Separasjonsangst? Hjemme-alene-trening.

[ida]

... altså har vi begge noe å komme med i denne diskusjonen

Yin og Yang

[marjea]

Vet du at han bråker når du er alene? Jeg har en ridgeback på 1,5, og han lager et spetakkel uten like når vi går, spesielt om vi har den andre hunden med oss. Men han slutter så snart han ikke tror vi hører ham lengre, og slapper av til vi kommer hjem igjen. (busted!)

Hvor lenge han ville holdt på vet jeg rett og slett ikke, for etter kun syv minutter kom naboer fra to etasjer over og klaget. Så om han ville roet seg etter 10 minutter, eller flere timer, vet jeg ikke. Dette var altså en formiddag, og jeg fikk vel grei beskjed om at den type trening ikke var velkommen i borettslaget..

Hva med å lage en CD (eller noe lignende) med hverdagslige lyder og ha på i stua mens han er på soverommet?

Det var en god idé! Men vil han gjennomskue det tro.?

... altså har vi begge noe å komme med i denne diskusjonen

Jeg ser at dere har litt ulike ståsteder, og det er bare fint for meg å se saken fra flere sider. Så jeg er helt enig i at begge har noe å noe komme med, og tusen takk for det!

Jeg har lest en del om hypertilknytning, og det er selvfølgelig ikke noe jeg ønsker. Han hadde tendenser til det i starten, men det er jo helt naturlig - når alt er ukjent. Jeg merker derimot stor forskjell bare på disse få ukene, og det er det som gjør at jeg har stor tro på at dette skal fungere.

Bli en mester på å bryte alle hundens forventninger om når du skal dra.

- Og den ultimate "løsning": en trygg hund den kan være i samme rom med.

Benedicte; En hund til er dessverre uaktuelt, men hjertelig takk for andre konkrete, og ikke minst gjennomførbare, tips. Når det gjelder å snakke til ham når han piper så har jeg til nå unngått det, men heller bare latt han forstå at jeg er hjemme - men ikke kommet inn på rommet med en gang. Hvis han vil følge etter meg til badet eller andre steder så ber jeg ham bestemt om å gå tilbake til plassen sin, og roser når han legger seg ned rolig. Ber ham om å bli, og belønner hvis han ligger der like rolig når jeg kommer tilbake (noe som faktisk kan skje).

Å ha ham med i bilen går dessverre ikke, både fordi han er urolig i bilen - og fordi et åpent parkeringshus på nattestid ikke akkurat er et sted for en hund..

Har låst meg helt fast på ideen om at jo mindre plass, jo tryggere er det for hunden, men skal absolutt forsøke å la ham være på badet eller fritt i leiligheten, og se om han takler det bedre.

Webcamera ja, at ikke jeg har tenkt på det! Har forhørt meg om babycallere osv, men en sånn løsning høres absolutt lurt ut. Vet du om den funksjonen med å kunne snakke til hunden er "standard" til alle kameraer?

[kasaan66]

Jeg har samme problemet med min hund,har hatt henne i en mnd. Hun er ei greyhoundtispe på 4 år.

Har hvert hjemme med henne hele tiden fram til nå,men fått meg jobb fram til nyttår som er fra 7-14 hver ukedag.

Hun tisser og bæsjer inne, hiver puter i soffan ned på golvet og tygger på ting. I går tygde hun istykker minipcn min. Da var kjæresten min ute i 3 kvarter! Nå er han bortreist til over nyttår,og veit ikke hva jeg skal gjøre..

Hun er hyperaktiv når jeg kommer hjem,og spinner rundt som en gærning og veit ikke hvor hun skal gjøre av seg. Jeg snakker veldig rolig til henne og sier roolig,og stryker henne langsomt. Når jeg ber henne legge seg på plassen,peser hun-nærmere hyperventilerer. Hun legger seg til å sove når jeg kommer hjem,og virker ikke som hun har slappet av når jeg kommer hjem. Jeg duller ikke med henne når jeg går,sier ikke ifra heller - jeg bare går.. Hun har hvert vant til å være med 2 andre hunder fra før,og de har hvert en del aleine.

Hun er veldig skvetten og nærvøs. Om hun kommer borti noe med rumpa,skvetter hun til og det blir et kjempeleven!

Hun tråkker tisset sitt utover,og regner med hun hopper i soffan etterpå,noe hun ikke får lov til. Ikke så hygenisk kanskje..

Håper på at dette går seg til etterhvert,og har ikke så mye valg heller.. Men er ikke gøy å vite at hun ikke har det bra når jeg er borte.

