Gå til innhold
Hundesonen.no

Haleknekk


Stueloff
 Share

Recommended Posts

Oppdaget nylig at min fem måneder gamle italienervalp har fått en slags knekk på haletippen. Han gjør ingen tegn til at det er vondt når jeg tar på den, er den da knekt eller er det noe som kan skje hos italienske mynder (mener å ha lest det et sted)? Bør jeg ta ham til dyrlegen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En haleknekk er ikke et brudd, men en sammenvoksning mellom to av virvlene/leddene i halen, og kan kjennes som en ekstra tykk del på halen. Ikke alle haleknekker er like lett å kjenne, og noen får en liten "knekk" på grunn av sammenvoksingen og den lille manglende fleksibiliteten i akkurat det leddet.

Haleknekk kan være medfødt og det kan oppstå senere som skade.

Et halebrudd er en ulykkeshendelse, og oppstår selvfølgelig også som skade.

Som regel gror bruddene av seg selv, men en skal passe på å gi hunden ro slik at den ikke bruker halen for mye, og passe på at den ikke logrer mot vegger, dører og andre harde ting mens det gror. En sjelden gang blir haler gipset for å gro bedre, og en sjelden gang må en amputere fordi det ikke vil gro. Men jeg ville konsultert veterinær for sikkerhets skyld, også for å anslå om det er knekk eller brudd.

Hvorvidt du skal ha noe tilbake fra oppdretter, kommer an på om det er medfødt eller påført haleknekk. Du har vel en helseattest fra oppdretter? Der pleier en å føre opp feil og mangler på valpen, for eksempel bittfeil, testikkelmangel, navlebrokk og haleknekk.

Halebrudd er selvfølgelig ikke refusjonsgrunnlag, som beinbrudd, knekt tann, brukket klo og lus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe (som jeg fikk da hun var 3 år) har haleknekk. Da det ble oppdaget da hun var liten valp.Hennes daværende eier rønget henne hos vet. Veten konkluderte med at det ikke skyldtes brudd men sammenvoksing.

I starten hadde vistnok oppdretter forsøkt å skylde på "alt annet". Men da vet. konklusjonen var klar fikk de tilbake penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe (som jeg fikk da hun var 3 år) har haleknekk. Da det ble oppdaget da hun var liten valp.Hennes daværende eier rønget henne hos vet. Veten konkluderte med at det ikke skyldtes brudd men sammenvoksing.

I starten hadde vistnok oppdretter forsøkt å skylde på "alt annet". Men da vet. konklusjonen var klar fikk de tilbake penger.

Kanskje OT, men haleknekk kan oppstå som skade, det må ikke være medfødt. Hvis det er det du sier, at det ble sagt at det måtte være medfødt, og derfor refusjonsgrunnlag.

Er det en skade, er det jo å få en veterinærattest på det, så kan hunden fremdeles stilles - skader er ikke arvelig i avl og dermed ikke et tema der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje OT, men haleknekk kan oppstå som skade, det må ikke være medfødt. Hvis det er det du sier, at det ble sagt at det måtte være medfødt, og derfor refusjonsgrunnlag.

Er det en skade, er det jo å få en veterinærattest på det, så kan hunden fremdeles stilles - skader er ikke arvelig i avl og dermed ikke et tema der.

Veterinæren leste av bildene at det var medfødt.. Eierene oppdaget det kort tid etter at valpen kom i hus. Veterinæren kunne ikke si om det var fordi den hadde ligget forkjært i fosterstadiet eller om det var en "utviklingsfeil" i fosterstadiet. Eieren røntget fordi de var redd det var en skade/brudd de ikke hadde merket valpen hadde fått. I kjøpskontrakten jeg har står dette spesifisert.Samojeden har jo masse pels på halen så det synes ikke..men den kjennes godt fortsatt.. 8 år nå. Hun ble kjøpt med mulig ønske om avl og utstilling.

Det jeg prøver å si er at.. La veterinær se på det. Uansett grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok sjekket hos vetrinær. Er ikke sikkert det er noe du trenger å gjøre noe med. I verste fall må han amputere haletippen, men så sant han ikke har vondt og det ikke utvikles sår/infeksjon så er nok ikke det nødvendig.

Virker å være utbredt på italierne, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...