Gå til innhold
Hundesonen.no

Totalkollaps i konkurransesituasjon


Guest Springthing
 Share

Recommended Posts

Guest Springthing

Gikk klasse 1 i dag og som sist gikk det over alle støvleskaft rævva. OK, jeg overdriver litt, men følelsen av å stå i utgangsstilling klar for lineføring med en hund som overhodet ikke tar kontakt og som du vet ikke kommer til å følge deg begynner å bli en kjip vane. Spesielt kjipt er dette når hun nå nesten uten unntak går veldig bra på trening.

Jeg har ikke greid å finne ut om det er meg, miljøet eller mangelen på forsterkere/belønning. Sikkert en kombinasjon, miljø er uten tvil en del av det, men ikke alt. Hun er et engstelig lite vesen som demper og går inn i seg selv når hun kommer i uvante situasjoner. I dag var i alle fall jeg ikke til noe særlig hjelp, bøyde meg over henne og satte blikket i henne og smattet og sto i for å oppnå kontakt igjen - og den onde sirkelen var dermed sluttet.

Jeg har mange tanker om ting jeg skal prøve ut for å se om vi kan unngå dette, men det jeg helt konkret lurer på er: når bikkja detter ut, faller tilbake og aktivt unngår kontakt i lineføring - hva gjør man egentlig? Skal jeg da bare dure på som vanlig? Heve blikket og gå som jeg alltid har gjort? Resultatet blir jo at jeg drar henne med meg, men det er kanskje bedre enn å prøve å oppnå kontakt igjen (slik jeg gjorde i dag uten nevneverdig suksess)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund kan være litt sånn, det som har hjulpet oss, er å gå tilbake i treningen og kun trene momenter. F.eks det første skrittet, der hunden får belønning for å gå kun ett skritt med full kontakt. En ting av gangen, masse morsomt belønning, ikke trene for lenge eller for mye av gangen. Det har hjulpet på min hund, hun har startet fvf og lineføring med å ramle sammen som en sekk, og bare se misshandlet ut, og moment trening har hjulpet oss. Jeg bruker klikker forresten, da er det lettere å belønne mer presist.

Sist vi gikk lp, i går, da fallt hun litt ut, tenkte som så at jeg gir litt f i om vi får trekk i karakteren pga dobbelt kommando, så jeg sa snakkes ganske enkelt litt lavt til henne og sa på plass. Det halp iallefall litt, for da glimtet hun til med en veldig fin lineføring, iallefall noen meter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Takk for tips, som jeg absolutt skal prøve. Bruker klikker på enkeltøvelser bare, og har aldri brukt den på lineføring. Kan prøve det. Dersom hun først er med meg de første fem meterne, er som regel sjansen stor for at hun står løpet ut.

Kan jeg spørre - hvordan gikk din hund på trening? Var dette et konkurranseproblem, eller kunne din være slik på trening også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det kun lineføringen som er problemet, hvordan er de andre øvelsene?

Hvis hun kan øvelsen i mange ulike miljøer, på ulike steder og under ulike forhold - men at det er konkurransesituasjonen som setter henne ut, ville jeg gjort to ting:

For det første saumfare distriktet for uoffisielle stevner og liksomstevner, det arrangeres rundt omkring av og til, hvor en har en realistisk konkurransesituasjon med dommer og ringtau og øvelser og alt - men ofte er det lov til å belønne og leke mellom hver øvelse, slik at hundene får en positiv konkurranseopplevelse.

For det andre ville jeg, om konkurransesituasjonen er problemet, ha avtalt med dommer på forhånd at dere nuller lineføringen, også gjort alt jeg kunne for å få kontakt med hunden uten å presse og stresse den, belønnet masse underveis i øvelsen og vist henne at dette ikke er skummelt - jeg leser henne i hvert fall som en hund som synes det er litt ubehagelig, ikke en hund som gir beng og heller trenger å bli forklart at du bestemmer.