Et tips faktisk! - "ødeleggelsene" igår var værre på 3 kvarter enn de var idag på 8 timer. Idag hadde jeg på tven når jeg gikk.. mener hundeviskeren hadde gitt det tipset en gang,da følte hunden at han ikke var så veldig aleine..

Kanskje du kan prøve det? Tv eller radio?

[marjea]

Oioioi, høres ut som dere har nok å jobbe med ja.. Ikke kjekt å høre om andre som har det sånn!

Heldigvis har jeg ikke like store problemer her, han verken ødelegger eller gjør fra seg, men har det likevel ikke bra. Gikk over fra å ha på radio til å heller ha på TVen, det virker som han finner det mer betryggende, sikkert fordi det er mer vanlig når jeg er hjemme (busted..).

Har du prøvd å ha henne på et mindre område? Noen hunder blir roligere av å ha mindre plass å passe på (da blir det jo også mindre plass/færre ting å ødelegge). Vet du om hun spiser godbiter e.l. når dere er borte? Hvis hun gjør det så kunne du kanskje forsøkt å gi henne noe hun må jobbe med en stund, som en fryst kong stappfull av godsaker. Eller gjemme bittesmå godbiter her og der, så hun må bruke hodet og snuse rundt for å lete etter dem, sånn at hun forhåpentligvis forbinder alenetiden med noe spennende.

Her i huset fungerer dessverre ikke noe av dette, for han rører ikke noe som helst hvis han ikke vet at jeg er i nærheten, men med familiens hund fungerte dette veldig bra.

Som nevnt så har jeg hatt min på kennel, men prøver å finne privatpersoner som driver med hundepass i hjemmet sitt. Har kontakt med et par stykker, men det er mye som skal klaffe for at det skal fungere dessverre.

Er det noe dere kunne forsøkt? Vet ikke hvordan det er i Nordland, men her i Oslo/Akershus-området er det stadig flere som driver med hundelufting og hundepass på dagtid, enten de er registrert som firma eller kun som privatpersoner. Jeg la ut annonse på dyrenett.no, og har faktisk fått flere tilbakemeldinger enn jeg hadde trodd.

Det er iallefall verdt et forsøk

[Castella]

Jeg har selv en tispe med genetisk sepreasjonsangst..genetisk fordi hele kullet lider av det samme

Det er viktig å skille mellom "vil ikke være hjemme" og seperasjonsangst..seperasjonsangst kan ikke oppstå om ikke hunden allerede er disponibel for det..

Jeg har hatt min hund i 1.5 år fra hun var valp, jeg hadde 10 uker hjemme med henne da hun var valp og trente sikkelig etter boka, men det fungerte bare ikke.... jeg begynnte å ane fare på fare etter mange uker med jobbing, og ingen forbedring...skolestart nærmet seg og jeg var desperat.... Hun fikk panikk da jeg dro, vi snakker oppkast, diare, skum ut av munn...så jeg valgte å sette henne i bur...et stort et.... i buret ble hun passiv, hun bare lå og stirret frem for seg, nektet å spise eller drikke...det var grusomt! heldigvis var jeg ikke mye borte fra henne første året.... jeg droppet masse forelesninger, sluttet å være med venner og trene for å komme RETT hjem fort som mulig!

Så i sommer bestemte jeg meg for at dette ikke kunne fortsette.... for hundens skyld... jeg kjøpte inn alle DAP produktene og tok med 4 mnd fri! jeg filmet henne med web kamera og begynnte alene treningen på nytt.... Men det funket ikke.... så da skrev jeg annonse om omplasssering, til noen hjemmeværende mennesker...men fikk meg ikke til å legge den ut, fordi jeg elsker denne hunden såååå høyt...

Så etter å ha pratet med adferdskonsulenter og veterinær fikk jeg skrevet ut medikamentet Clomicalm, det er antidepressiva til hund.... det skal brukes sammen med et treningsopplegg! medisinen begynnte å fungere etter 3 uker.... også trappet jeg gradevis ned...nå 6 mnd senere, ligger hunden og snorker i sofaen når jeg er borte...

Poenget mitt er: Hvis du har forsøkt alt annet, og er nær å gi opp..snakk med veterinæren om Clomicalm, det er bedre enn enda en omplassering eller avlivning!

[marjea]

Jeg har selv en tispe med genetisk sepreasjonsangst..genetisk fordi hele kullet lider av det samme

[...]

Så etter å ha pratet med adferdskonsulenter og veterinær fikk jeg skrevet ut medikamentet Clomicalm, det er antidepressiva til hund.... det skal brukes sammen med et treningsopplegg! medisinen begynnte å fungere etter 3 uker.... også trappet jeg gradevis ned...nå 6 mnd senere, ligger hunden og snorker i sofaen når jeg er borte...

