Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har et lite (egentlig ganske stort) problem etter eg røk korsbåndet i august. Noe så grusomt har eg aldri vært borti før og eg kommer rett og slett ikke over smertene eg fikk når det skjedde. Nå kan eg sitte i sofaen og plutselig går smertene gjennom hele meg og eg vrir meg og er rett før eg svimer av. Føler meg som ei gammal kjerring.

Har noen vært borti det samme, og isåfall hva gjor du med det?

Skrevet

Altså, er det det mentale du tenker på? Isåfall gir det seg ... Jeg opererte et røket leddbånd i desember i fjor, og jeg hadde så vanvittige smerter i dagene etterpå (det ble endel "rundt" operasjonen, boring av hull og litt diverse) at jeg ikke husker stort - det handlet liksom bare om å puste og komme meg gjennom minutt for minutt ... I flere måneder etterpå, selv etter jeg ikke hadde SÅ vondt lenger, var det som om "smerteglasset" mitt var helt fylt opp - jeg tålte absolutt ikke noe vondt før jeg ble kvalm og svimmel og kjempedårlig (kunne ikke tenke på smertene og operasjonen uten å bli dårlig heller). Fysisk sett orket jeg tydeligvis ikke mer vondt - kroppen hadde fått nok - sånn føltes det iallefall. Men det ga seg! Med litt tid!

Skrevet

Jeg har dessverre hatt mye smerter i min barndom noe som har gitt meg en forhøyet smerteterskel. Men når jeg fødte guttungen oppsto det endel komplikasjoner og den ene av de medførte smerter langt utover det kroppen min tålte ( jeg besvimte). Den henger dessverre fortsatt igjen psykisk for fysisk skal jeg være i orden nå , men fortsatt kan jeg få fantomsmerter el noe og bare tanken på å føde igjen gir meg lyst til å heller gnage av meg en arm.. Jeg får nesten angstanfall ved tanken selv om jeg fikk traumehjelp rett etter fødselen. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne få henvisning til psykolog for videre samtaler for å takle tanken på en ev ny fødsel, men jeg avslo siden jeg av flere grunner ikke ønsker flere barn. Men det finnes altså fagfolk å snakke med etter at man har vært igjennom smerter man ikke takler. Kanskje du skulle prate med legen din?

Skrevet

Takk for svar. Eg har høy smerteterskel men får helt noia når det gjelder knær. Har alltid hatt en skrekk for å ryke korsbåndet etter å ha sett det på håndaballbanen litt for mange ganger.

Har alltid vore tøff når det gjelder smerte så kanskje det er defor dette er så ekkelt nå. Redd hele tiden. Men får vel ta tiden til hjelp. Har jo ikke vært igjennom operasjon ennå heller.

Skrevet

Jeg har hatt over 15 operasjoner i kne/legg og har aldri hatt problemer etterpå...helt til siste operasjonen i fjor høst :(

Fikk satt inn protese, og alt gikk knirkefritt, frem til ca 14 dager etter operasjonen - da klarte jeg plutselig ikke å spise lenger, og jeg sov nesten 20 timer i døgnet...var kjempeekkelt, for det føltes som om kroppen drev og stengte seg ned på egen hånd...fikk rett og slett inntrykket av at jeg skulle dø (kan le av det nå :P) - tror noe av grunnen var at jeg dro omtrent rett fra sykehuset og på instruktørutdanning en hel helg...det varte noen uker, og jeg gikk ned over 18 kg...

Smerter har jeg hele tiden, så problemet mitt er mer å skille mellom hva som er "farlige" smerter og hva som er vanlig (jeg gikk bla.a. i 14 dager på en fot med leggbrudd, fordi jeg trodde det var normale smerter :| )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...