Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en unghund på 15 mnd som ikke klarer å oppføre seg rundt tisper. Han får ikke lov til å være sammen med tisper vi kjenner lenger, siden han bare rir på dem, og ikke tar et hint når hun sier nei, bare går på og går på. Han er flink til å høre på mange områder, har en god innkalling på ham, men hvis han møter en dame blir han brått døv og blind, siden hun lukter sååå godt...

Jeg skulle gjerne hatt noen råd om hvordan trene på dette. "Alle" rundt oss sier jeg bør kastrere ham, men har ikke lyst til det. Han er forøvrig kryptokid, men dyrlegen har advart mot å kastrere ham, fordi han er en engstelig type. Han er ikke aggressiv mot hanhunder eller mennesker, heller unvikende mot dem vi ikke kjenner. Rir heller ikke på personer/ting.

Skrevet

Er det noe problem i hverdagen at han ikke kan være sammen med tisper? Det enkleste er kanskje å bare godta at han ikke kan gå sammen med dem, men det er ikke sagt at dette ikke kan bedre seg når han blir eldre og mer voksen.

Skrevet

Det er et problem når vi går tur i skogen og er løs. Møter vi en hanhund snur han tvert og kommer til meg, men møter han en tispe blir han en pest og en plage. Vi har også venner med tisper det hadde vært greit om han kunne omgås. Burde jeg bare akseptere at hanhunder er sånn?

Skrevet

Ha han i bånd rundt tisper du kjenner, og bruk langline på tur så han ikke får ridd. Forhåpentligvis roer det seg med alderen om han ikke får forsterket atferden med å drive på.

Skrevet

Nei, du skal ikke kastrere hunden fordi den har hormoner.. Du må bare ha tålmodighet og kjøøøøøre på, finn fram klikkeren og kjøøøøør på :) Vi har hunder for å trene dem mens vi kan så er bare å kjøøøøre på mens den er lærvillig for hunden vil gi alt og oppfylle dine ønsker etter at du har kjøøøøøøørt på, så om du kjøøører på med trening og giiiiir gass mens du beholder tålmodigheten så vil hunden etterhvert oppfylle dine ønsker. Det er bare å kjøøøøøre på med ro trening, ikke kjør på for hardt.. Ha tålmodighet.. Det er tegn til endel stress her.. Så er hunden også i en spretten alder at den kan finne på litt av hvert.

Skrevet

Jeg har en unghund på 15 mnd som ikke klarer å oppføre seg rundt tisper. Han får ikke lov til å være sammen med tisper vi kjenner lenger, siden han bare rir på dem, og ikke tar et hint når hun sier nei, bare går på og går på. Han er flink til å høre på mange områder, har en god innkalling på ham, men hvis han møter en dame blir han brått døv og blind, siden hun lukter sååå godt...

Jeg skulle gjerne hatt noen råd om hvordan trene på dette. "Alle" rundt oss sier jeg bør kastrere ham, men har ikke lyst til det. Han er forøvrig kryptokid, men dyrlegen har advart mot å kastrere ham, fordi han er en engstelig type. Han er ikke aggressiv mot hanhunder eller mennesker, heller unvikende mot dem vi ikke kjenner. Rir heller ikke på personer/ting.

Av og til så kan slik riing på tisper være like mye ren avreagering på stress i situasjonen, og ikke nødvendigvis bare hormoner som er utav styr.

Har du ikke ett par bestemte men kjekke tisper i omgangskretsen dere kunne avtalt å gått tur med i en periode da? Gjerne litt tette turer for å se om det kan ha en god effekt for gutten? Når man går tur sammen så er det lettere å avlede det varme hodet hans, han slipper å se at damen forsvinner - damen blir, de får gjøre noe annet sammen, og stressnivåene synker mens man driver fremover sammen.

Min erfaring er at hanner som får være med tisper (også løpetisper unntatt ståtidene) og som får muligheten til å finne utav hvordan ting henger sammen, knekker kodene, og dermed omgås langt flere tisper enda bedre og maser mindre rundt dem.

Skrevet

Av og til så kan slik riing på tisper være like mye ren avreagering på stress i situasjonen, og ikke nødvendigvis bare hormoner som er utav styr.

Har du ikke ett par bestemte men kjekke tisper i omgangskretsen dere kunne avtalt å gått tur med i en periode da? Gjerne litt tette turer for å se om det kan ha en god effekt for gutten? Når man går tur sammen så er det lettere å avlede det varme hodet hans, han slipper å se at damen forsvinner - damen blir, de får gjøre noe annet sammen, og stressnivåene synker mens man driver fremover sammen.

