Gå til innhold
Hundesonen.no

Livet med Tinka


Recommended Posts

Skrevet

Nommeen! Tusen takk, Marie, jeg elsker å se sånne bilder! Og du har rett, Siri, hun kan å vise seg frem. Skikkelig irriterende når man vil ta "i farta"-bilder :lol:

Stakkars, forsømte tråden, da. Jeg har ikke oppdatert til jul, en gang! Vi som har hatt det så fint, a, gitt.

Oppsummering av den siste måneden:

Kurs i konkurranselydighet med Maren Teien (borderen).

Vi hadde en strålende helg, til tross for at Tinka for første gang i vår historie hadde hodet et helt annet sted enn på jorda. Skylder på at hun akkurat var ferdig med løpetid. Så hvor mye hun lærte vet jeg ikke, men jeg fikk iallefall en hel del nyttig lærdom. Og i godt selskap var vi. Jeg ble for eksempel kjæreste med Marvin til Marianne, og fikk møte noen av samme rase som Tinka. Trodde jeg.

399662_10150478337208267_757423266_8766122_443141227_n.jpg

Hehe. Prikk like. To helt rasetypiske eksemplarer. Ser ikke forskjell.

... jaja. Skrytebilder:

395429_10150478337403267_757423266_8766124_2130206343_n.jpg

402682_10150478337728267_757423266_8766130_1243066681_n.jpg

Vi går videre.

JUL!!

404705_10150457748203267_757423266_8684607_844844598_n.jpg

394521_10150457748378267_757423266_8684610_912512848_n.jpg

402821_10150457748118267_757423266_8684606_1255093049_n.jpg

Det var vel egentlig det. For et spennende liv. Vi går mye tur, da, og koser oss i senga hele dagen så sant vi kan.

snscilostinka.jpg

405407_10150457749328267_757423266_8684623_1670052624_n.jpg

Vi har det fint vi, altså! Ikke så veldig mange flotte resultater eller revolusjonerende historier, men det gjør ingen ting. Vi har det sånn:

:blissysmile:

  • Like 1
Skrevet

Sa det vel da dere var her med Tinka, at hun minner meg om min sjelevennhund, Rikke. Og forholdet dere to har er som å lese om meg og Rikke. :wub: Håper dere får mange mange mange år sammen!

  • Like 1
Skrevet

Herlig historie :wub: Kjempe flinke Tinka på lydighetskurs!

Jeg må bare få si at jeg tenker at SiriEveline ikke kunne funnet bedre hjem til Tinka, og hadde det vært meg som skulle omplassere hunden min, så hadde jeg vært så ubeskrivelig glad for å ha funnet et så perfekt hjem for min hund :ahappy:

Skrevet

Så søte dere er! Tusen takk for gode ord!

Jeg elsker å dele historiene våre, for alt vi gjør betyr så mye for meg. Og som Rak sier, så håper jeg det varer i mange år :)

Noen ting er bare ment to be, Marie. Tinka og jeg er vel blandt de tingene :heart:

Skrevet

Herlig historie :wub: Kjempe flinke Tinka på lydighetskurs!

Jeg må bare få si at jeg tenker at SiriEveline ikke kunne funnet bedre hjem til Tinka, og hadde det vært meg som skulle omplassere hunden min, så hadde jeg vært så ubeskrivelig glad for å ha funnet et så perfekt hjem for min hund :ahappy:

Det er jeg helt enig i MegaMarie, det var jo et svært tungt valg, som sikkert alle som har møtt snuppa forstår. Men jeg er så glad for at jeg valgte Tinka sin lykke fremfor min egen, fordi hun har gitt Ia en lykke jeg nok aldri kunne fått fra henne. Mange ting jeg angrer på fra fortiden hennes, men Ia har fått en ny sjanse og utnyttet den til det fulle!

Og bare så Ia vet det, så skal Tinka bli 100år! :D Uff.. nei nå begynte jeg å tenke på at en dag kommer hennes siste dag, det kommer til å bli en trist dag på sonen :( Men det er nå enda mange mange år til!

  • 5 months later...
Skrevet

9058a51b.jpg

Tenk - i dag er det akkurat et år siden jeg møtte Tinka for første gang. Et år siden bildet av den perfekte lille pelsdotten festet seg på netthinnen min, uten noen sjanse til å forsvinne.

Jeg har alltid trodd på at man ikke skal lete etter lykken. Lykken vil finne deg når du minst venter den. Vel, min lykke kom ramlende inn i livet mitt for 365 dager siden.

Jeg vet ikke helt hvordan man ordlegger noe sånt jeg. Kjærlighet ved første blikk? Skjebnen? Sjelevenner? Haha, uansett hvordan jeg prøver å si det virker det som om det er tatt rett ut av en klissete kjærlighetsroman. Men dere som har fulgt oss fra begynnelsen, vet hva jeg mener.

Hun er mye mer enn jeg trodde en hund kunne være. Ikke missforstå, jeg har alltid elsket alle våre firbeinte familiemedlemmer. Men Tinka er... Tinka. Hver gang jeg ser på henne, blir jeg like varm inni meg som jeg ble da hun var ny for meg. Hun gir meg en slags trygghet, for jeg vet at uansett hva som skjer, så vil hun alltid være der for å lyse opp dagen min.

ab810f52.jpg

ca9c62a8.jpg

3ee008d3.jpg

b8289a3d.jpg

07975717.jpg

5430a71f.jpg

dcf5b6d0.jpg

// Noen bilder fra sommeren vår så langt

Tusen takk, Siri Eveline.

Tusen takk, Marianne, Anette og resten av Rena.

Tusen, tusen takk mamma, for at du stolte på magefølelsen min.

Og tusen takk, Tinka :heart:

6884e17b.jpg

  • Like 4
Skrevet

Takk for gratulasjoner! Dagen i dag har allerede blitt godt feiret. Eller, det er nok akkurat dette vi hadde gjort uansett, men det var liksom litt ekstra fint akkurat i dag :)

Etter frokost kastet vi oss ut i den friske luften. Det blåser enormt mye og solen har gjemt seg, men der er fint uansett så lenge man er på Larkollen! :ahappy:

8019b247.jpg

Etter å ha lekt gjemsel i det som en gang var en åker, men som nå har stått urørt i nok sesonger til å bli en blomstereng, tuslet vi til butikken. Der kjøpte vi lunsj til meg og mat til Tink (jeg spanderte :P ), som vi tok med oss til stranda. Vi fant en liten krok hvor det var nesten helt ly (le?) for vinden. Mat smaker absolutt best når man spiser den ute, spesielt når man får tilsatt litt sand! :D

d3d5ac06.jpg

57d80ba6.jpg

Bølger er ganske tøft, men veldig skummelt!

3c821aee.jpg

6a58d3be.jpg

880fbe75.jpg

949967a2.jpg

Halla ;)

Når det er sand i philadelphiaosten, saltvann i conversene og hunden lukter en blanding av fisk og blomster, da er det sommer!

  • Like 2
Skrevet

Vi har det superkos! :ahappy:

De bygger noe nytt. Hele stranda er stengt av, så de har "pusset opp" den stranda ved siden av vår, den som alltid var så skummel. Er ingen der nå som det ikke er sol, så kan ta bilde av den til deg etterpå :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...