Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Endelig har sambo og jeg tatt utfordringen forran oss: kloklipping.

Siden Tyson var ganske ung har vi slitt med å få "lov" til å klippe klørne hans.

Tidligere var jeg elendig til å klippe klør. Jeg kunne ikke se hvor nerven gikk mens mine egne nerver var på utsiden av huden min hver gang kloklipping stod på oppgavelisten. Jeg var livredd for å klippe feil, og klippe feil gjorde jeg.

Tidligere har kloklipping foregått hos veterinær. Der han legges i søvn før de klipper klørne hans.

Etter å ha lest litt, og pratet med flere veterinærer fikk jeg vite at visse hunderaser, deriblandt staffordshire bull terriere, kunne være litt vanskelige til å legge i søvn fordi de har en tendens til å kjempe imot middelet, så det tar lengre tid og ofte en litt sterkere dose. Dette synes jeg høres veldig risky ut, så jeg bestemte meg for å ta saken mellom egne labber og rett og slett lære meg å klippe klør på en rask, sikker og effektiv måte. Jeg risikerer ikke livet hans for en kloklipp!

Så da var dagen kommet for at vi skulle prøve dette selv for første gang på kanskje to og et halvt år.

Sambo holder hunden, for gjett om Tyson ble rasende! Forståelig nok. Det ble et sabla brøl gjennom hele kloklippingen. Jeg bøyer poten bakover slik man steller hovene på hester, slik at han ikke skal se hva jeg holder på med. Klo etter klo ble klippet og ikke en dråpe blod ble spilt. Masse ros, skinkebiter og litt småpauser innimellom. Etterpå var alt i orden og vi tok oss en god, lang tur.

Fire uker senere var vi i gang igjen. For bare noen dager siden skulle vi igjen klippe litt på klørne.

Dette gikk jo kjempeflott! Hunden kjeftet ikke noe nevneverdig og jeg fikk klippe i fred og ro. Klippeklipp også var vi ferdige :)

Hva lærte jeg: 1. Les og se demonstrasjoner på nett.

2. Gå inn for å gjøre det, ta med en hjelper, tålmodighet og masse godbiter

3. Klipp en klo om gangen og ros masse mellom hver klo som klippes.

4. Nøl minst mulig! Jo mer man nøler, jo mer nervøs blir hunden.

5. Bøyer jeg foten hans bakover, ser ikke hunden hva jeg driver med og han blir mer avslappet

  • Like 2
Skrevet

Så flott at dere har fått det til på egenhånd.

Stress å måtte dope ned hunden for sånne ting.

Men det er mange som gjør det.

Hver gang jeg sitter på venterommet hos veterinæren, kommer det hunder inn for kloklipp.

Så det er tydeligvis mange som sliter.

Med 4 hunder i hus, så sier det seg selv at kloklipp hos veterinær ville blitt ganske så kostbart.

Så dette er en ting jeg har gjort selv fra dag 1, men hjelp av samboer i perioder.

Hampus synes bakbein er helt ok, men liker ikke forbeina sååå godt.

Dog sitter han på fanget, som en baby, og godtar dritten. :D

Linus synes det er ok når jeg har henta han, men kommer ikke selv når jeg holder på.

Han legger seg i gangen, og ligger der til han blir henta...haha... Shibaslask.

Gåttfred har tatt dette med en enorm ro fra dag en.

Han sover i armene mine mens jeg klipper, faktisk er kloklipp en ekstra kosestund på mamsens arm.

Dina derimot, hun synes IKKE dette er gøy.

Heldigvis er hun ei lita snuppe på 9 kg, mens bestemor er myyyye større... :w00t:

Så jeg tvinger gjennom kloklippen hver onsdag, med masse kos og stor belønning etterpå.

Dina kan godt både sprelle og sparke, men det bryr meg ikke.

Dette er en ting hundene ikke trenger å like, bare godta.

Skrevet

Gratulerer med en god start på kloklippingstilvenningen!

Fra nå av går det bare bedre og bedre, skal du se. Og vær hele tiden klar over at HVIS du klipper litt feil, så det kommer blod - IKKE slutt! Klipp i hvertfall en eller to klør til mens du vel er igang, før du tar hånd om blodsølet..

Veldig ofte når man har klippet for langt (så det pipler litt blod) har ikke hunden engang kjent det. Og hvis man bare fortsetter som vanlig har det ingen betydning for neste gangs sesjon.

Og jeg kan ikke understreke det nok til folk som leser disse diskusjonene, og ennå ikke har turt å prøve på egen hund - begynn så tidlig som mulig med kun tilvenning av at du tar på føttene til hunden, klør litt mellom tærne, tar på neglene, og venner den til den type håndtering fra dag EN.

Ha godt lys når du skal begynne (gjerne sollys), SE på klørne - endel hunder har litt tynnere/spissere del av neglen utenfor nerven. Hvis hunden har veldig kraftige klør (så de fliser eller man må klemme veldig hardt med tangen) er det enklere hvis man passer på mens hunden er litt fuktig på bena (etter en tur, f.eks.), eller at man helt enkelt lar hunden stå i badekaret med 4-5 cm vann i noen minutter før man klipper.

Sørg for å ha en skarp klotang - så den skjærer, ikke "skviser" neglene.

Jeg synes det enkleste er å la hunden ligge (med føttene mot meg) på et bord mens man holder på. Greit nok på beardisene mine som er vant til det fra pelsstellet, men også lille bostonfrøken må innfinne seg med å ligge på trimmebordet/kjøkkenbordet når dette gjøres. JEG synes man har best kontroll da, og minst sjanse for at hunden plutselig "spretter" avgårde.

Og så når man holder foten - ta et godt tak i hele foten, ikke bare hold fast i tærne (jeg tror det er litt vondt...) - strekk ut benet, så HVIS hunden skvetter til så trekker den foten VEKK fra negltangen - ikke sparker INN i den.

Rolig, selvbehersket og sørg for å være i kontroll hele tiden, så går det der så bra så!

Susanne

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...