Gå til innhold
Hundesonen.no

Islandsk fårehund, lapsk vallhund, lundehund ++


Rosin

Recommended Posts

Hvordan er disse tre rasene i forhold til hverande, med tanke på vokting, bjeffing, jaktinstinkt og samarbeidsvilje? (Er de lettlærte?)

Noen som har erfaringer med en/flere av disse rasene? Fortell fortell. :D

Tar gjerne imot linker til oppdrettere av de forskjellige rasene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

islandshunden er lik buhunden både i gemytt og noe også i utsende. Det vil si at den er lettlært men har dager da den har andre ting å gjøre enn å høre etter. Ei vennine av meg er oppdretter, og jeg skulle egentlig ha valp fra henne, men det ble buhund istedet. De kan bli noe gneldrete, men det er ikke umulig og trene av. så lenge en islandshund (spisshund generelt..) får nok og bryne hodet sitt på, så bjeffer de lite. min erfaring hvertfall. islandshunder er vel opprinnelig gjeter, så jaktinstinkt trur jeg det er lite av der i gården, vokting vet jeg ikke, men samarbeidsvillige; det er de! :D

vet ikke om du har vært der, men på raseeskrivelsen på canis av islandsken er det en del oppdrettere. hun jeg snakker om her er "erlingsen". hjemmesiden er ikke akkurat proff, den er heller veldig usakelig..menmen..du fårhvertfall sett bilder av små pene islandsker og sheeba, moren demmers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå skal jeg komme med hva jeg tror om dette. Jeg kan ikke kalles helt objektiv i saken heller siden jeg bare har erfaring med en av rasene... :wink:

Jeg tror at en islandshund bjeffer mest av de tre rasene (snakker da om utidig bjeffing)

Jeg tror at lundehund er den med mest redsler av de tre rasene (kan være)

Jeg tror at lapsk vallhund har mest jaktinnstinkt av de tre rasene

Jeg tror at lapsk og islender ligger likt mht lærvillighet og lundehunden litt etter (snakker da om motivasjon for å lære)

..også trenger jeg ikke å si hvem som er min favoritt.. :D

Linker til oppdrettere av lapsk:

http://home.no.net/hildelk/lapsklink.html

og en gjeng lapske på rad:

allelapske.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei!

Jeg har en Islandskfårehund, hun bor desverre ikke hos meg nå fordi hun ble boende hos mine foreldre da jeg flyttet ut.

Hun er ikke renraset ( mor er renraset Islandsk fårehund, far er 50/50 islandskfårehund/samojed) men kan jo fortelle hvordan hun er!

Hun er utrolig snill og ELSKER mennesker og barn!

Veldig leken, kommer alltid løpende med en ball, et tau eller andre ting å vill leke. Veldig oppfinnsom,gøyal og lettlært. Samtidig er hun veldig sta og egen. Går bra sammen med andre hunder hjemme hos oss, men kan bjeffe og være litt utidig når vi møter andre hunder på tur...

Hun elsker å være aktiv; leke , finne på ting med familien, gå lange turer etc. Når det gjelder bjeffing så synes jeg ikke at hun er så ille, selvfølgelig bjeffer hun endel men jeg opplever ikke at det er så ekstremt som mange ser ut til å tro. Men stemmen er ganske skarp så det kan jo ha litt m det å gjøre også... Når hun bjeffer er det alltid en grunn til det; fremmed katt i hagen, folk m hund som går forbi huset, noen som ringer på døren etc.

Hun er også veldig flink til å vakte og passe på huset.

En ordentlig flott familiehund synes i hvertfall jeg!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Den islanske fårehunden er en BJEFENE hund men den er så lett lert at det kan trenes inn som f eks gi hals

den islanske fårehunden er ikke avlet opp til Jakt men dil som Navne sier gjetink, hunden kan brukes i jakt men vist man skal ha en konstant jakthund vile jeg ikke had dene rasen :) hunden er heler ikke ne konstant vakthund med ka jo selfølgeli si i fra når fålk kommer som de fleste hunder gjør og den kan jo trenes til dette også

den islanske fårehunden er veldig fin og bruker i agility lydighet bruks og gjeting og selfølgeli i utstilling da :)

den islanske fårehunden skal også ha sporer (ulve klør) de kan ha dobbelt set med disse også :P

du kan se på Islansk fårehund siden der står det om kull i norge når fålk sier i fra om dem eller vi finner de kommer de opp der det er også mange linker på linke siden der du kan se på oppdretere og de som har private islanske fårehunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

liker alle desse 3 rasene, men må si lundehund er favuoritten:p

etter å bodd med en herlig raserpresetent:P

Bodde med dattra til en kjent oppdretter i trøndelag, lundehunden bjeffer om den ikke blir avendt det.

Hunden som jeg bodde med bjeffa kun når det kom noen, å det synest jeg er greit fakisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...