Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke før mamma kommer!


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

Blondie er fryktaggressiv, og driver med knurring og bølling når vi går forbi andre hunder. Om jeg stikker andre veien, så snur hun på flekken, begynner å sutre og løper mot meg. Hun hadde aldri turt den knurringen og bøllingen om hun var alene, hun gjør det kun fordi hun tror hun har flokken i ryggen på seg. De gangene det har tatt en stund før hun har fått med seg at vi er borte, er veldig morsomme å se på :lol: Hun står der tøff og barsk, snur seg litt bare for å sjekke at vi fremdeles er med henne, den andre hunden er få meter i fra henne, også finner hun ut at vi ikke er der lengre. Wooops, veive med det hvite flagget og stikke til h*lvette vekk derfra :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg kom borte at det du skrev så tenkte at jeg burde si noe. Det høres ut av du har to finne hund som har en bra forhold med hverandre og med deg men jeg er "venninne" til en Basenji hund. Han har byttet mange men aldri meg. Jeg forstår at det er ikke lett å ha to hunder samtidig men det er ikke bra av en hund prøver å bitte sin eier uansett situasjonen (tror jeg) fordi basenjie gjør det når de er nervøse, føler seg truet eller føler at de er over i herarkiet. Jeg ville anbefale deg å finne hva er det som gjør at de reagerer slik og råde deg med en hundetrener. Du er leder i huset så de skal følge deg og respektere deg over alt, det er du som sette reglene for dem. Du er den sterkeste og høgere opp i herarkiet samtidig som Basenji trenger positiv opplæring. Lykke til :-)

Eneste grunnen til at jeg blir bitt, er fordi jeg stapper fingra inni mellom når hundene slåss. De biter ikke etter meg i noen situasjoner, men dersom de er på vei til å bite en av den andre hunden og hånda mi kommer i mellom, så er det klart jeg blir truffet. De gir seg med en gang de kjenner at de har truffet meg istede for hund. Takk for vellment råd, men totalt unødvendig. :)

Det er vell snakk om unge hunder som har noe uenigheter. Tror nok ikke basensji mener og bite eier når eier går i mellom.

Yep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie er fryktaggressiv, og driver med knurring og bølling når vi går forbi andre hunder. Om jeg stikker andre veien, så snur hun på flekken, begynner å sutre og løper mot meg. Hun hadde aldri turt den knurringen og bøllingen om hun var alene, hun gjør det kun fordi hun tror hun har flokken i ryggen på seg. De gangene det har tatt en stund før hun har fått med seg at vi er borte, er veldig morsomme å se på :lol: Hun står der tøff og barsk, snur seg litt bare for å sjekke at vi fremdeles er med henne, den andre hunden er få meter i fra henne, også finner hun ut at vi ikke er der lengre. Wooops, veive med det hvite flagget og stikke til h*lvette vekk derfra :lol:

Noen hunder fikser ikke sånt. Det hadde ikke vært gøy om hun hadde møtt på Fibi :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder fikser ikke sånt. Det hadde ikke vært gøy om hun hadde møtt på Fibi :icon_redface:

Hehe, som oftest så møter vi jo hunder i bånd når hun er slik, og da er den andre hunden i bånd også. Forhåpentligvis. Jeg tar min hund i bånd når vi møter andre hunder fordi hun er slik, og jeg håper andre som har hunder som kan reagere som Fibi, tar sine i bånd :) Og da er det ikke stort mer enn brøling som kan skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, som oftest så møter vi jo hunder i bånd når hun er slik, og da er den andre hunden i bånd også. Forhåpentligvis. Jeg tar min hund i bånd når vi møter andre hunder fordi hun er slik, og jeg håper andre som har hunder som kan reagere som Fibi, tar sine i bånd :) Og da er det ikke stort mer enn brøling som kan skje.

Fibi går alltid i bånd. Ja, untatt i skogen innimellom. Men i skogen er alle venner. Det har hun bestemt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar også Santo i bånd hvis vi møter andre, i og med at han er litt dust innimellom (han har faktisk blitt mye bedre, altså :D). Nå må han ikke kjefte på alle hannhundene vi møter, og ofte så er det andre som kjefter på han først. På avstand altså, han får aldri hilse på fremmede hannhunder. Før var det alltid han som begynte å bråke. Kanskje han begynner å bli voksen! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...