Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler bet et barn på bussholdeplass


Mirai
 Share

Recommended Posts

Og det står i artikkelen at hunden hadde vært aggressiv mot flere, dessuten skrev jeg at det var slik jeg tolket det. Ettersom den hadde vært aggressiv mot flere, så hadde eieren mulighet til å ta hunden vekk fra situasjonen. Men det er klart, det kan jo hende hunden beit på vei vekk fra situasjonen.

Helt generelt: Det finnes en del hundeeiere som faktisk har liv, erfaring og omgivelser til å ha hunder som utagerer mot forskjellige "triggere" for en uønsket atferd. Det krever også oftest en hundeeier som alltid prioriterer kontroll og vet å håndtere situasjoner i forkant. Det er også en stor gruppe hundeeiere som overhodet ikke har hverken kunnskap eller mulighet til å ivareta en slik hund og samtidig beskytte omgivelsene. Ikke for å glemme alle de hundeeierne som ikke ønsker å jobbe med aktuell problemstilling/atferd -uavhengig av motivasjonen bak atferden hos hunden.

Jeg er helt enig med deg at hvis du har en hund så er det ditt ansvar å se til å ikke plassere en hund som har vist en eller annen form for frykt eller aggresjon (eller unoter) i visse situasjoner å ta ansvar slik som du beskriver. Dette er for meg (deg og flere til) en selvfølge, men desverre inngår ikke dette som en selvfølge for hvermansen. Mange har også uavhengig av hunden skyhøye forventninger til de, og mener at hunder SKAL takle en god del ting, og nekter å se hundens problemer med situasjonene, og imens kan problemet oftest vokse seg større.

Jeg leser deg som en person som er i stand til å ivareta en hund med visse "behov", men jeg tror desverre at flertallet faller gjennom her, sånn egentlig. Det krever langt over middel hundeinteresse for å ha "problemhund" og ha det fint i hundeholdet og samtidig ikke "forstyrre/være en fare for" omgivelsene på noe vis.

Når det kommer til saken som det linkes til så tør jeg ikke å uttale meg, for jeg vet ingenting om hunden, eierne eller saken. Uansett så er det alltid trist å høre om slike hendelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til og med minstefrøkna her skvetter jo når et fremmed barn overfaller henne bakfra. Og det har skjedd, to ganger. Hun skvetter også når noen bøyer seg over henne og brøler for morro skyld. Det har skjedd mange ganger. De tør fordi hun er liten, men det er sikkert en del barn som ikke skiller på størrelse. Jeg passer alltid på og har henne i noenlunde kort bånd på plasser hvor slikt kan se (fordi hun lett blir tråkket på), men barna får det til. Min gjør ikke en flue for tred, men jeg ser for meg at mange snille og vanligvis trygge hunder kunne gått i forsvar i en slik situasjon.

Så det er ikke godt å vite hvem an skal klandre når man ikke var der.

Sikter du til noen spesiell, eller? HÆ? HÆ? HÆ? :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt generelt: Det finnes en del hundeeiere som faktisk har liv, erfaring og omgivelser til å ha hunder som utagerer mot forskjellige "triggere" for en uønsket atferd. Det krever også oftest en hundeeier som alltid prioriterer kontroll og vet å håndtere situasjoner i forkant. Det er også en stor gruppe hundeeiere som overhodet ikke har hverken kunnskap eller mulighet til å ivareta en slik hund og samtidig beskytte omgivelsene. Ikke for å glemme alle de hundeeierne som ikke ønsker å jobbe med aktuell problemstilling/atferd -uavhengig av motivasjonen bak atferden hos hunden.

Jeg er helt enig med deg at hvis du har en hund så er det ditt ansvar å se til å ikke plassere en hund som har vist en eller annen form for frykt eller aggresjon (eller unoter) i visse situasjoner å ta ansvar slik som du beskriver. Dette er for meg (deg og flere til) en selvfølge, men desverre inngår ikke dette som en selvfølge for hvermansen. Mange har også uavhengig av hunden skyhøye forventninger til de, og mener at hunder SKAL takle en god del ting, og nekter å se hundens problemer med situasjonene, og imens kan problemet oftest vokse seg større.

Jeg leser deg som en person som er i stand til å ivareta en hund med visse "behov", men jeg tror desverre at flertallet faller gjennom her, sånn egentlig. Det krever langt over middel hundeinteresse for å ha "problemhund" og ha det fint i hundeholdet og samtidig ikke "forstyrre/være en fare for" omgivelsene på noe vis.

Når det kommer til saken som det linkes til så tør jeg ikke å uttale meg, for jeg vet ingenting om hunden, eierne eller saken. Uansett så er det alltid trist å høre om slike hendelser.

Når jeg har levd med oppførselen hans såpass lenge som jeg har gjort (begynte da han var ca halvannet) så har jeg heldigvis lært meg hvordan jeg løser ting best mulig, og unngår situasjoner som trigger han. Jeg tenker veldig nøye igjennom ting før jeg tar han med meg steder, og det krever veldig mye fra meg. Nå vet vi hvordan han er, og det er helt OK for oss, for han MÅ ikke leke med andre hannhunder, forholde seg til fremmede mennesker på trange steder, eller hilse på fremmede barn. Det er ikke et behov vi har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...