Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I utgangspunktet kan man jo avle på hva det skulle være...men til syvende og sist er det kjøperne som "bestemmer" hvorvidt sluttproduktet er attraktivt...

Ser stadig vekk "oppdrettere" på Finn.no som annonserer valper de ikke får solgt - hovedsaklig fordi kullet ikke oppfyller kravene til rasen/raseklubben...

Personlig hadde jeg ikke kjøpt jakthund etter foreldredyr som ikke hadde jaktpremiering, men det høres ut som dere har veid nøye for og imot, så da ønsker jeg dere lykke til med familieforøkelsen ;)

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tenkte å komme med en oppdatering nå som jeg har lært mer om potensielle tispa, hun er visst av god avstammning fra hunder som jeg ser på som gode representanter. Søsken og halvsøsken er også gode, en

Det er ingen maksalder for hannhunder, nei - klarer de brasene og har liv i pungen, er det bare å kjøre på. Eventuelt om en fryser ned sæd for inseminering senere. En må alltid prioritere når en gj

SiriE: Memphis ble stilt på et par jaktprøver selv i periodene han rampet mye. Det var ikke fugl i området på disse prøvene, men han fikk allikevel en bedømming som har kommet godt med i avlsarbeidet.

Skrevet

Jeg regner med at i fuglehund miljøet så er dette like bannlyst som det er å avle på gjeterhunder uten gjeterprøve. Jeg ser argumentene veldig godt, hvorfor man beviselig skal avle på hunder som har prøve, men jeg har selv gjort som dere og brukt en tispe uten gk gjeterprøve på to kull, alle hennes avkom gjeter og har de egenskapene jeg ønsket å viderebringe. Noen ganger må man bare ta en sjanse, hoppe i det og spille med åpne kort, men man skal ha god rygg og dårlig hørsel ;)

Det er sant, jeg har snakket med folk i rasemiljøet, og kjernen vil nok gi en kald skulder. Men det er nå sånn at det er ikke kjernen som lager en raseklubb, men alle medlemmene. Og alle "sår" gror, så folk glemmer det etterhvert.

Og dersom kullet skulle vise seg å gjøre det svært bra, så må nok endel stykker svelge sine ord.

I utgangspunktet kan man jo avle på hva det skulle være...men til syvende og sist er det kjøperne som "bestemmer" hvorvidt sluttproduktet er attraktivt...

Ser stadig vekk "oppdrettere" på Finn.no som annonserer valper de ikke får solgt - hovedsaklig fordi kullet ikke oppfyller kravene til rasen/raseklubben...

Personlig hadde jeg ikke kjøpt jakthund etter foreldredyr som ikke hadde jaktpremiering, men det høres ut som dere har veid nøye for og imot, så da ønsker jeg dere lykke til med familieforøkelsen ;)

Nå er det jo slik at det ikke er krav til jaktpremiering på rasen da. Men at den derimot viser gode jaktegenskaper, noe jeg syntes er viktigere enn hva en klassisk fuglehund skal gjøre.

Det sier seg selv at det er forskjell på en setter og f.eks. en münsterländer, og en vorsteh, en breton osv. Men jaktprøvene er samme for alle rasene.

Dessuten er slekten godt testet, og søsken gjør det ikke bare bra, men hans søster har faktisk produsert et veldig bra kull, noe som viser at de bærer genene bra videre.

Samt at Chico har et ekstremt godt lynne som kommer godt med. Men kullet kan jo bli alt imellom katastrofe og en åpenbaring, det gjenstår jo isåfall bare å se på de evt. valpene.

Og som nevnt tidligere, det er jo ingenting som tilsier at ikke valpene kan få jaktpremie. Det er jo ikke helt spikret enda, men sjansen er større nå enn den noen gang har vært.

Skrevet

Det er sant, jeg har snakket med folk i rasemiljøet, og kjernen vil nok gi en kald skulder. Men det er nå sånn at det er ikke kjernen som lager en raseklubb, men alle medlemmene. Og alle "sår" gror, så folk glemmer det etterhvert.

Og dersom kullet skulle vise seg å gjøre det svært bra, så må nok endel stykker svelge sine ord.

Nå er det jo slik at det ikke er krav til jaktpremiering på rasen da. Men at den derimot viser gode jaktegenskaper, noe jeg syntes er viktigere enn hva en klassisk fuglehund skal gjøre.

Det sier seg selv at det er forskjell på en setter og f.eks. en münsterländer, og en vorsteh, en breton osv. Men jaktprøvene er samme for alle rasene.

Dessuten er slekten godt testet, og søsken gjør det ikke bare bra, men hans søster har faktisk produsert et veldig bra kull, noe som viser at de bærer genene bra videre.

Samt at Chico har et ekstremt godt lynne som kommer godt med. Men kullet kan jo bli alt imellom katastrofe og en åpenbaring, det gjenstår jo isåfall bare å se på de evt. valpene.

Og som nevnt tidligere, det er jo ingenting som tilsier at ikke valpene kan få jaktpremie. Det er jo ikke helt spikret enda, men sjansen er større nå enn den noen gang har vært.

