Gå til innhold
Hundesonen.no

Komme over smerter


Akita
 Share

Recommended Posts

Har et lite (egentlig ganske stort) problem etter eg røk korsbåndet i august. Noe så grusomt har eg aldri vært borti før og eg kommer rett og slett ikke over smertene eg fikk når det skjedde. Nå kan eg sitte i sofaen og plutselig går smertene gjennom hele meg og eg vrir meg og er rett før eg svimer av. Føler meg som ei gammal kjerring.

Har noen vært borti det samme, og isåfall hva gjor du med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, er det det mentale du tenker på? Isåfall gir det seg ... Jeg opererte et røket leddbånd i desember i fjor, og jeg hadde så vanvittige smerter i dagene etterpå (det ble endel "rundt" operasjonen, boring av hull og litt diverse) at jeg ikke husker stort - det handlet liksom bare om å puste og komme meg gjennom minutt for minutt ... I flere måneder etterpå, selv etter jeg ikke hadde SÅ vondt lenger, var det som om "smerteglasset" mitt var helt fylt opp - jeg tålte absolutt ikke noe vondt før jeg ble kvalm og svimmel og kjempedårlig (kunne ikke tenke på smertene og operasjonen uten å bli dårlig heller). Fysisk sett orket jeg tydeligvis ikke mer vondt - kroppen hadde fått nok - sånn føltes det iallefall. Men det ga seg! Med litt tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre hatt mye smerter i min barndom noe som har gitt meg en forhøyet smerteterskel. Men når jeg fødte guttungen oppsto det endel komplikasjoner og den ene av de medførte smerter langt utover det kroppen min tålte ( jeg besvimte). Den henger dessverre fortsatt igjen psykisk for fysisk skal jeg være i orden nå , men fortsatt kan jeg få fantomsmerter el noe og bare tanken på å føde igjen gir meg lyst til å heller gnage av meg en arm.. Jeg får nesten angstanfall ved tanken selv om jeg fikk traumehjelp rett etter fødselen. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne få henvisning til psykolog for videre samtaler for å takle tanken på en ev ny fødsel, men jeg avslo siden jeg av flere grunner ikke ønsker flere barn. Men det finnes altså fagfolk å snakke med etter at man har vært igjennom smerter man ikke takler. Kanskje du skulle prate med legen din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Eg har høy smerteterskel men får helt noia når det gjelder knær. Har alltid hatt en skrekk for å ryke korsbåndet etter å ha sett det på håndaballbanen litt for mange ganger.

Har alltid vore tøff når det gjelder smerte så kanskje det er defor dette er så ekkelt nå. Redd hele tiden. Men får vel ta tiden til hjelp. Har jo ikke vært igjennom operasjon ennå heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt over 15 operasjoner i kne/legg og har aldri hatt problemer etterpå...helt til siste operasjonen i fjor høst :(

Fikk satt inn protese, og alt gikk knirkefritt, frem til ca 14 dager etter operasjonen - da klarte jeg plutselig ikke å spise lenger, og jeg sov nesten 20 timer i døgnet...var kjempeekkelt, for det føltes som om kroppen drev og stengte seg ned på egen hånd...fikk rett og slett inntrykket av at jeg skulle dø (kan le av det nå :P) - tror noe av grunnen var at jeg dro omtrent rett fra sykehuset og på instruktørutdanning en hel helg...det varte noen uker, og jeg gikk ned over 18 kg...

Smerter har jeg hele tiden, så problemet mitt er mer å skille mellom hva som er "farlige" smerter og hva som er vanlig (jeg gikk bla.a. i 14 dager på en fot med leggbrudd, fordi jeg trodde det var normale smerter :| )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.
    • Vesle Yoshi er blitt over 2 år nå. Vi driver stort sett med blåbær løp da han er en smule overivrig på stevner og vil hilse på alle, så vi er avhengig av gjerder. Han har dog startet noen offesielle stevner. Han ble 3. beste agility hund i japaner klubben. Han er fremdeles minstemann i flokken og er kjempeglad for at båndtvangen er over, han elsker å løpe.
    • Han er helt nydelig😍  Blir veldig nysgjerrig på en sånn en dag😅
    • Tusen takk for det. Da er oppdretteren useriøs men jeg visste ikke om det før jeg kjøpte valpen. Ikke alt man kan lese om på dogweb eller Facebook.
    • Nei, seriøse oppdrettere lurer naturligvis ikke valpekjøpere. Useriøse oppdrettere gjør hva de vil.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...