Gå til innhold
Hundesonen.no

Mobber mamma...separasjonsangst?


kit
 Share

Recommended Posts

Har et problem med Oscar når jeg må ut og mamma er inne alene med ham... (Når han er inne alene er han helt rolig, legger seg og venter/sover).

Med en gang jeg har gått ut, løper han mellom vinduet i stua og døra ut til vindfanget, han bjeffer, piper og maser. Når han ikke får noe respons på det, går han over til å mobbe mamma som enten sitter og jobber, slapper av eller leser avisen. Hun sier han står ved stolen hennes og bjeffer, og om hun ikke reagerer begynner han å småbite i stolen og klærne hennes. Om hun kjefter på ham eskalerer det bare og han blir enda værre. Om hun overser ham kan han bli stående å bjeffe henne rett opp i ansiktet helt til jeg kommer inn igjen. Og om hun prøver å få tak i ham for å lukke ham ute på gangen el, stikker han bare. Hun holder snart ikke ut lengre, og det skjønner jeg godt, for sånn her skal det jo ikke være!

Når jeg er inne har han sluttet helt med oppmerksomhetsmasingen sin, det hender han prøver seg, men når jeg irettesetter ham med stemmen gir han seg. Han hører på meg, men ikke mamma. Hun kan be ham om å sitte osv, men når det kommer til bjeffingen osv nytter det ikke. Hun sier det ikke er mulig å snakke til ham i det heletatt da og i det siste syns hun at han har blitt mer aggressiv. Om hun sitter i lenestolen, går han helt opp i ansiktet hennes og står der og bjeffer så hun blir dusjet av sikkel.

Som sagt så er han ikke masete når han er inne alene, da er han rolig og slapper av.

Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre siden jeg er ute når han holder på sånn. Mamma er ikke interessert i å trene ham og styre med slikt siden han er min hund. Ikke har hun noen tro på at det ville hjulpet heller.

Noen her som vet hva som kan gjøres? Jeg har vurdert å sette ham på rommet mitt når jeg går ut, men når han hører det er en annen i huset som han ikke får være med, begynner han å stresse. Så antagelig ville han ha rassert hele rommet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke setter han inn på rommet ditt ville jeg iallefall hatt på han et "slips" (kort line) inne slik at din mor kan få tak i han, og sette han ut på gangen eller binde han fast en plass når han starter stresset/bjeffingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Slips var en god idè, at ikke jeg har tenkt på det... har bestemt meg for å prøve å ha ham på rommet, og bruker slips på ham frem til han har vent seg til å være oppe på rommet alene.

Det rare er at så lenge mamma går rundt og gjør noe, så får hun være i fred, men om hun sitter stille så braker det løs. Jaja, hvis han klarer å være alene på rommet etterhvert så er jo det problemet løst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere bor i samme hus alle sammen og da må nok din mor ta ansvar og markere seg som et fullverdig familiemedlem også for hunden. Kjefting hører ingen steds hjemme.

Jeg trener ikke Tinka, fordi det er Ia sin hund og hennes ansvar, men jeg forholder meg da like aktivt til henne som til de andre hundene sånn i hverdagen. Unnskyld at jeg sier det, men mora di må skjerpe seg. Hunden din er helt normal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg brukte feil ord, men med kjefting mener jeg å si "nei". Ser ikke noe galt i å lære hunden hva som ikke er lov og ikke. Og å mase slik er ikke lov, men med mamma vil han ikke "høre på det øret", muligens fordi han er så stressa at det ikke "når inn".

Hun har tatt del i hundeholdet mitt helt siden dag 1... hun går turer med ham innimellom, og har i likhet med broren min vært med på å lære ham hva som er lov å ikke. Feks når han har stukket av med sokker, løper etter katten osv. Og han hører sånn ca på henne da, men som sagt, når det kommer til masingen hans og hun er alene med ham så er det ingenting som nytter.

Når jeg skrev at hun ikke er interessert i å trene ham, mente jeg at hun ikke er interessert i å sitte i lenestolen med klikker og godbit hver gang jeg går ut døren el.

Ble enige i går om at han skal ha på seg slips når jeg går ut, slik at hun får tak i ham når han begynner å mase. Han har lært seg å åpne dører på de mest utrolige måter, så det som vil fungere best er nok å binde ham hver gang han begynner, og slippe ham løs igjen når han er rolig =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...