Det er i hvert fall mine tanker, om det kun er konkurransesituasjonen som er problemet - da trenger du konkurransetrening, og å få hunden ut av dårlig konkurransemønster.

Jeg har gått mange uoffisielle stevner med min hund, fordi JEG har trengt konkurransetreningen, JEG har trengt å få øvelse i å håndtere nerver, og dermed kunne bli en bedre fører og få en hund som kjenner meg igjen og vil leke med meg (= gå normal konkurranse, ikke finne på egne ting).

Men jeg har også gjort som Jatzy sier, og gått tilbake i treningen og pirket på hvert enkelt steg for å gjøre øvelsen enda mer sikker. Men da er det jo øvelsen i seg selv som ikke er bra nok og ikke generalisert. Du vet selv best hva som er problemet - er det hundens forståelse for øvelsen, eller er det konkurransesettingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing
  På 11/6/2011 at 6:21 PM, SFX skrev:

Er det kun lineføringen som er problemet, hvordan er de andre øvelsene?

Lineføringa er verst, men egentlig henger hun på alt fram til innkallinga. Da får hun løpe, gjøre noe gøy, hun får rista av seg ubehaget virker det som, hun OG jeg lykkes (har aldri fått dårligere enn 9 på den), og deretter og inn går det mye mye bedre, men vi er aldri på høyde med det nivået vi har på trening når vi er i ringen egentlig.

  På 11/6/2011 at 6:21 PM, SFX skrev:

Hvis hun kan øvelsen i mange ulike miljøer, på ulike steder og under ulike forhold - men at det er konkurransesituasjonen som setter henne ut, ville jeg gjort to ting:

For det første saumfare distriktet for uoffisielle stevner og liksomstevner, det arrangeres rundt omkring av og til, hvor en har en realistisk konkurransesituasjon med dommer og ringtau og øvelser og alt - men ofte er det lov til å belønne og leke mellom hver øvelse, slik at hundene får en positiv konkurranseopplevelse.

For det andre ville jeg, om konkurransesituasjonen er problemet, ha avtalt med dommer på forhånd at dere nuller lineføringen, også gjort alt jeg kunne for å få kontakt med hunden uten å presse og stresse den, belønnet masse underveis i øvelsen og vist henne at dette ikke er skummelt - jeg leser henne i hvert fall som en hund som synes det er litt ubehagelig, ikke en hund som gir beng og heller trenger å bli forklart at du bestemmer.

Veldig bra tips begge deler! Skal hive meg på det jeg finner av uoffisielle stevner nå. Det siste har jeg aldri tenkt på, men det høres egentlig genialt ut - syns dommere det er greit altså? Jeg kommer nok til å måtte hoppe og klappe litt for å få henne opp igjen? Regner med godbiter eller leker eller denslags er utelukket uansett stryking eller ikke - det kan jeg uansett ta på de uoffisielle stevnene.

  På 11/6/2011 at 6:21 PM, SFX skrev:

Men jeg har også gjort som Jatzy sier, og gått tilbake i treningen og pirket på hvert enkelt steg for å gjøre øvelsen enda mer sikker. Men da er det jo øvelsen i seg selv som ikke er bra nok og ikke generalisert. Du vet selv best hva som er problemet - er det hundens forståelse for øvelsen, eller er det konkurransesettingen?

Det er helt klart konkurransesettingen. Men det kan uansett ikke skade å prøve å terpe kontakt i oppstarten av lineføringa i forskjellige situasjoner og gjøre den så sikker at hun nærmest går riktig inn i den på autopilot. Er starten god er mye gjort tror jeg, da kan vi komme inn i en god steam de første meterne som gir begge god selvtillit.

