Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi med hund - introdusere valpen til dens nye verden


LilleLi
 Share

Recommended Posts

Nå sitter jeg og teller dagne til jeg skal få min nye gullklump hjem og kjenner at det kiler i magen av forventning! En helt spesiell følgesvenn :lol:

Er det flere som er, eller skal bli, eier av kanskje din første hund eller er det lenge siden du har hatt valp i hus og lurer på hvordan man skal begynne med trening og sosialisering? Da er du ikke alene.

Jeg er selv litt i tvil med hva jeg skal begynne å trene med og når jeg skal la valpen oppleve noe nytt? Når skal man vise valpen noe nytt som kan være litt skummelt for ham? Alle hunder trenger nye intrykk og nye opplevelser, men hvordan skal man gå frem og skape en trygg vei for valpen uten å overbeskytte den heller? :icon_confused:

Har tenkt mye på hvordan vi skal få det. Forhåpentligvis får vi dele flere år sammen. Om vi får det fint er avhengig av mange faktorer, men viktigst av alt; meg selv. Hvordan blir han? Blir han hyggelig mot mennesker og andre dyr? Kommer han til å leve opp til forventningene mine? Slikt tenker sikkert mange på og da er det greit å søke hjelp fra flere steder.

Har lest flere bøker, men er jo best å få meninger fra flere synsvinkler. Hva har dere opplevd som positivt trening for hunden din? Syns det er bra å få innsikt fra flere ulike kilder, kan hende man finner noe som passer for deg og hunden din.

Jeg håper inderlig at jeg vil bli en verdig leder for min nye kamerat! :wub:

Håper at dette er til nytte for andre også - for jeg vet at jeg trenger det selv! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk sunn fornuft, og bruk litt tid til å bli kjent med valpen din før du begynner å utsette den for nye ting :)

Du kommer nok fort til å skjønne hvor mye den tåler og hvor tøff den er. Prøver du feks å gå en liten tur i nabolaget, og valpen setter seg ned eller ikke vil bli med, ja da skjønner du at det er litt for skummelt for den med det første. Vralter derimot valpen lykkelig rundt sammen med deg, så er det seff bare å fortsette å gå, og la den oppleve verden ;)

Personlig vil jag anbefale å la valpen oppleve det som er normalt, som normalt. Går du langs veien og den blir litt redd for biler, så bare stopper du litt og lar den finne ut at det ikke er så skummelt. Ville ikke begynt å løfte den opp og trøste den osv hvertfall. Mitt motto er at kan den gå, så skal den gå. Da får den opplevd mye mer :)

Og skal du støvsuge, så bare støvsug. Eller legg støvsugeren ut, finn på noe mens valpen kanskje utforsker den litt. Deretter bare støvsug. Se an reaksjonene som valpen din har. Hvis den feks begynner å løpe rundt fordi den blir litt redd kan du feks legge fra deg støvsugeren og be valpen din ligge på ett sted på den andre siden av rommet :) Da får den ikke flyktet, men må "face" det den syns er litt skummelt. Og forhåpentligvis så skjønner den at ikke noe skummelt skjer :)

Og en siste ting jeg vil si er: La den leke med trygge voksne hunder, og hold den unna alle andre hunder du ikke kjenner i begynnelsen. Man får mye igjen for å verne om valpen på det området, og valpen får utviklet et godt og trygt hundespråk :)

Håper noe av dette kan hjelpe deg på din ferd mot en verdig leder ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å introdusere hunden for hus og hage. Vi venta noen dager før familie/ venner fikk treffe ham.

Vi begynte å ta korte tisseturer i kvartalet. I begynnelsen var han svært skeptisk til biler og sykler, men dette vokser de som regel av seg etterhvert som hunden blir vant til omgivelsene. Da han var sånn cirka vant med dette, gikk vi ut av kvartalet og på fotauet av en litt mer traffikert vei, der skolebarn, syklister og eldre passerte forbi. Jeg synes det er viktig at man skiller på det å gå tur og det å få lov til å hilse på alt og alle.

Jeg hadde ikke lappen på den tida og jeg så for meg et scenario der jeg er alene hjemme og typen i nordsjøen, at hunden blir skada og vi må komme oss til veterinær. Så vi tok bussturer vi i ny og ne. Jeg tenkte at alt han skal gjennomgå i sitt voksne liv BØR han ha noe erfaring med innen han er ca 16 uker. Da begynner ting å bli vanskeligere å venne dem til.

