Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Endelig har sambo og jeg tatt utfordringen forran oss: kloklipping.

Siden Tyson var ganske ung har vi slitt med å få "lov" til å klippe klørne hans.

Tidligere var jeg elendig til å klippe klør. Jeg kunne ikke se hvor nerven gikk mens mine egne nerver var på utsiden av huden min hver gang kloklipping stod på oppgavelisten. Jeg var livredd for å klippe feil, og klippe feil gjorde jeg.

Tidligere har kloklipping foregått hos veterinær. Der han legges i søvn før de klipper klørne hans.

Etter å ha lest litt, og pratet med flere veterinærer fikk jeg vite at visse hunderaser, deriblandt staffordshire bull terriere, kunne være litt vanskelige til å legge i søvn fordi de har en tendens til å kjempe imot middelet, så det tar lengre tid og ofte en litt sterkere dose. Dette synes jeg høres veldig risky ut, så jeg bestemte meg for å ta saken mellom egne labber og rett og slett lære meg å klippe klør på en rask, sikker og effektiv måte. Jeg risikerer ikke livet hans for en kloklipp!

Så da var dagen kommet for at vi skulle prøve dette selv for første gang på kanskje to og et halvt år.

Sambo holder hunden, for gjett om Tyson ble rasende! Forståelig nok. Det ble et sabla brøl gjennom hele kloklippingen. Jeg bøyer poten bakover slik man steller hovene på hester, slik at han ikke skal se hva jeg holder på med. Klo etter klo ble klippet og ikke en dråpe blod ble spilt. Masse ros, skinkebiter og litt småpauser innimellom. Etterpå var alt i orden og vi tok oss en god, lang tur.

Fire uker senere var vi i gang igjen. For bare noen dager siden skulle vi igjen klippe litt på klørne.

Dette gikk jo kjempeflott! Hunden kjeftet ikke noe nevneverdig og jeg fikk klippe i fred og ro. Klippeklipp også var vi ferdige :)

Hva lærte jeg: 1. Les og se demonstrasjoner på nett.

2. Gå inn for å gjøre det, ta med en hjelper, tålmodighet og masse godbiter

3. Klipp en klo om gangen og ros masse mellom hver klo som klippes.

4. Nøl minst mulig! Jo mer man nøler, jo mer nervøs blir hunden.

5. Bøyer jeg foten hans bakover, ser ikke hunden hva jeg driver med og han blir mer avslappet

  • Like 2
Skrevet

Så flott at dere har fått det til på egenhånd.

Stress å måtte dope ned hunden for sånne ting.

Men det er mange som gjør det.

Hver gang jeg sitter på venterommet hos veterinæren, kommer det hunder inn for kloklipp.

Så det er tydeligvis mange som sliter.

Med 4 hunder i hus, så sier det seg selv at kloklipp hos veterinær ville blitt ganske så kostbart.

Så dette er en ting jeg har gjort selv fra dag 1, men hjelp av samboer i perioder.

Hampus synes bakbein er helt ok, men liker ikke forbeina sååå godt.

Dog sitter han på fanget, som en baby, og godtar dritten. :D

Linus synes det er ok når jeg har henta han, men kommer ikke selv når jeg holder på.

Han legger seg i gangen, og ligger der til han blir henta...haha... Shibaslask.

Gåttfred har tatt dette med en enorm ro fra dag en.

Han sover i armene mine mens jeg klipper, faktisk er kloklipp en ekstra kosestund på mamsens arm.

Dina derimot, hun synes IKKE dette er gøy.

Heldigvis er hun ei lita snuppe på 9 kg, mens bestemor er myyyye større... :w00t:

Så jeg tvinger gjennom kloklippen hver onsdag, med masse kos og stor belønning etterpå.

Dina kan godt både sprelle og sparke, men det bryr meg ikke.

Dette er en ting hundene ikke trenger å like, bare godta.

Skrevet

Gratulerer med en god start på kloklippingstilvenningen!

Fra nå av går det bare bedre og bedre, skal du se. Og vær hele tiden klar over at HVIS du klipper litt feil, så det kommer blod - IKKE slutt! Klipp i hvertfall en eller to klør til mens du vel er igang, før du tar hånd om blodsølet..

Veldig ofte når man har klippet for langt (så det pipler litt blod) har ikke hunden engang kjent det. Og hvis man bare fortsetter som vanlig har det ingen betydning for neste gangs sesjon.

Og jeg kan ikke understreke det nok til folk som leser disse diskusjonene, og ennå ikke har turt å prøve på egen hund - begynn så tidlig som mulig med kun tilvenning av at du tar på føttene til hunden, klør litt mellom tærne, tar på neglene, og venner den til den type håndtering fra dag EN.

Ha godt lys når du skal begynne (gjerne sollys), SE på klørne - endel hunder har litt tynnere/spissere del av neglen utenfor nerven. Hvis hunden har veldig kraftige klør (så de fliser eller man må klemme veldig hardt med tangen) er det enklere hvis man passer på mens hunden er litt fuktig på bena (etter en tur, f.eks.), eller at man helt enkelt lar hunden stå i badekaret med 4-5 cm vann i noen minutter før man klipper.

Sørg for å ha en skarp klotang - så den skjærer, ikke "skviser" neglene.

Jeg synes det enkleste er å la hunden ligge (med føttene mot meg) på et bord mens man holder på. Greit nok på beardisene mine som er vant til det fra pelsstellet, men også lille bostonfrøken må innfinne seg med å ligge på trimmebordet/kjøkkenbordet når dette gjøres. JEG synes man har best kontroll da, og minst sjanse for at hunden plutselig "spretter" avgårde.

Og så når man holder foten - ta et godt tak i hele foten, ikke bare hold fast i tærne (jeg tror det er litt vondt...) - strekk ut benet, så HVIS hunden skvetter til så trekker den foten VEKK fra negltangen - ikke sparker INN i den.

Rolig, selvbehersket og sørg for å være i kontroll hele tiden, så går det der så bra så!

Susanne

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...