Skal ta med filmen fra dette (grusomme greier å sitte å se på i etterkant :) ) og vise instruktøren min og høre hva hun syns. Jeg sliter rett og slett litt med å lese min egen hund. Jeg syns det er helt tydelig at hun syns dette er ubehagelig, at dette er demping og usikkerhet, men samtidig ser jeg på filmen at hun holder halen høyt og logrer hele veien. Men det trenger kanskje ikke bety noe eller?

Takk igjen for nyttige tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/6/2011 at 6:53 PM, Springthing skrev:

Lineføringa er verst, men egentlig henger hun på alt fram til innkallinga. Da får hun løpe, gjøre noe gøy, hun får rista av seg ubehaget virker det som, hun OG jeg lykkes (har aldri fått dårligere enn 9 på den), og deretter og inn går det mye mye bedre, men vi er aldri på høyde med det nivået vi har på trening når vi er i ringen egentlig.

Men det er klart - innkallingen er morsomt, det er action, det er sprut og fest, og da kommer humør og motivasjon opp. Utfordringen er å få hunden til å synes at de andre øvelsene er morsomme også.

  På 11/6/2011 at 6:53 PM, Springthing skrev:

Veldig bra tips begge deler! Skal hive meg på det jeg finner av uoffisielle stevner nå. Det siste har jeg aldri tenkt på, men det høres egentlig genialt ut - syns dommere det er greit altså? Jeg kommer nok til å måtte hoppe og klappe litt for å få henne opp igjen? Regner med godbiter eller leker eller denslags er utelukket uansett stryking eller ikke - det kan jeg uansett ta på de uoffisielle stevnene.

Jeg har sett det - ikke ofte, men noen ganger - at fører avtaler med dommer på forhånd, fordi de må jobbe med et konkurranseproblem. Det er jo mulig at du får lov til å bruke godbit og leker, om du for eksempel bryter konkurransen etter den øvelsen hvor belønningen kommer, slik at du ikke går resten av programmet med en hund som VET at du har leker og snop.

Dommere er forskjellig, men det er verdt forsøket.

Men ut fra det du sier lenger opp, kan det virke som om du også trenger et fokus på treningen i å gjøre de øvelsene mer morsomme, skape forventninger som hunden bærer med seg inn i konkurransen også.

  På 11/6/2011 at 6:53 PM, Springthing skrev:

Det er helt klart konkurransesettingen. Men det kan uansett ikke skade å prøve å terpe kontakt i oppstarten av lineføringa i forskjellige situasjoner og gjøre den så sikker at hun nærmest går riktig inn i den på autopilot. Er starten god er mye gjort tror jeg, da kan vi komme inn i en god steam de første meterne som gir begge god selvtillit.

Jeg slet mye med en hund som hang i lineføringen, og skjønte ikke hvorfor, for hun kunne jo gå så bra på trening. Men når jeg fikk tenkt meg om og diskutert det høyt med treningsvenner, viser det seg jo at hunden går bra når vi får gått litt, når jeg får mast litt, når jeg får lokket litt med godbit - hun er ikke med fra første stund, men henger seg på etter hvert. Mens på stevner er det ingen lokking fra min side, og da kunne hun henge hele veien fordi det var så mye annet å lukte på og titte på.

Jeg hadde derfor en runde hvor jeg trente masse på selve starten - ha hundens fulle kontakt i utgangsstilling, og om den ble brutt i det vi tok det første steget avbrøt vi, ingen belønning, og startet på nytt. Dette krever selvfølgelig at en har en god hjelper, for det der klarer en ikke å se selv om en skal gå riktig.

Ganske raskt skjønte hunden poenget, jeg satte større krav (= flere steg), og fikk dermed pirket inn en bedre start på øvelsen. Men jeg må stadig tilbake og minne hunden på at jeg forlanger oppmerksomhet og fokus fra første stund, og hele tiden. Alt fordi jeg hadde slurvet med innlæringen.