Poenget mitt er: Hvis du har forsøkt alt annet, og er nær å gi opp..snakk med veterinæren om Clomicalm, det er bedre enn enda en omplassering eller avlivning!

Takk for innspill! Jeg er i utgangspunktet imot medisinering, og vil prøve ut "alt" annet før jeg evt. prøver ut Clomicalm. Men jeg har hørt at veldig mange har god effekt av det, så om jeg ikke ser spesiell fremgang på en stund fremover så er det absolutt noe jeg vil diskutere med veterinæren.

Jeg har oppfølging av en veldig flink hundetrener, så vil tro at også hun vil foreslå det dersom vi ikke kommer noen vei med treninga sånn som vi holder på nå.

Bruker både DAP-halsbåndet og diffuseren, så om det er det eller treningen som har gjort ham roligere her hjemme til nå vet jeg naturligvis ikke, men fremgang er det uansett (heldigvis!).

Og bare for å ha sagt det; omplassering eller avlivning er ikke engang noen alternativer

[Castella]

Takk for innspill! Jeg er i utgangspunktet imot medisinering, og vil prøve ut "alt" annet før jeg evt. prøver ut Clomicalm. Men jeg har hørt at veldig mange har god effekt av det, så om jeg ikke ser spesiell fremgang på en stund fremover så er det absolutt noe jeg vil diskutere med veterinæren.

Jeg har oppfølging av en veldig flink hundetrener, så vil tro at også hun vil foreslå det dersom vi ikke kommer noen vei med treninga sånn som vi holder på nå.

Bruker både DAP-halsbåndet og diffuseren, så om det er det eller treningen som har gjort ham roligere her hjemme til nå vet jeg naturligvis ikke, men fremgang er det uansett (heldigvis!).

Og bare for å ha sagt det; omplassering eller avlivning er ikke engang noen alternativer

Det var godt å høre Du har ivertfall hatt fremgang! det er jo supert..da er det sannsynlig at din hunds alene hjemme frykt kommer av sin trøblete bakgrunn og ikke ligger latent psykisk sånn som hos min, for her var det ingen fremgang selv etter 1 år med jobbing og adferdskonsultenter osv...

Jeg er også svært skeptisk til medisinering og forhørte meg nøye med veterinær om bivirkninger og ettervirkninger osv... og det var det ikke.... også var jeg helt desperat, for her hjalp ingen ting.... og de pillene har gjort at lillemor har et MYE bedre liv, så det var definitivt verdt det! Det får hunden til å skjønne at det ikke er så farlig å være alene, og når man har kommet over kneika så går det av seg selv.

Masse lykke til ) hunden din er utrolig heldig som endelig kom til et godt hjem

[Evelzz]

Jeg har på ingen måte nok kompetanse eller peiling til å gi noen som helst form for tips her - men må si hunden er utrolig heldig som havnet hos en som virkelig VIL få dette til og hjelpe ham

- Har du smarttelefon, Ipad eller bærbar? Det er veldig lett (og billig) å fikse et webcam med mikrofon i rommet som du kan følge med på live fra internett. Da kan du snakke til hunden og late som at du er der, selv om du ikke er det. Det er veldig effektivt fordi hunden aldri tror at den er alene.

(oi, den skulle ikke se sinna ut ) Hvordan kan man få en sånn live-streaming egentlig? Har vurdert det selv, for å ha litt kontroll på Euro når jeg ikke er hjemme (JEG har seperasjonsangst!). Noe spesielt kamera man bør bruke, eller bare vanlig webcam?

[Farytail]

Har selv hatt en hund som hadde sterk seperasjons angst, for han så hjalp det ikke å ha selskap med andre hunder.. han har faktisk aldri vært alene hund, han er utrolig avhengig av meg.

Det som hjalp tilslutt med han, var å slite han fysisk og mentalt før jeg skulle på jobb. En times sykkel tur, eller en god skogstur var tingen, også satte jeg på radioen.

Så en veldig endring på min i 3 -4 års alderen, nå er han snart 5 og har blitt myyye bedre - , om det er noen trøst. Dere finner helt sikkert en løsning på dette, når dere har kommet så langt på så kort tid, det tar bare litt lengre tid når man har overtatt en "voksen" hund med litt bagasje stakkars.. Og Hannhunder er gjerne ikke helt voksne før rundt 3-4 års alder.

[marjea]

[...]

Jeg er også svært skeptisk til medisinering og forhørte meg nøye med veterinær om bivirkninger og ettervirkninger osv... og det var det ikke.... også var jeg helt desperat, for her hjalp ingen ting.... og de pillene har gjort at lillemor har et MYE bedre liv, så det var definitivt verdt det! Det får hunden til å skjønne at det ikke er så farlig å være alene, og når man har kommet over kneika så går det av seg selv.

