Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har et lite (egentlig ganske stort) problem etter eg røk korsbåndet i august. Noe så grusomt har eg aldri vært borti før og eg kommer rett og slett ikke over smertene eg fikk når det skjedde. Nå kan eg sitte i sofaen og plutselig går smertene gjennom hele meg og eg vrir meg og er rett før eg svimer av. Føler meg som ei gammal kjerring.

Har noen vært borti det samme, og isåfall hva gjor du med det?

Skrevet

Altså, er det det mentale du tenker på? Isåfall gir det seg ... Jeg opererte et røket leddbånd i desember i fjor, og jeg hadde så vanvittige smerter i dagene etterpå (det ble endel "rundt" operasjonen, boring av hull og litt diverse) at jeg ikke husker stort - det handlet liksom bare om å puste og komme meg gjennom minutt for minutt ... I flere måneder etterpå, selv etter jeg ikke hadde SÅ vondt lenger, var det som om "smerteglasset" mitt var helt fylt opp - jeg tålte absolutt ikke noe vondt før jeg ble kvalm og svimmel og kjempedårlig (kunne ikke tenke på smertene og operasjonen uten å bli dårlig heller). Fysisk sett orket jeg tydeligvis ikke mer vondt - kroppen hadde fått nok - sånn føltes det iallefall. Men det ga seg! Med litt tid!

Skrevet

Jeg har dessverre hatt mye smerter i min barndom noe som har gitt meg en forhøyet smerteterskel. Men når jeg fødte guttungen oppsto det endel komplikasjoner og den ene av de medførte smerter langt utover det kroppen min tålte ( jeg besvimte). Den henger dessverre fortsatt igjen psykisk for fysisk skal jeg være i orden nå , men fortsatt kan jeg få fantomsmerter el noe og bare tanken på å føde igjen gir meg lyst til å heller gnage av meg en arm.. Jeg får nesten angstanfall ved tanken selv om jeg fikk traumehjelp rett etter fødselen. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne få henvisning til psykolog for videre samtaler for å takle tanken på en ev ny fødsel, men jeg avslo siden jeg av flere grunner ikke ønsker flere barn. Men det finnes altså fagfolk å snakke med etter at man har vært igjennom smerter man ikke takler. Kanskje du skulle prate med legen din?

Skrevet

Takk for svar. Eg har høy smerteterskel men får helt noia når det gjelder knær. Har alltid hatt en skrekk for å ryke korsbåndet etter å ha sett det på håndaballbanen litt for mange ganger.

Har alltid vore tøff når det gjelder smerte så kanskje det er defor dette er så ekkelt nå. Redd hele tiden. Men får vel ta tiden til hjelp. Har jo ikke vært igjennom operasjon ennå heller.

Skrevet

Jeg har hatt over 15 operasjoner i kne/legg og har aldri hatt problemer etterpå...helt til siste operasjonen i fjor høst :(

Fikk satt inn protese, og alt gikk knirkefritt, frem til ca 14 dager etter operasjonen - da klarte jeg plutselig ikke å spise lenger, og jeg sov nesten 20 timer i døgnet...var kjempeekkelt, for det føltes som om kroppen drev og stengte seg ned på egen hånd...fikk rett og slett inntrykket av at jeg skulle dø (kan le av det nå :P) - tror noe av grunnen var at jeg dro omtrent rett fra sykehuset og på instruktørutdanning en hel helg...det varte noen uker, og jeg gikk ned over 18 kg...

Smerter har jeg hele tiden, så problemet mitt er mer å skille mellom hva som er "farlige" smerter og hva som er vanlig (jeg gikk bla.a. i 14 dager på en fot med leggbrudd, fordi jeg trodde det var normale smerter :| )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...