  På 11/6/2011 at 6:53 PM, Springthing skrev:

Skal ta med filmen fra dette (grusomme greier å sitte å se på i etterkant :) ) og vise instruktøren min og høre hva hun syns. Jeg sliter rett og slett litt med å lese min egen hund. Jeg syns det er helt tydelig at hun syns dette er ubehagelig, at dette er demping og usikkerhet, men samtidig ser jeg på filmen at hun holder halen høyt og logrer hele veien. Men det trenger kanskje ikke bety noe eller?

Takk igjen for nyttige tips!

Åh, ja, film er helt grusomt å se - men det er så god lærdom også å få se selv hva en gjør. Jeg hater det, men du verden så mye jeg lærer de få gangene jeg orker å bruke kameraet. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing
  På 11/6/2011 at 7:20 PM, SFX skrev:

Jeg slet mye med en hund som hang i lineføringen, og skjønte ikke hvorfor, for hun kunne jo gå så bra på trening. Men når jeg fikk tenkt meg om og diskutert det høyt med treningsvenner, viser det seg jo at hunden går bra når vi får gått litt, når jeg får mast litt, når jeg får lokket litt med godbit - hun er ikke med fra første stund, men henger seg på etter hvert. Mens på stevner er det ingen lokking fra min side, og da kunne hun henge hele veien fordi det var så mye annet å lukte på og titte på.

Jeg hadde derfor en runde hvor jeg trente masse på selve starten - ha hundens fulle kontakt i utgangsstilling, og om den ble brutt i det vi tok det første steget avbrøt vi, ingen belønning, og startet på nytt. Dette krever selvfølgelig at en har en god hjelper, for det der klarer en ikke å se selv om en skal gå riktig.

Ganske raskt skjønte hunden poenget, jeg satte større krav (= flere steg), og fikk dermed pirket inn en bedre start på øvelsen. Men jeg må stadig tilbake og minne hunden på at jeg forlanger oppmerksomhet og fokus fra første stund, og hele tiden. Alt fordi jeg hadde slurvet med innlæringen.

Dette er veldig bra innspill altså! Nå skal det sies at hun ofte starter veldig bra på trening også, men når jeg tenker nøye etter innser jeg jo at hun ofte slurver og trenger lokking og luring på nye steder.

Dette får meg jo til å tenke at dette nok også kan handle om manglende belønning - eller riktigere - overdreven belønning i treningssituasjoner. Jeg er jo bevæpna til tennene med leker og godbiter når vi trener, og det vet hun jo. Selv om hun ikke får ballen før etter tre øvelser vet hun at den kommer. I ringen vet hun at den IKKE kommer.

I dag etter at alle var ferdig gikk vi inn i ringen igjen og gikk litt for å avslutte dagen med noe positivt, jeg viste henne at jeg hadde tennisballen i lommen og pang! - der var hun helt på nett.

Veldig bra å høre fra andre som har opplevd samme greia altså. Nå skal jeg legge fra meg frustrasjon og teste ut alle disse tingene! Takk igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/6/2011 at 9:01 PM, Springthing skrev:
Dette får meg jo til å tenke at dette nok også kan handle om manglende belønning - eller riktigere - overdreven belønning i treningssituasjoner. Jeg er jo bevæpna til tennene med leker og godbiter når vi trener, og det vet hun jo. Selv om hun ikke får ballen før etter tre øvelser vet hun at den kommer. I ringen vet hun at den IKKE kommer.

Du kan jo også forsøke å ha belønningen tilgjengelig eksternt, dvs ikke i lomma di, men at den ligger i f eks sekken og at hunden får løpe dit for å finne belønningen sin. Dermed har du også en "hjelper" i konkurransesettingen. Du har jo stol/sekk med deg, og om hunden VET at ballen ALLTID befinner seg der, og at den etter så og så mange øvelser får løpe og ta den - på DIN tillatelse - så kan det hende hunden greier å holde oppe motivasjonen gjennom hele programmet også?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være en idé å gjøre belønningen mer uforutsigbar?

