bli kjent med flere hunder, flere personligheter, flere raser og lære mer. Ser det er mange ompalsserings"sentre" som trenger fosterhjem for hundene som skal omplasseres.

Noen som har erfaringer med det? Fordeler? Bakdeler? Anbefalinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært det for Charlottes omplassering i Trondheim.

Syns det var veldig gøy, og utfordrende. Lærte jo litt om forskjellige typer hunder.

Ulempen er vel kanskje at du ikke kjenner hunden, og den ikke kjenner deg, så jeg ble litt nervøs og stressa i forhold til å dra fra dem.

Mest fordi jeg ikke eier tingene i leiligheten, og fordi utleier bor i etg over, og har en hund de ikke har helt kontroll på. MEN det betydde at hvis "min" hund ga fra seg et bjeff eller to, så satte jo frøkna over i gang og nekta å slutte. Og da ville ikke hunden under slutte heller, så jeg ble tilkalt (om jeg var på skolen, butikken osv), og "min" hund ble jo sett på som problemet.

Skal jo sies at dette skjedde kun en gang, men ble jo til at jeg tenkte endel på det når jeg måtte dra fra dem. :) Er jo ikke sikkert dette er en problemstilling for deg engang.

En annen ting er jo at du bygger et forhold til dem, lærer dem ting osv, og når du endelig har fått dem til så blir de omplassert og du får inn en ny hund, som ikke kan noen ting, og må begynne på nytt :P

Høres vel kanskje mest negativt ut, men jeg er egentlig ikke det altså. Bare at jeg helst skulle hatt mitt eget sted med litt å slå i bordet med, så JEG slapp å bli så stressa :P Det er jo bare det at de positive tingene sies med så få ord, men ord som er store og betyr mye :) --> bli kjent med nye hunder, nye raser, nye typer. Følelsen av å hjelpe. Og følelsen av å (forhåpentligvis) mestre nye hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder hjemme som har vært til omplassering, og har fått masse erfaringer, turer og kos av forskjellige hunder. Jeg hadde hunder hjemme som absolutt ikke hadde andre plasser å være, de ble evt. avlivet. Men jeg måtte ta ansvar for omplasseringen selv, så der hadde jeg en oppgave som omplasserings-senteret tar seg av ellers?

Har mest positive erfaringer med det, men selvsagt, det er mye forskjellig der ute, og du kan ende opp meg en skikkelig "problemhund", med mange redsler, uvaner osv. Har mest positive erfaringer selv, men skal ærlig innrømme at jeg har vært rimelig frustrert til tider med visse individer.

Tror det er viktig å tenke at det kan være veldig forskjellige hunder, men somregel går det veldig fint om du er forberedt og er kalr for det :)

Edit: Det mest positive var å få del av en hunds liv, bli kjent med, og sammen klare utfordringene som kom med. Og det verste var å finne det "perfekte hjem", og selfølgelig når hunden flyttet, like hardt vær gang, uansett hvor teit bikkja var :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært fosterhjem for 3 stk og har ikke en eneste negativ erfaring :D Kanskje har jeg vært heldg (??) Så lenge du behandler de som hunder så går det seg som regel til veldig fort.

2 av de jeg har hatt var omplassert pga aggresjon, en mot mennesker som kom over henne (de hadde barn og kunne dermed ikke unngå dette) og en til ressurser. Hund nr1. engelsksetter "kurerte" vi på 14 dager, hun var bare veldig usikker på ører og hale men med masse kos og å bøye seg over henne under lek fant hun ut at det var ingen som dro henne i hale og ører. Hun bor nå hos familie med 3 barn og har aldri utvist aggresjon hos de. Hund nr.2 golden/husky opplevde vi ikke noe ressursforsvar mot oss mennesker eller de andre hundene, men hun løftet leppe og knurrer om katta kom nær når hun hadde bein eller leke i munnen. Hun bor hos en ungt student par nå. Hund nr.3 gatemix vet jeg ikke hvorfor skulle avlives, hun hadde ingen problemer og lever sammen med enslig mann og 2 andre hunder.

Man knytter bånd til disse hundene, man blir glad i de, men det er så utrolig herlig å få følge de i ettertid og vite at de har det bra, at man har reddet ett uskyldig liv fra å ende for tidlig for menneskers dumskap.

Edit: Tror jeg har skrevet dette tidligere på sonen, finnes sikkert en tråd til med tilnærmet samme tema

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det naivt å tenke at vi kun vil ha omplasseringshunder uten aggresjonsproblemer? Det blir vel omplassert endel pga tidsmangel, feks også?

Nei det synes jeg ikke er naivt :) Utrolig mange hunder som blir omplassert av andre årsaker, bare husk at de som omplasserer ikke alltid er ærlige om hvorfor... at det ofte er fosterhjemma som skal finne ut av problemene/løsningene og hvilke type hjem de passer best til etterhvert (ofte når man tar til seg fosterhund så har de ikke blitt evaluert ennå). Og om det er tidsmangel som er årsaken så må du være forberedt på at den har gått uten stimuli over lenger periode og kan ha ganske mange andre problemer.

Edit: lagt til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det naivt å tenke at vi kun vil ha omplasseringshunder uten aggresjonsproblemer? Det blir vel omplassert endel pga tidsmangel, feks også?

Det vanligste er tidsmangel, så det du kommer til å slite mest med er mangel på oppdragelse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanligste er tidsmangel, så det du kommer til å slite mest med er mangel på oppdragelse :P

Tidsmangel, under stimuli, lite oppdragelse osv kan også være årsaken til usikkerhet og aggresjon hos noen hunder. Å ha hund i fosterhjem kan gi helt uventede utfordringer enn hva tidligere eier har beskrevet. Den trenger ikke å ha vist aggresjon før, men kan gjøre det ved bytte av hjem, stress påvirker hvert enkelt individ på forskjellig måte.. Skal man ha hund i fosterhjem må man være forberedt på alle typer utfordringer men også på at det er verdens letteste hund ha i hus, det finnes ingen fasit.

Og TS er jo ute etter å lære mer, det vil hun absolutt gjøre ved å være fosterhjem :D Kanskje hun ikke får et individ som representerer sin rase etter rasebeskrivelsen, men hun få opplevelser som gjør at hun husker DEN hundene resten av sitt liv.

Edit: la til litt

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidsmangel, under stimuli, lite oppdragelse osv kan også være årsaken til usikkerhet og aggresjon hos noen hunder. Å ha hund i fosterhjem kan gi helt uventede utfordringer enn hva tidligere eier har beskrevet. Den trenger ikke å ha vist aggresjon før, men kan gjøre det ved bytte av hjem, stress påvirker hvert enkelt individ på forskjellig måte.. Skal man ha hund i fosterhjem må man være forberedt på alle typer utfordringer men også på at det er verdens letteste hund ha i hus, det finnes ingen fasit.

Og TS er jo ute etter å lære mer, det vil hun absolutt gjøre ved å være fosterhjem :D Kanskje hun ikke får et individ som representerer sin rase etter rasebeskrivelsen, men hun få opplevelser som gjør at hun husker DEN hundene resten av sitt liv.

Edit: la til litt

Selvsagt kan det være mye som skjer med hunden når den flytter. Men det er forskjell på det og hunder som i utgangspunktet blir omplassert fordi de er aggressive. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...