Gå til innhold
Hundesonen.no

JRT straks 2 år


KiBra
 Share

Recommended Posts

Heisann. Jeg har en Jack russel terrier på straks 2 år, han er en herlig gutt på alle områder, unntatt i møte med andre hunder. Kan ikke se at det er aggresjon heller, så jeg trenger hjelp til å forstå hvorfor han gjør sånn.

Ståa er sånn: Når vi er ute å går tur eller han i det hele tatt ser en annen hund, så tar han helt av. Hyler og skriker, sjelden han bjeffer, men uler å styrer på. Har tatt styringen over når han får hilse og ikke, skiftet retning, ignorert osv. De gangene han har fått hilse, legger han opp til lek,men det virker som om han skal dominere og bestemme hva som skal foregå. Om en annen hund prøver å leke tilbake, eller gjør utfall i lekesituasjonen kommer det strupelyder og riing. Klarer å korrigere han for riinga, men ikke snakk om at han kutter ut skrikinga når han ser andre hunder. Spiller ingen rolle om det er tisper eller hannhunder, og får han ikke viljen sin så hører det ut som om at han får rundjuling uten at jeg har rørt hunden.( Bruker bare å gå, og ignorere oppførselen uten at han får hilse, men noen ganger er det ikke til å unngå.) Vet ikke min arme råd for å få bukt med dette. Noen som har tips til metoder? Jobber med kontakttrening, og det fungerer, men ikke i hundesituasjoner. Kan ikke delta på hundetreff med han, da han koker helt over.

Ellers i hverdagen er han en drøm;) Har en Engelsk setter gutt på 8 år også, og de to er bestevenner. Går turer hver dag, får løpe fritt i marka ganske ofte, får hjernetrim i form at søkstrening inne og ute, har tenkt å begynne med agility for hobbybruk etter hvert, litt triks trening blir det også, men vekt legger ikke det så mye;)

Håper noen kan gi meg litt tips og råd;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn at det er mye som koker i toppen på den lille herremannen din, og at han rett og slett mister styringen på seg selv litt. Jeg ville vært fryktelig konsekvent på at han ikke fikk hilse og jeg ville prøve å la han "ta det ut" på en draleke hos deg. Han er jo JRT, ergo er vel det å få kampe sterkere enn synet av andre hunder?

Mulig du har prøvd dette allerede, jeg har ikke prøvd det selv, men jeg vet om andre med jack som har løst passeringsproblemer slik siden jacken ofte ikke bryr seg sånn voldsomt om godbiter og siden det ofte er ren frustrasjon som får de til å gire seg så opp i passeringsituasjoner. Da får man fokuset over på samspill med fører og etterhvert kan man holde kontakt under passeringen for så å belønne med drakamp i etterkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar;) Det med gobiter fungerer omtrent ikke ute, i skogen går det toppers å få gobiter på innkallingstrening, men ikke om vi trener gå fot eller andre ting;) Drakamp er noe av det morsomste han vet både inne og ute, har aldri falt meg inn å leke drakamp i en sånn situasjon, kanskje det kan være med på å få fokuset på meg å ikke hundene;) Skal gjøre et forsøk. Dette er den første JRT vi har, har tidligere hatt settere, briard og dunker. Så dette er et nytt fenomen for oss. Takker nok en gang for tilbake melding. og kom gjerne med flere tips;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Liten oppdatering...;) Har forsøkt drakamp når vi møter andre hunder, men interessen faller når den andre hunden passerer, han gjør da utfall. har tidvis fått besøk av en annen hund, og hjemme er han lett å korrigere. roer seg helt ned på plassen sin, selv om det er en annen hund i huset. Men fortsatt er det mye lyd (ikke bjeffing), når vi ser andre hunder ute. Ser tydelig han vet at det ikke er lov å oppføre seg sånn, men klarer liksom ikke å styre seg. De lydene som kommer er til og begynne med sutrelyder, og jo nærmere den andre hunden kommer, jo høyere bli lydene som ender opp i skrik. Men når vi har passert en del hunder på lufteturene så virker det som om han ignorerer. Altså.. et eksempel. Vi møter en hund og eier , Rambo hyler og skriker, drar i båndet og vil bort å hilse/leke. I det dem passerer så er det mye volum og utfall. Neste hund vi møter er det samme som skjer, men så møter vi kanskje hund nr 3 og 4.. ingen lyd, men litt stive skritt, de passerer oss på andre siden av gata, lite lyd, bare litt pipelyder, nesa ned i bakken og full gass den veien vi skal. For deretter og roe seg ned og gå pent. Hvorfor er han sånn?? Hva gjør jeg galt? Har snakket med en som er god på hund, og han mener feilen ligger hos meg, at jeg overfører noe over på hunden som gjør at han reagerer slik.. Blir ikke klok på dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...