Min erfaring er at hanner som får være med tisper (også løpetisper unntatt ståtidene) og som får muligheten til å finne utav hvordan ting henger sammen, knekker kodene, og dermed omgås langt flere tisper enda bedre og maser mindre rundt dem.

Takk for råd, høres ut som en god ide, skal prøve det ut :-)

Guest Gråtass
Skrevet

Har du prøvd å fortelle hunden din at det ikke er akseptabel adferd uansett hva tispene måtte mene om saken? Det er ikke noe hyggelig for en tispe å måtte sette på plass uoppdragne jyplinger, det er mye mer realt at det er du som gjør det. Han er kanskje en usikker og veik type, men han tåler nok at du forteller han om livets spilleregler likevel.

Skrevet

Har du prøvd å fortelle hunden din at det ikke er akseptabel adferd uansett hva tispene måtte mene om saken? Det er ikke noe hyggelig for en tispe å måtte sette på plass uoppdragne jyplinger, det er mye mer realt at det er du som gjør det. Han er kanskje en usikker og veik type, men han tåler nok at du forteller han om livets spilleregler likevel.

Jeg tar ham umiddelbart bort dersom han begynner å ri, og sier klart og tydelig NEI til ham og holder ham stramt i bånd, men neste gang han får sjansen er det glemt at det ikke var lov, gitt...

Skrevet

Jeg tar ham umiddelbart bort dersom han begynner å ri, og sier klart og tydelig NEI til ham og holder ham stramt i bånd, men neste gang han får sjansen er det glemt at det ikke var lov, gitt...

Ofte er det slik at stressnivået er så høyt i en slik situasjon at man må til med så sterke korreksjoner for å nå gjennom at hele situasjonen blir ganske utrivelig. Hvis jeg ser for meg hunden din riktig ut fra din lille beskrivelse, så er det lukkede dører oppe i hodet hans når han "tar av" med riingen sin. Hvis dette skulle være alternativet, da holder jeg med de øverst i tråden hvor du heller bare unngår tisper i en lengre periode for å se om perioden går over av seg selv i modningsprosessen hans.

Når det kommer til rådet mitt i innlegget ovenfor, så er det på ingen måte ment som at tispa selv skal ta ansvaret for å gi beskjed. Det er det du som skal kontrollere situasjonen, og da ikke med stressøkende korrigeringer - men ved å avlede og drive videre. At tispa er bestemt mener jeg da ikke ei som skal knøvle stakkaren og ha fulle ansvaret. Jeg mente godt voksen med et klart språk med det ordvalget. Ja, bare for å presisere for de som skulle komme til å måtte misforstå.

Hvis hannen din ikke klarer å la være på tross av at dere driver sammen, så gå båndturer sammen. Så lange/lenge at han gir opp det han aller helst da vil, og blir mottakelig av andre påvirkninger. Håper du har noen kjekke hundevenner som du trives å gå turer med :)

Skrevet

Ofte er det slik at stressnivået er så høyt i en slik situasjon at man må til med så sterke korreksjoner for å nå gjennom at hele situasjonen blir ganske utrivelig. Hvis jeg ser for meg hunden din riktig ut fra din lille beskrivelse, så er det lukkede dører oppe i hodet hans når han "tar av" med riingen sin. Hvis dette skulle være alternativet, da holder jeg med de øverst i tråden hvor du heller bare unngår tisper i en lengre periode for å se om perioden går over av seg selv i modningsprosessen hans.

Når det kommer til rådet mitt i innlegget ovenfor, så er det på ingen måte ment som at tispa selv skal ta ansvaret for å gi beskjed. Det er det du som skal kontrollere situasjonen, og da ikke med stressøkende korrigeringer - men ved å avlede og drive videre. At tispa er bestemt mener jeg da ikke ei som skal knøvle stakkaren og ha fulle ansvaret. Jeg mente godt voksen med et klart språk med det ordvalget. Ja, bare for å presisere for de som skulle komme til å måtte misforstå.

Hvis hannen din ikke klarer å la være på tross av at dere driver sammen, så gå båndturer sammen. Så lange/lenge at han gir opp det han aller helst da vil, og blir mottakelig av andre påvirkninger. Håper du har noen kjekke hundevenner som du trives å gå turer med :

Det er nok kanskje best å holde ham unna tisper for tida, siden han virkelig ikke er mottakelig for korreksjoner i de situasjonene:-( Vi har godt voksne tispevenner som vi kan prøve båndturer med, slik at han må oppføre seg, men da kan ikke få hilse engang?

