Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjære vesle Knott. Da jeg fikk deg i April 2007 var du en liten klump av pels, tenner og lyd. Navnet Knott ble bestemt på forhånd, du skulle kalles opp etter godteriet knott - men det viste seg at insektet var en minst like god beskrivelse. Ingen kunne være i nærheten av deg uten å bli bitt til blods med skarpe små valpetenner. Lyd hadde du også mer enn nok av. Jeg husker jeg pleide å sitte med ørepropper inne for å ikke bli sprø, og du var nær på å bli kastet ut av bilen til Carina en gang vi skulle på leketreff med Cane og deg. Men du var også en herlig, tøff og modig liten valp, og selv om du ga meg noen grå hår ble det også mange stunder med latter og glede.

200307-02r.jpg

Du vokse til, og vi var mye sammen med Carina og Cane fremdeles. Dere to gikk så bra sammen (selv om du nok tynte han litt innimellom), og det var alltid herlig å komme tilbake fra turene med slitne valper!

Nyttbilde1.jpg

Etterhvert ble du voksen - og den helt spesielle personligheten din kom tydelig frem. Det var gjerne de som vanligvis ikke likte hunder spesielt godt som falt for deg. Min beste venninne og room mate beskrev deg som "halvt katt, halvt menneske og halvt romvesen" - for det var alltid en halvdel for mye. Snillere og tryggere enn noen hund jeg har kjent, alt kunne man gjøre med deg uten at du så mye som lettet på overleppen.

IMG_0005_edited.jpg

Min aller beste venn, mitt firbeinte pelsbarn - det ble du. Alltid favoritten i flokken, og med et helt spesielt bånd til meg. Vi visste hva hverandre tenkte, og all ugang ble sett med blide øyne på - bare fordi du var du!

Knott13lite.jpg

540_Knott_lite.jpg

Zima kom, og dere ble gode venner - perlevenner faktisk! Dere hadde mye glede i hverandre, og jeg hadde mye glede av å ha to. Men du forble nok alltid favoritten, jeg innrømmer det. Du var så mye mer enn "bare en hund", Knott.

385Knott_Zima_lite.jpg

318_Knott_lite.jpg

Så - i høst - begynte du for alvor å forandre deg. Det var lenge siden du kunne slippes sammen med andre hunder, du ville ikke ha de nær deg, og jeg burde nok egentlig skjønt tegningen da. Men det er så mange tisper som blir hurpete, og du var så grei med Zima fremdeles, så jeg lukket øynene og avskrev det som purke-oppførsel og tull. Dessverre utartet det seg, og for knappe to måneder siden begynte du å angripe Zima. Jeg prøvde alt. Jeg kjeftet, jeg tok deg, jeg prøvde å roe deg, jeg holdt dere adskilt - men den eneste gangen du var virkelig avslappet var da du var her alene. Du begynte også å gå med halen mellom beina, du trivdes ikke med situasjonen du heller. Til slutt ble avgjørelsen tatt sammen med veterinær. Du hadde vondt i ryggen - veldig vondt - og selv om du ikke fikk noen konkret diagnose var det fra veterinær sin side tydelig at skaden din kanskje ikke kunne fikses med operasjon. Jeg vet ikke om jeg ville latt deg gå gjennom en operasjon heller vennen min, ikke når det var så mye annet som var usikkert. Du sovnet rolig og fint inn på fanget mitt den 13. Desember. Jeg holdt deg helt til du var ordentlig borte, og kysset deg på pannen - på kosestedet mitt mellom øynene dine vet du. Jeg håper jeg tok den riktige avgjørelsen, og håper du kan tilgi meg om jeg ikke gjorde det. Det er verst for meg - som må være igjen uten deg.

Fine vakre Knott. Jeg håper du har det bedre nå, at du ikke har vondt lenger. Jeg skal huske alle de gode minnene - for de er det mange av. Men det mangler en fryktelig stor bit av livet mitt og hjertet mitt nå.

IMG_0414.jpg

Oktober2011021600x800.jpg

Glad i deg for bestandig :heart:

redigert.jpg

  • Like 9
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...