Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære voksen hund "lek som belønning?


hund og cat
 Share

Recommended Posts

Min Dachs blanding på 5 år er ikke så gira på å leke. Vi får til noe draleking og noe ball og skinneeez kasting og risting, men han blir ganske fort lei og det er ikke aktuelt å leke med forstyrrelser rundt. Vi har super kontakt og trener masse triks osv og han er ganske gira på å trene, men jeg skulle gjerne fått til å belønne med lek innimellom.... Han er lett å belønne med mat ;)

Så, er det noen som vet om en oppskrift på å lære inn leking så bra at det kan brukes som belønning? Linker til artikler eller sider om temaet mottas med takk :)

Vi har allerede begynt med tre favoritt leker som kan draes, ristes og pipes, de drar jeg fram et par ganger om dagen og har litt draleking med han. Supermorro i 30 sekunder... så jeg prøver å gi meg på 25 sekunder og legger bort leken igjenn osv.. jeg prøver også å benytte meg av gjenkomstgleden når jeg akkurat har kommet hjem for å få litt futt i leken.

Så er det håp? eller skal jeg bare glemme å komme til dit hvor det går å belønne med dralek innimellom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk bc tispa på 3år i hus. Var den eneste leken hun ville leke "løpe etter å komme tilbake med". Jeg bandt draleker i et tau å fikk henne til å jakte på det, for å trigge jakt instinktet. Jeg lot henne få tak i den ofte, å begynte å dra slik hun måtte kjempe litt før hun vant den. Etter hvert kunne jeg bare starte drakamp, men lot henne vinne 3 av 5 ganger ca for å få opp "selvtilliten" hennes. Jeg kjempa aldri lenge nok til at hun ble lei, enten måtte hun sleppe eller så vant hun. Etter hvert ble det mer og mer gøy å ha drakamp, å nå vinner hun kanskje 1 av 5 ganger, og hun blir helt bananas om hun får tilbud om drakamp, knurrer og hopper rundt :P Hun kan tillogme finne draleke selv og komme bort å knurre for å invitere til drakamp :) Nå har hun veldig mye "jakt" i seg, så det gjør det jo selvfølgelig lettere. Men jeg ville nok prøvd å få han til å "jakte" litt før han fikk tak i den, og etter det la han vinne en del, men igjen, ikke slik det ikke blir noe som helst "kamp" om leken.

Det var det som fungerte her, og har også fått til dette på en Dachs blanding, da ikke med like stort engasjemang(?) som hos Bcen :) Noe som kanskje sier seg litt selv, hehe.

Lykke til, får sikkert mange andre gode tips også som kanskje fungerer bedre på din hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...