Jeg har vært redd for at denne adferden ville sette seg hvis jeg ikke trente det bort, men det vil kanskje gå over når han blir voksen?

Skrevet

Min er ni mnder og et lite hormontroll også. Men han har enkelte tisper han totalt forelsker seg i og er helt: Blunke blunke, flörte flörte. How you doin'? Også forsöker han å parre på dem. Alle andre tisper behandler han som normalt.

Men med de tispene han er forelsket i så har jeg funnet ut at om de får gå en del i bånd sammen först, sånn at han er litt mer sliten og fokusert på turen så går det fint å slippe dem sammen.

Jeg har også fokusert på å kjenne igjen kropps språket hans sånn at jeg kan gå inn og korrigere, eller be om en annen adferd (kalle inn feks) når jeg ser at han begynner å bli overgira. Min får sånne rare örer som liksom samler seg på toppen av hodet, det er et typisk tegn hos ham på at hormonene bestemmer og min flinke lille gutt har tatt en pause...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg ville definitivt droppa å ha han løs sammen med tisper og i områder det er sansynlig at dere møter på tisper. For det første fordi det er dårlig gjort å forvente at tispa skal sette på plass og oppdra alle fremmede hannhunder. Du forventer ikke at hverken unge jenter eller voksne bestemte menneskedamer lærer en voldtektsmann å oppføre seg i det han holder på å voldta henne. Ikke helt sammenlignbart, men allikevel, det er urettferdig å forvente av ei tispe og veldig, veldig mange tisper syns det er ubehagelig og blir usikre av det. Mange som sier i fra, sier i fra fordi de syns det er ekkelt/skummelt. Ikke hyggelig. Trenger han egentlig å drive å leke med alle hunder hele tida? Når det blir stress og jokking er det jo ikke moro hverken for hundene eller dere.

For det andre lønner det seg jo for han å ikke høre på deg hver gang han stikker av og løper bort til ei tispe. Bedre belønning for å være ulydig tror jeg ikke du får... Kan det være tisper i området, får du heller ha han i bånd når han ikke hører.

For det tredje ville jeg droppa leking med tisper (kanskje alle hunder?) fordi du vil måtte kjefte og korrigere han så mye at han vil dra seg opp i stress og etterhvert blokkere. Og da skjer fint lite positiv læring. Selv om du bare sier nei og tar han unna, er det stor sansynlighet for at du bare vil bygge opp stress og frustrasjon, hvis han er så ille som du beskriver. Skjer det uhell og han kommer løs med andre hunder, ville jeg selvfølgelig korrigert det og vist han at sånn oppførsel er ikke lov, men ikke sett han i den situasjonen ved løsleking med tisper osv.

Men! Jeg ville ikke unngått tisper helt. Han må lære seg og oppføre seg rundt tisper også. Gå båndturer sammen med tisper (hvor de ikke får leke e.l. selv i bånd) og tren lydighet sammen med tisper. Legg lydighetstreninga på et så lavt nivå at han klarer å jobbe. Det vil være frustrasjon og dårlig konsentrasjon i starten, og du må nok starte med god avstand, men han må trene på å høre og oppføre seg rundt tisper for at det skal bli bedre :)

En del av dette vil nok bli mye bedre når han bikker to/to og et halvt år, men det er ikke sånn at hormonene forsvinner da heller. Han vil alltid være hannhund. Så selv om det helt sikkert vil bli bedre når han blir skikkelig voksen, må han lære å oppføre seg rundt tisper. Dette blir fort innlærte vaner om du ikke tar tak i det/hindrer han/lære han å oppføre seg. Men det blir bedre altså. Lover :lol:

Skrevet

Takk for gode råd og kloke ord:-) Har vel innsett at jeg ikke kan ha han løs så sant vi ikke er i tjukkeste skauen, men der er vi ofte, så det er ikke synd på ham:-P Vil presisere at jeg ikke har for vane å la ham "holde på" med en hver tispe vi møter, jeg holder ham stramt i bånd, men tenker at vi kan jobbe med passeringer slik at disse kan gå litt mer smertefritt. Og blir veldig ofte møtt med "hun kan si i fra selv" og "det er jo sånn gutter er det, he he" når vi møter tisper og jeg sier at han ikke klarer å oppføre seg i møte med dem. For det rare er at mange tisper gjerne vil hilse på ham, selv om de har opplevd at han har ridd på dem før.  Håper det blir bedre ja, inntil videre får vi bare ha et superstrengt regime med null hilsing :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...