Virker som dere har tenkt godt igjennom dette :)

Skrevet

Virker som det blir en gjennomtenkt plan dette. Angående jaktprøver så hadde jeg stilt han på noen for å gi valpekjøpere en retningslinje. Når det gjelder jaktprøve lesing før en skal kjøpe valp så skal en lese hele kritikken og spesielt tallene og kommentaren. Dette fordi det trenger ikke være fugel i terrenget når hunden er ute og da blir det ikke premiering. Men viktige tall og kommentarer kan dere få. Også noe som jeg syntes er viktig aporten, Hvorfor ikke delta og få kommentarer med han på aportprøve. Da også får dere dokumentasjon på han. Kan dere dokumentere søsken sine jakt/aport egenskaper så ville jeg også gort det. Det er ikke lett å vite hva som er rett og galt i forhold til hva men skal velge han vil jo gi nytt blod som en liten rase trenger

Ømsker dere lykke til med valpeplaner og vi må høre fortsettelsen.

Skrevet

Virker som det blir en gjennomtenkt plan dette. Angående jaktprøver så hadde jeg stilt han på noen for å gi valpekjøpere en retningslinje. Når det gjelder jaktprøve lesing før en skal kjøpe valp så skal en lese hele kritikken og spesielt tallene og kommentaren. Dette fordi det trenger ikke være fugel i terrenget når hunden er ute og da blir det ikke premiering. Men viktige tall og kommentarer kan dere få. Også noe som jeg syntes er viktig aporten, Hvorfor ikke delta og få kommentarer med han på aportprøve. Da også får dere dokumentasjon på han. Kan dere dokumentere søsken sine jakt/aport egenskaper så ville jeg også gort det. Det er ikke lett å vite hva som er rett og galt i forhold til hva men skal velge han vil jo gi nytt blod som en liten rase trenger

Ømsker dere lykke til med valpeplaner og vi må høre fortsettelsen.

Apportprøve har vi vært på, samt at han er en kjempeflink apportør. Vi må jobbe litt mer med dressuren ved fører ute av syne slik at alt klaffer på spor-apporten også.

Senest idag apporterte han en levende fasan (mens han egentlig skulle lete etter Iver som hadde rotet seg bort) og kom rett til meg og avlerte forholdsvis bra, med tanke på at min eneste tanke var å få avlivet den stakkars fasanen så fort som mulig.

Så sant jeg får tid innimellom arbeidet med Yaris, så skal han stilles mer på apportprøver til våren. Jaktprøver også, men her igjen må jeg virkelig prioritere Yaris.

Han tok forresten også stand i line, etter at jeg stanset han i å kaste seg over fuglen. Dessverre var han egentlig litt heit før vi begynte, vi skulle egentlig være først (så jeg hadde roet han i bilen og tatt han rett ut) men så ble det litt kluss, så han rakk å hisse seg opp litt for mye akkurat der. Fugl er jo gøy må vite!

Grunnen til at han ikke har vært stilt tidligere er at vi har følt at vi kan risikere å ødelegge for andre, men som mange sier, det er viktig for rasen å få vurdert så mange individer som mulig, nettopp pga kritikken (den får man jo uansett om man får premie eller ikke) og for å vurdert helheten av rasen. Så da vi innså dette, så fikk jo jeg Yaris og min mor har Iver, så han har ikke blitt prioritert så mye. Utenom apportprøve kurs i mai :)

Skrevet

Høres ut som det går i riktig retning i hvertfall. Vet ikke om når parringen skal skle men hør dere litt rundt i jakhundmiljøet om hvilke prøve som er best å stille på så kan dere kanskje rekke en før kullet kommer også. Det er i hvertfall senvinteren som er best, Om dere skal ta vær og føre med i betraktning kjenenr jeg ikke hunden godt nok til å si, men får dere trent greit nå i løpet av månedene så er jo slutten av mars en grei tid å starte på kan være hard skare men da er det lettere for han å løpe.

Skrevet

Høres ut som det går i riktig retning i hvertfall. Vet ikke om når parringen skal skle men hør dere litt rundt i jakhundmiljøet om hvilke prøve som er best å stille på så kan dere kanskje rekke en før kullet kommer også. Det er i hvertfall senvinteren som er best, Om dere skal ta vær og føre med i betraktning kjenenr jeg ikke hunden godt nok til å si, men får dere trent greit nå i løpet av månedene så er jo slutten av mars en grei tid å starte på kan være hard skare men da er det lettere for han å løpe.

Det er noe vi virkelig tar sikte på, men Yaris får faktisk førsteretten der. Men jeg har også fått tips om at senvinter er lurt. Jeg har jo en tante som er svært aktiv, og vi trener sammen en aktiv gjeng. Bl.a. idag så var vi på en slik samling som hun arrangerte.

Men jeg skal prøve å oppmuntre min søster til å prøve seg litt :)

Skrevet

Ja klart Yaris må få første pri. Så får du ta deg av han andre så godt som råd. Trening er jo topp og det går jo først ann å trene Yaris så han andre da. Men kjekt å dra med seg andre så man er flere i terrenget når man skal trene og noen som kan holde hund og noen som vil føre selv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...