For eksempel:

Ikke belønn etter tre øvelser - noen ganger belønner du midt i øvelsen og avslutter treningen der. Varier når belønningen kommer.

Har du forsøkt ekstern belønning noe særlig? Jeg har prøvd det litt selv på noen øvelser hvor jeg vil ha baksug (stå under marsj, innkalling med stå) - men jeg har også sett ekvipasjer benytte det i trening hvor de ikke vil lære hunden at all belønning kommer fra dem, altså at de ikke vil at hunden skal forstå når eier har bulende lommer med ball og når lommene er tomme.

Målet er jo å få hunden til å jobbe fordi den har en forventning om belønning - men ikke fordi den har fått tjuvsmake på belønningen først.

Jeg tenker at en mer variert trening - og belønningssystem - vil gjøre hunden mer på alerten og mer oppmerksom.

Om du på trening har store og faste rutiner med å plukke frem fem baller og 200 gram godbiter, dandere det i ulike lommer på treningsvesten, teste hvilken ball som har mest pip og dra i snora for å se om den holder en dag til, gi hunden et par godbiter for å sjekke om den liker de i dag også, og gjør mye av dette før dere starter treningen - så skjønner jeg godt om hunden ikke synes stevner er så kult, når vi avslører at lommene er tomme, tar på oss nervefjeset, heiser skuldrene, går med stive bein og en litt småstreng stemme som sier at nåh skal vi ha moro og jakte poeng, goddamnit!

Jeg beskriver litt meg selv her, altså - jeg forsøker å ha et bedre fokus på å ha rutiner som gjør at hunden skjønner at den skal prestere, som jeg også kan bruke i en konkurransesetting. Jeg må få snudd hunden min - fra å be den pent om å jobbe med meg, til at jeg får henne til å ville jobbe med meg på eget initiativ. Selvfølgelig det også fordi det er forventning om belønning, hunder er opportunister - men jeg må ha is i magen og få henne til å prestere før hun får denne belønningen. Det har i hvert fall jeg forsøkt å jobbe med - men selvfølgelig også da legge lista så hunden faktisk kan klare, så den får belønningen, vil jobbe mer, kan belønnes mer, vil jobbe videre, også videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing
  På 11/6/2011 at 9:18 PM, Siri skrev:

Du kan jo også forsøke å ha belønningen tilgjengelig eksternt, dvs ikke i lomma di, men at den ligger i f eks sekken og at hunden får løpe dit for å finne belønningen sin. Dermed har du også en "hjelper" i konkurransesettingen. Du har jo stol/sekk med deg, og om hunden VET at ballen ALLTID befinner seg der, og at den etter så og så mange øvelser får løpe og ta den - på DIN tillatelse - så kan det hende hunden greier å holde oppe motivasjonen gjennom hele programmet også?

Ja, det har jeg tenkt litt på selv også. Men da er det sikkert ekstra viktig at hun catcher at dette også gjelder for konkurransesituasjonen. Tror jeg må få med meg treningskompisene og arrangere en "konkurranse" med dommer og kommandering der motivasjonsfaktoren ligger i sekken. Merker jeg må sette alle gode forslag på ei liste og ta med på trening i morra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/6/2011 at 9:31 PM, Springthing skrev:
Ja, det har jeg tenkt litt på selv også. Men da er det sikkert ekstra viktig at hun catcher at dette også gjelder for konkurransesituasjonen. Tror jeg må få med meg treningskompisene og arrangere en "konkurranse" med dommer og kommandering der motivasjonsfaktoren ligger i sekken. Merker jeg må sette alle gode forslag på ei liste og ta med på trening i morra! :)

Men husk at du må trene på dette også da, det er jo fort gjort at hunden trekkes mot der belønningen befinner seg (men det er kanskje ikke så stort problem i lp-ringen - jeg dreit på draget med det på en brukskonkurranse med gamlemor. Da hadde jeg belønningen hennes liggende i sekken som stod langt utenfor banen, men da vi skulle ha fremadsending gjennom gruppe (det er vel 60 m strekning tilsammen og hunden skal gå mellom 8 og 25 m FORAN meg i rett linje) fikk hunden veldig drag mot der belønningen var og kom utenfor det som var tillatt avvik på banen hun gikk i).

