Gå til innhold
Hundesonen.no

JRT straks 2 år


KiBra
 Share

Recommended Posts

Heisann. Jeg har en Jack russel terrier på straks 2 år, han er en herlig gutt på alle områder, unntatt i møte med andre hunder. Kan ikke se at det er aggresjon heller, så jeg trenger hjelp til å forstå hvorfor han gjør sånn.

Ståa er sånn: Når vi er ute å går tur eller han i det hele tatt ser en annen hund, så tar han helt av. Hyler og skriker, sjelden han bjeffer, men uler å styrer på. Har tatt styringen over når han får hilse og ikke, skiftet retning, ignorert osv. De gangene han har fått hilse, legger han opp til lek,men det virker som om han skal dominere og bestemme hva som skal foregå. Om en annen hund prøver å leke tilbake, eller gjør utfall i lekesituasjonen kommer det strupelyder og riing. Klarer å korrigere han for riinga, men ikke snakk om at han kutter ut skrikinga når han ser andre hunder. Spiller ingen rolle om det er tisper eller hannhunder, og får han ikke viljen sin så hører det ut som om at han får rundjuling uten at jeg har rørt hunden.( Bruker bare å gå, og ignorere oppførselen uten at han får hilse, men noen ganger er det ikke til å unngå.) Vet ikke min arme råd for å få bukt med dette. Noen som har tips til metoder? Jobber med kontakttrening, og det fungerer, men ikke i hundesituasjoner. Kan ikke delta på hundetreff med han, da han koker helt over.

Ellers i hverdagen er han en drøm;) Har en Engelsk setter gutt på 8 år også, og de to er bestevenner. Går turer hver dag, får løpe fritt i marka ganske ofte, får hjernetrim i form at søkstrening inne og ute, har tenkt å begynne med agility for hobbybruk etter hvert, litt triks trening blir det også, men vekt legger ikke det så mye;)

Håper noen kan gi meg litt tips og råd;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn at det er mye som koker i toppen på den lille herremannen din, og at han rett og slett mister styringen på seg selv litt. Jeg ville vært fryktelig konsekvent på at han ikke fikk hilse og jeg ville prøve å la han "ta det ut" på en draleke hos deg. Han er jo JRT, ergo er vel det å få kampe sterkere enn synet av andre hunder?

Mulig du har prøvd dette allerede, jeg har ikke prøvd det selv, men jeg vet om andre med jack som har løst passeringsproblemer slik siden jacken ofte ikke bryr seg sånn voldsomt om godbiter og siden det ofte er ren frustrasjon som får de til å gire seg så opp i passeringsituasjoner. Da får man fokuset over på samspill med fører og etterhvert kan man holde kontakt under passeringen for så å belønne med drakamp i etterkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar;) Det med gobiter fungerer omtrent ikke ute, i skogen går det toppers å få gobiter på innkallingstrening, men ikke om vi trener gå fot eller andre ting;) Drakamp er noe av det morsomste han vet både inne og ute, har aldri falt meg inn å leke drakamp i en sånn situasjon, kanskje det kan være med på å få fokuset på meg å ikke hundene;) Skal gjøre et forsøk. Dette er den første JRT vi har, har tidligere hatt settere, briard og dunker. Så dette er et nytt fenomen for oss. Takker nok en gang for tilbake melding. og kom gjerne med flere tips;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Liten oppdatering...;) Har forsøkt drakamp når vi møter andre hunder, men interessen faller når den andre hunden passerer, han gjør da utfall. har tidvis fått besøk av en annen hund, og hjemme er han lett å korrigere. roer seg helt ned på plassen sin, selv om det er en annen hund i huset. Men fortsatt er det mye lyd (ikke bjeffing), når vi ser andre hunder ute. Ser tydelig han vet at det ikke er lov å oppføre seg sånn, men klarer liksom ikke å styre seg. De lydene som kommer er til og begynne med sutrelyder, og jo nærmere den andre hunden kommer, jo høyere bli lydene som ender opp i skrik. Men når vi har passert en del hunder på lufteturene så virker det som om han ignorerer. Altså.. et eksempel. Vi møter en hund og eier , Rambo hyler og skriker, drar i båndet og vil bort å hilse/leke. I det dem passerer så er det mye volum og utfall. Neste hund vi møter er det samme som skjer, men så møter vi kanskje hund nr 3 og 4.. ingen lyd, men litt stive skritt, de passerer oss på andre siden av gata, lite lyd, bare litt pipelyder, nesa ned i bakken og full gass den veien vi skal. For deretter og roe seg ned og gå pent. Hvorfor er han sånn?? Hva gjør jeg galt? Har snakket med en som er god på hund, og han mener feilen ligger hos meg, at jeg overfører noe over på hunden som gjør at han reagerer slik.. Blir ikke klok på dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...