Jeg ville at han skulle møte andre hunder og slikt, men tenkte ikke noe på hvilke hunder han traff. Han fikk seg en på tygga og har vært skeptisk til andre hunder siden, så OBS, OBS på dette. Han var med på bilturer, familiebesøk, tur til sentrum, veterinæren, dyrebutikker, og sånt. Alt jeg tenkte han skulle være med på i voksen alder.

Hva annet gjorde jeg...? Jeg tok også ting litt som de kom, mye miljøtrening. Det er jo ting vi skulle øvet mer på. gjort ham mer vant til, men han er en grei gutt som takler det meste.

Vet ikke om dette var til stort hjelp, men kan hende andre har noe klokere å komme med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk sunn fornuft, og bruk litt tid til å bli kjent med valpen din før du begynner å utsette den for nye ting :)

Du kommer nok fort til å skjønne hvor mye den tåler og hvor tøff den er. Prøver du feks å gå en liten tur i nabolaget, og valpen setter seg ned eller ikke vil bli med, ja da skjønner du at det er litt for skummelt for den med det første. Vralter derimot valpen lykkelig rundt sammen med deg, så er det seff bare å fortsette å gå, og la den oppleve verden ;)

Personlig vil jag anbefale å la valpen oppleve det som er normalt, som normalt. Går du langs veien og den blir litt redd for biler, så bare stopper du litt og lar den finne ut at det ikke er så skummelt. Ville ikke begynt å løfte den opp og trøste den osv hvertfall. Mitt motto er at kan den gå, så skal den gå. Da får den opplevd mye mer :)

Og skal du støvsuge, så bare støvsug. Eller legg støvsugeren ut, finn på noe mens valpen kanskje utforsker den litt. Deretter bare støvsug. Se an reaksjonene som valpen din har. Hvis den feks begynner å løpe rundt fordi den blir litt redd kan du feks legge fra deg støvsugeren og be valpen din ligge på ett sted på den andre siden av rommet :) Da får den ikke flyktet, men må "face" det den syns er litt skummelt. Og forhåpentligvis så skjønner den at ikke noe skummelt skjer :)

Og en siste ting jeg vil si er: La den leke med trygge voksne hunder, og hold den unna alle andre hunder du ikke kjenner i begynnelsen. Man får mye igjen for å verne om valpen på det området, og valpen får utviklet et godt og trygt hundespråk :)

Håper noe av dette kan hjelpe deg på din ferd mot en verdig leder ;)

Takk for svar! :lol:

Skal huske det med å være forsiktig med hvilken hund han skal få hilse på. Har avtalt med oppdretter at han skal få bli med på tur med deres hunder. De er alle veldig trivelige! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å introdusere hunden for hus og hage. Vi venta noen dager før familie/ venner fikk treffe ham.

Vi begynte å ta korte tisseturer i kvartalet. I begynnelsen var han svært skeptisk til biler og sykler, men dette vokser de som regel av seg etterhvert som hunden blir vant til omgivelsene. Da han var sånn cirka vant med dette, gikk vi ut av kvartalet og på fotauet av en litt mer traffikert vei, der skolebarn, syklister og eldre passerte forbi. Jeg synes det er viktig at man skiller på det å gå tur og det å få lov til å hilse på alt og alle.

Jeg hadde ikke lappen på den tida og jeg så for meg et scenario der jeg er alene hjemme og typen i nordsjøen, at hunden blir skada og vi må komme oss til veterinær. Så vi tok bussturer vi i ny og ne. Jeg tenkte at alt han skal gjennomgå i sitt voksne liv BØR han ha noe erfaring med innen han er ca 16 uker. Da begynner ting å bli vanskeligere å venne dem til.

Jeg ville at han skulle møte andre hunder og slikt, men tenkte ikke noe på hvilke hunder han traff. Han fikk seg en på tygga og har vært skeptisk til andre hunder siden, så OBS, OBS på dette. Han var med på bilturer, familiebesøk, tur til sentrum, veterinæren, dyrebutikker, og sånt. Alt jeg tenkte han skulle være med på i voksen alder.

Hva annet gjorde jeg...? Jeg tok også ting litt som de kom, mye miljøtrening. Det er jo ting vi skulle øvet mer på. gjort ham mer vant til, men han er en grei gutt som takler det meste.

Vet ikke om dette var til stort hjelp, men kan hende andre har noe klokere å komme med :)

Mange gode tips her også, tusen takk! :D Jeg har heller ikke bil selv før i sommer - håper jeg :whistle: - så det er nok lurt å trene å gå på buss med ham om det skulle skje noe. Ellers så kan jeg vel ta taxi hvis det er alvorlig.

Miljøtrening og valpekurs er nok et "must" også! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...