Jeg har - rent bortsett fra den fremadsendingen - hatt stor "suksess" med dette på gamlemor som også var en sånn hund som falt sammen på konkurransebanen. Med belønningen i sekken ble alt mye bedre selv om hun aldri ble en stor konkurransehund. Vi greide iallefall å karre til oss en LP2-tittel fra Sverige før jeg pensjonerte henne :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing
  På 11/6/2011 at 9:20 PM, SFX skrev:

Kan det være en idé å gjøre belønningen mer uforutsigbar?

For eksempel:

Ikke belønn etter tre øvelser - noen ganger belønner du midt i øvelsen og avslutter treningen der. Varier når belønningen kommer.

Jeg varierer en god del. Ballen kan komme fire steg ut i fvf - eller to øvelser etter. Og alt innimellom.

  På 11/6/2011 at 9:20 PM, SFX skrev:

Har du forsøkt ekstern belønning noe særlig?

Jepp. Gjør det på en del øvelser.

  På 11/6/2011 at 9:20 PM, SFX skrev:

Om du på trening har store og faste rutiner med å plukke frem fem baller og 200 gram godbiter, dandere det i ulike lommer på treningsvesten, teste hvilken ball som har mest pip og dra i snora for å se om den holder en dag til, gi hunden et par godbiter for å sjekke om den liker de i dag også, og gjør mye av dette før dere starter treningen

Øhh.... Skyldig. :icon_redface:

  På 11/6/2011 at 9:20 PM, SFX skrev:

- så skjønner jeg godt om hunden ikke synes stevner er så kult, når vi avslører at lommene er tomme, tar på oss nervefjeset, heiser skuldrene, går med stive bein og en litt småstreng stemme som sier at nåh skal vi ha moro og jakte poeng, goddamnit!

Herregud for et god poeng. Det er jo egentlig så innlysende - jeg fatter ikke at jeg ikke skjønner det sjøl. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/6/2011 at 9:40 PM, Springthing skrev:

Herregud for et god poeng. Det er jo egentlig så innlysende - jeg fatter ikke at jeg ikke skjønner det sjøl. :)

Jeg bare snakker av egen erfaring, jeg har gjort så mange feil og så mange dumme ting med min første konkurransehund, så det er bare hyggelig å kunne hjelpe andre etter å ha fått masse bra hjelp av folk her inne og andre steder. Det er også alltid lettere å stå på sidelinjen og se hva andre gjør galt, enn å fikse på egne brølere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/6/2011 at 9:20 PM, SFX skrev:

når vi avslører at lommene er tomme, tar på oss nervefjeset, heiser skuldrene, går med stive bein og en litt småstreng stemme som sier at nåh skal vi ha moro og jakte poeng, goddamnit!

Og der har du oss i ett nøtteskall :icon_redface:

Jeg har begynt å trene inn ekstern belønning til flere øvelser, prøver å lære henne at belønningen er der --> selv om jeg ikke har noe i lommene. Problemet er at det hender hun selvbelønner litt i blant :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/6/2011 at 6:20 PM, Springthing skrev:

Kan jeg spørre - hvordan gikk din hund på trening? Var dette et konkurranseproblem, eller kunne din være slik på trening også?

Hovedsakelig er hun sånn på stevner, på trening - når hun vet hun får belønning, kan hun gå som en stjerne. Nå har vi bare gått i ringen 2 ganger, så vi er jo ferske, og nærvene mine ødelegger nok mye sånn sett. Når hunden min merker at jeg er nærvøs, så blir hun usikker på hva vi egentlig skal gjøre. Jeg jobber endel med ekstern belønning, men det tar jo litt tid, da hunden min har lett for å 'besette' seg litt på leker osv, så ja. Jeg vil nok si at det ser litt ut som et konkuranse problem.