Masse lykke til ) hunden din er utrolig heldig som endelig kom til et godt hjem

Jeg forstår godt at du var desperat, for det er en veldig fortvilende situasjon hvor verken hunden eller eieren har det noe godt.. Og veldig fint å høre at lillemor har det mye bedre! Det er jo det de fortjener, disse flotte firbeinte som ikke vet hvordan de skal fortelle oss hvordan de har det!

Jeg har på ingen måte nok kompetanse eller peiling til å gi noen som helst form for tips her - men må si hunden er utrolig heldig som havnet hos en som virkelig VIL få dette til og hjelpe ham

(oi, den skulle ikke se sinna ut ) Hvordan kan man få en sånn live-streaming egentlig? Har vurdert det selv, for å ha litt kontroll på Euro når jeg ikke er hjemme (JEG har seperasjonsangst!). Noe spesielt kamera man bør bruke, eller bare vanlig webcam?

Tusen takk!

Og jeg lurer forøvrig på det samme.. Ville gjerne prøvd ut live-streaming, kan jo hende det hadde funka helt supert! (Kan liksom se for meg at pasienter og pårørende på sykehuset ser at jeg sitter og snakker til hunden som skal være alene hjemme for første gang..)

Det som hjalp tilslutt med han, var å slite han fysisk og mentalt før jeg skulle på jobb. En times sykkel tur, eller en god skogstur var tingen, også satte jeg på radioen.

Så en veldig endring på min i 3 -4 års alderen, nå er han snart 5 og har blitt myyye bedre - , om det er noen trøst. Dere finner helt sikkert en løsning på dette, når dere har kommet så langt på så kort tid, det tar bare litt lengre tid når man har overtatt en "voksen" hund med litt bagasje stakkars.. Og Hannhunder er gjerne ikke helt voksne før rundt 3-4 års alder.

Skal ikke se bort ifra at han endrer seg naturlig etterhvert han her og, men håper jo at han kan være hjemme alene før han blir 3-4-5 år;) Han er bare to år ennå, men det jeg synes er litt merkelig er at han er totalt avslappet når vi er inne. Ikke en muskel er anspent, og han kan sove i timesvis (forutsatt at jeg holder meg nogenlunde i ro, og ikke springer rundt her som en annen idiot). Han maser ikke om å leke, og hvis han skulle finne på å reise seg så er det stort sett bare for å strekke på kroppen - og benytte anledningen til å snike til seg litt kos

Forsøker også å slite ut han her, men han krever mye - og spesielt hjernetrimmen synes jeg er utfordrende! Litt OT, men har dere noen ekstra gode forslag til hjernetrim som kan slå han litt ut? Gjerne både ute- og inneaktiviteter. Ser at det finnes en hel jungel av diverse mental-leker rundt forbi, men vanskelig å vite hva som er bra og ikke synes jeg. Mulig det er en egen tråd allerede på dette.? Får vel søke litt rundt "i morgen tidlig", altså i kveld..

[marjea]

Jeg drar opp denne tråden igjen jeg, i håp om litt hjelp til å komme videre..

Alene-trening har stått på programmet konstant siden han kom hit for et snaut halvår siden, og for noen uker siden ble det feiret med vin da han var rolig i 15 minutter selv om han så meg gå ut døra og nedover gata

Men så, helt ut av det blå, har det snudd helt! Nå starter han å pipe-ule-bjeffe etter bare noen minutter, og prøver febrilsk å komme seg ut døra idet jeg vrir nøkkelen om. Jeg klarer ikke å se hva som har gjort denne endringen, jeg har ikke forlatt ham annet enn i treningssituasjoner - og da ikke mer enn de 15 minuttene som vi var kommet til. Inne er han gått tilbake til å være vanvittig diltete, og piper og styrer når jeg lukker dører etter meg i leiligheten.

Jeg føler meg rett og slett litt motløs, og alle tips mottas med stor takknemlighet. Var egentlig fast bestemt på å unngå medikamenter, men tida er kanskje inne for å ta turen til veterinæren? Instinktivt tenkte jeg på Clomicalm, for det er det eneste jeg har hørt om, men ble tipset om Valerina natt/forte av en kollega. Kan det fungere? Det er jo et naturlegemiddel, men beregnet på mennesker, og jeg bør vel kontakte veterinær uansett når jeg starter med noe sånt? Men om noen har erfaringer med noe av dette (eller andre ting!), positivt eller negativt, så vil jeg veldig gjerne vite om det..

- før jeg blir helt koko!