Gå til innhold
Hundesonen.no

Skremmer livet av oss om natten...


SAGA
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier, så skremmer dyret livet av oss om natta innimellom. Saken er slik:

Bikkjedyret ligger i bur på enten vårt eller minstens soverom om natta. Hadde egentlig tenkt at han skulle få gå løs om natten nå som han begynner å bli voksen, men han styrter inn etter kveldstissen, ramler opp trappa og inn i buret, fullstendig ellevill, så han har nå blitt liggende der siden det ser ut til at han stortrives;-).

Greia er den at om en av oss, dvs gubben, eldstemann eller jeg, kommer hjem etter at alle har lagt seg, starter et sabla leven. Resten av husholdningen sitter jo stive i sengene sine etter å ha blitt vekt av levenet. Har prøvd å ha ham løs, men da bråker han ihvertfall. Det gjør han på dagtid også så fort det kommer noen eller det ringer på. men da er vi i det minste våkne. Har da tenkt at han har for mye å passe på og har prøvd å avgrense området hans, men like ****** bråker han. Har prøvd bur i stua, men det var heller ingen god løsning. Han var rolig om natta før, selv om en av oss kom ramlende hjem sent. Men nå er det slutt på den freden også.

Noen som har forslag til hva jeg kan prøve? Er heldigvis ikke ofte det kommer noen slengende etter "stengetid", men hadde vært deilig å kunne gjort det uten at den som kommer skal få verdens dårligste samvittighet for at resten av husholdningen sitter stive i sengene klokka 3 om natta. Det blir jo nesten sånn at man ikke tør å sovne før alle er inne, fordi det er så utrolig ubehagelig å bli vekket av bikkjeglammet.

Er selvfølgelig fint å ha vakthund, men tidligere hunder har da kjent oss igjen på mils avstand p.g.a vi er kjente. Det går vel på lukt, bevegelser etc. Jeg skjønner ikke helt dette. Hjelp, anyone??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøve å ignorere hunden i alle situasjoner der dere kommer hjem og inn døren. Dere kan også gå inn og fortelle hunden at det ikke er lov å være overivrig, bjeffe, eller noen ting som helst når dere kommer hjem og dette på alle tider av døgnet. Ikke la hunden styre på når dere kommer og ikke gi han oppmerksomhet i det hele tatt før han er helt rolig. Det samme på natten. Gjerne prøv å øve på dette noen ganger som om det skulle være midt på natten. :)

Det var det eneste jeg hadde å komme med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...