Mange flotte tips her, trengte en del tips selv jeg, det ser jeg jo nå. Så mye man ikke klarer å komme på selv !

På hundeklubben her har vi slike 'liksom stevner', men jeg er litt gæren på det, da vi ikke får lov til å belønne hunden da det skal være som et ekte stevne, bare uoffesielt. Vi har vært med på dette et par ganger, og det eneste hunden min lærte var jo at i ringen, der er det ikke noe snacks og forvente. Så jeg droppet disse treningene og trener mest på egenhånd. Litt synd egentlig, men skal nå få kranglet meg til å få belønne i ringen. Det er jo tross alt en fake-konkuranse trening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/6/2011 at 10:27 PM, Ganzie skrev:

Og der har du oss i ett nøtteskall :icon_redface:

You and me both - jeg er verdensmester i å ødelegge for hunden min. På en god dag får vi opprykkssum, på en dårlig dag er vi så vidt over hundre poeng - og da tenker jeg på om jeg har en god eller dårlig dag i forhold til å styre og kontrollere nerver. Så vi må bare jobbe og jobbe med det, det er ikke gøy å stjele 50-60-70 poeng fra hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing
  På 11/7/2011 at 1:03 AM, patricia skrev:

Hvorfor ikke ha belønningen i lomma, hvis det trigger hunden? Det enkleste er ofte det beste..

Jeg hadde faktisk det denne gangen. Det funka ikke. Mulig hun har skjønt at de pølsebitene ikke kommer til å komme der inne i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/6/2011 at 9:18 PM, Siri skrev:

Du kan jo også forsøke å ha belønningen tilgjengelig eksternt, dvs ikke i lomma di, men at den ligger i f eks sekken og at hunden får løpe dit for å finne belønningen sin. Dermed har du også en "hjelper" i konkurransesettingen. Du har jo stol/sekk med deg, og om hunden VET at ballen ALLTID befinner seg der, og at den etter så og så mange øvelser får løpe og ta den - på DIN tillatelse - så kan det hende hunden greier å holde oppe motivasjonen gjennom hele programmet også?

Signerer det forslaget! :) Jeg gjorde slik på Cita - hun hang også langt bak og manglet motivasjon. Det var veldig effektivt, og hun elsker å løpe til sekken for å finne belønningen sin.

Har du trent mye med dommer? Jeg trener alltid hundene mine til å sitte lenge på plass mens jeg prater med en annen person, finpusser på hvor vi står (dommeren sier ofte at du skal stå "på den streken", og da må man rette seg opp flere ganger. Ikke alle hunder har trent på det), ber om kontakt flere ganger, før vi sier "vi er klar" og så går vi. Etter å ha gjort alt dette er det ikke alle hunder som fortsatt henger med og har lyst til å gå lineføring. Tren derfor på dette også, ved å f.eks stå og prate med en person mens hunden sitter på plass og så plutselig belønne hunden din. Det er ikke alltid at det er selve øvelsen som hunden faller ut av, men alt det "tullet" vi førere gjør før og etter når vi havner på konkurranse. På trening starter vi jo som oftest opp akkurat der vi vil og går akkurat når vi vil.

Jeg er heller ikke så glad i lokking, fordi jeg ofte ser at hundene blir litt mer passive av det når de havner i en situasjon de sliter med å takle. Da venter de på å få hjelp, og når den ikke kommer så faller hunden ut. Jeg ville heller ha strebet etter å belønne hunden for å frivillig ta kontakt, frivillig velge å gå på venstre fot og følge med deg i vinkler. Da tror jeg du har større sjanse for å lykkes når hunden får det vanskelig, fordi den er vandt med å arbeide på egetinitiativ og selvstendig løse problemer uten for mye hjelp fra fører (og på konk er det dessverre lite hjelp å hente fra fører).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/7/2011 at 1:03 AM, patricia skrev:

Hvorfor ikke ha belønningen i lomma, hvis det trigger hunden? Det enkleste er ofte det beste..

