Gå til innhold
Hundesonen.no

Livet med Tinka


Recommended Posts

Skrevet

Nommeen! Tusen takk, Marie, jeg elsker å se sånne bilder! Og du har rett, Siri, hun kan å vise seg frem. Skikkelig irriterende når man vil ta "i farta"-bilder :lol:

Stakkars, forsømte tråden, da. Jeg har ikke oppdatert til jul, en gang! Vi som har hatt det så fint, a, gitt.

Oppsummering av den siste måneden:

Kurs i konkurranselydighet med Maren Teien (borderen).

Vi hadde en strålende helg, til tross for at Tinka for første gang i vår historie hadde hodet et helt annet sted enn på jorda. Skylder på at hun akkurat var ferdig med løpetid. Så hvor mye hun lærte vet jeg ikke, men jeg fikk iallefall en hel del nyttig lærdom. Og i godt selskap var vi. Jeg ble for eksempel kjæreste med Marvin til Marianne, og fikk møte noen av samme rase som Tinka. Trodde jeg.

399662_10150478337208267_757423266_8766122_443141227_n.jpg

Hehe. Prikk like. To helt rasetypiske eksemplarer. Ser ikke forskjell.

... jaja. Skrytebilder:

395429_10150478337403267_757423266_8766124_2130206343_n.jpg

402682_10150478337728267_757423266_8766130_1243066681_n.jpg

Vi går videre.

JUL!!

404705_10150457748203267_757423266_8684607_844844598_n.jpg

394521_10150457748378267_757423266_8684610_912512848_n.jpg

402821_10150457748118267_757423266_8684606_1255093049_n.jpg

Det var vel egentlig det. For et spennende liv. Vi går mye tur, da, og koser oss i senga hele dagen så sant vi kan.

snscilostinka.jpg

405407_10150457749328267_757423266_8684623_1670052624_n.jpg

Vi har det fint vi, altså! Ikke så veldig mange flotte resultater eller revolusjonerende historier, men det gjør ingen ting. Vi har det sånn:

:blissysmile:

  • Like 1
Skrevet

Sa det vel da dere var her med Tinka, at hun minner meg om min sjelevennhund, Rikke. Og forholdet dere to har er som å lese om meg og Rikke. :wub: Håper dere får mange mange mange år sammen!

  • Like 1
Skrevet

Herlig historie :wub: Kjempe flinke Tinka på lydighetskurs!

Jeg må bare få si at jeg tenker at SiriEveline ikke kunne funnet bedre hjem til Tinka, og hadde det vært meg som skulle omplassere hunden min, så hadde jeg vært så ubeskrivelig glad for å ha funnet et så perfekt hjem for min hund :ahappy:

Skrevet

Så søte dere er! Tusen takk for gode ord!

Jeg elsker å dele historiene våre, for alt vi gjør betyr så mye for meg. Og som Rak sier, så håper jeg det varer i mange år :)

Noen ting er bare ment to be, Marie. Tinka og jeg er vel blandt de tingene :heart:

Skrevet

Herlig historie :wub: Kjempe flinke Tinka på lydighetskurs!

Jeg må bare få si at jeg tenker at SiriEveline ikke kunne funnet bedre hjem til Tinka, og hadde det vært meg som skulle omplassere hunden min, så hadde jeg vært så ubeskrivelig glad for å ha funnet et så perfekt hjem for min hund :ahappy:

Det er jeg helt enig i MegaMarie, det var jo et svært tungt valg, som sikkert alle som har møtt snuppa forstår. Men jeg er så glad for at jeg valgte Tinka sin lykke fremfor min egen, fordi hun har gitt Ia en lykke jeg nok aldri kunne fått fra henne. Mange ting jeg angrer på fra fortiden hennes, men Ia har fått en ny sjanse og utnyttet den til det fulle!

Og bare så Ia vet det, så skal Tinka bli 100år! :D Uff.. nei nå begynte jeg å tenke på at en dag kommer hennes siste dag, det kommer til å bli en trist dag på sonen :( Men det er nå enda mange mange år til!

  • 5 months later...
Skrevet

9058a51b.jpg

Tenk - i dag er det akkurat et år siden jeg møtte Tinka for første gang. Et år siden bildet av den perfekte lille pelsdotten festet seg på netthinnen min, uten noen sjanse til å forsvinne.

Jeg har alltid trodd på at man ikke skal lete etter lykken. Lykken vil finne deg når du minst venter den. Vel, min lykke kom ramlende inn i livet mitt for 365 dager siden.

Jeg vet ikke helt hvordan man ordlegger noe sånt jeg. Kjærlighet ved første blikk? Skjebnen? Sjelevenner? Haha, uansett hvordan jeg prøver å si det virker det som om det er tatt rett ut av en klissete kjærlighetsroman. Men dere som har fulgt oss fra begynnelsen, vet hva jeg mener.

Hun er mye mer enn jeg trodde en hund kunne være. Ikke missforstå, jeg har alltid elsket alle våre firbeinte familiemedlemmer. Men Tinka er... Tinka. Hver gang jeg ser på henne, blir jeg like varm inni meg som jeg ble da hun var ny for meg. Hun gir meg en slags trygghet, for jeg vet at uansett hva som skjer, så vil hun alltid være der for å lyse opp dagen min.

ab810f52.jpg

ca9c62a8.jpg

3ee008d3.jpg

b8289a3d.jpg

07975717.jpg

5430a71f.jpg

dcf5b6d0.jpg

// Noen bilder fra sommeren vår så langt

Tusen takk, Siri Eveline.

Tusen takk, Marianne, Anette og resten av Rena.

Tusen, tusen takk mamma, for at du stolte på magefølelsen min.

Og tusen takk, Tinka :heart:

6884e17b.jpg

  • Like 4
Skrevet

Takk for gratulasjoner! Dagen i dag har allerede blitt godt feiret. Eller, det er nok akkurat dette vi hadde gjort uansett, men det var liksom litt ekstra fint akkurat i dag :)

Etter frokost kastet vi oss ut i den friske luften. Det blåser enormt mye og solen har gjemt seg, men der er fint uansett så lenge man er på Larkollen! :ahappy:

8019b247.jpg

Etter å ha lekt gjemsel i det som en gang var en åker, men som nå har stått urørt i nok sesonger til å bli en blomstereng, tuslet vi til butikken. Der kjøpte vi lunsj til meg og mat til Tink (jeg spanderte :P ), som vi tok med oss til stranda. Vi fant en liten krok hvor det var nesten helt ly (le?) for vinden. Mat smaker absolutt best når man spiser den ute, spesielt når man får tilsatt litt sand! :D

d3d5ac06.jpg

57d80ba6.jpg

Bølger er ganske tøft, men veldig skummelt!

3c821aee.jpg

6a58d3be.jpg

880fbe75.jpg

949967a2.jpg

Halla ;)

Når det er sand i philadelphiaosten, saltvann i conversene og hunden lukter en blanding av fisk og blomster, da er det sommer!

  • Like 2
Skrevet

Vi har det superkos! :ahappy:

De bygger noe nytt. Hele stranda er stengt av, så de har "pusset opp" den stranda ved siden av vår, den som alltid var så skummel. Er ingen der nå som det ikke er sol, så kan ta bilde av den til deg etterpå :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...