Jeg tror ikke det er lov på en konkuranse, å ha belønning i lomma, eller i ringen i det heletatt. Har faktisk hørt om dommere som har bedt ekvipasjer om å vrenge lommene, ved misstanke om skjulte belønninger, men om det stemmer vet jeg ikke. Jeg har ikke tatt sjansen på det iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing
  På 11/7/2011 at 10:11 AM, Benedicte skrev:

Jeg er heller ikke så glad i lokking, fordi jeg ofte ser at hundene blir litt mer passive av det når de havner i en situasjon de sliter med å takle. Da venter de på å få hjelp, og når den ikke kommer så faller hunden ut. Jeg ville heller ha strebet etter å belønne hunden for å frivillig ta kontakt, frivillig velge å gå på venstre fot og følge med deg i vinkler. Da tror jeg du har større sjanse for å lykkes når hunden får det vanskelig, fordi den er vandt med å arbeide på egetinitiativ og selvstendig løse problemer uten for mye hjelp fra fører (og på konk er det dessverre lite hjelp å hente fra fører).

Dette høres veldig fornuftig og logisk ut for meg, og det stemmer veldig godt for oss. Hun er ikke en hund som tar mye initiativ selv, og søker veldig raskt støtte hos meg når hun støter på utfordringer.

Jeg har tenkt at min oppgave da er å være en bra støtte og lede henne videre, men spørs om jeg ikke heller skal hjelpe henne til å bli mer selvstendig i disse situasjonene? Mindre mammadalt, mere tenke sjæl?

Phuh! Mye bra greier dere kommer med her altså. Mye å tenke på for en stakkars fersking. Nå koker det i tullhauet som dem sier. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
  På 11/7/2011 at 5:18 PM, patricia skrev:

En dommer har absolutt ingen rett til å be folk vrenge lommene. Dessuten står der ingenting i reglene om at man ikke har lov å ha ting i lomma!

Det står i reglene (del 3, generell del) at du ikke har lov til å bruke godbiter, leker, klikker eller andre høyfrekvente lyder i ringen. Det er helt klart mulig å argumentere med at å ha godbiter i lomma fordi hunden ikke vil jobbe uten, er bruk av godbiter. Når du melder på og starter, godtar du reglene for konkurransen. Jeg vet om flere dommere som bruker å starte med å minde på at leker og belønning ikke er tillatt å ha med inn i ringen. Ellers er jeg helt enig i at dommer ikke har noen rett til å vrenge lommene til folk.

Da er det en bedre løsning å lære hunden at den kan få belønning selv om det ikke er fult i lommene. F.eks. ved å bruke avstands

belønning på sekken. Eller man kan bruke opp de siste godbitene når man varmer opp utenfor ringen. Ellers er det vel mye annet enn hvor belønning er plassert som er annerledes enn på trening. Du er kanskje annerledes? Nervøs? Litt ekstra stram og streng? Det er store forstyrrelser utenfor ringen. Du blir rekommandert. Hva gjør dere mellom øvelsene? Har du trent på transportetapper og at dommer pirker på hvor du skal stå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

OT, men:

Jeg sendte en mail til NKK og spurte om det med belønning i lommen. Til svar fikk jeg at iht regelverket er det ikke tillatt å ha noe i lommene, men at ingen dommere har anledning til å kroppsvisitere deltagere.

Det tar jeg uansett lang fart og hopper i- for min hund er det ingen forskjell om ballen ligger i sekken på utsiden av ringen (som da er tillatt belønning) og om jeg har en bit stekt kylling i bukselomma. Det er jo ikke snakk om å ha en hel grilla kylling under armen liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...