Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere mistet noen dere var VELDIG glade i ?=(


Guest Hyper_Bærta

Recommended Posts

Eg mista hunden min ein dachs på 8 mnd for ca 2 mnd siden det va heilt jævligt :cry: han blei på kjørt å brutalt drep..eg savne han kvar dag, går ikkje ein dag uten at eg tenke på han...så eg fårstår deg 100% der ja..det e ikkje enkelt å komma på skulen å folk flire av at hunden min e dø #-o dei har kje peiling på kossen det e å mista et dyr før ennvirkelig jer det selv... det kan eg skriva onna på :( Hilsen Tine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Veit du, sånn er min pus og! Han er en bestemt kar! Nå har vi hatt ham i 4 år, og først i sommer begynte han å ligge på fanget. Vi overtok han da han var nesten 3 år, han hadde ikke hatt det så godt der han bodde før. han var leketøyet til hunden deres...

ok... stakars katt...

ingen katt skal være en hunds leke...

mammas katter er skjefen over hundene som kommer inn i huset.. alle hundene respektererer dem :lol: er så søtt...

de tåler at hunden kommer nærme, slikke og sånn.. men blir det formye komme labben t katta og ett fres... så fordufter hundene... det er morro... svære hundene fyker vekk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja.. noen..

Dorris - Min første rotte.

Keira - Min elskede lille dumbo rotte :D hun ble bare 1 år og 10 mnd... :lol:

Charlie - Vår gamle katte, som ble borte får nesten 8 år siden.

Timmi - Hunden som søstern min hadde i 3 uker , før han måtte avlives pga kreft i mage regionen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Monsen: Den forste katten min som ble tatt av reven

Ullius (jada, jeg vet det!): Sauen min som ble spist av jerven

Tommy: Katta mi som rømte

Bonzo: Familiehunden vår som fikk kreft og ble avlivet da jeg var 10 år.

KIppy: En hest jeg passet, men som var så nervøs at eierne sendte han til slakt.

Zico: Hunden min som ble påkjørt av en bil og måtte avlives

Spitzy og Sonny: De er ikke akkyurat døde, men Svalbard er veldig langt unna.

Pumba: Hamsteren min, som plutselig døde nå i vinter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

mia var en fjordig oppe i stallen de måtte ta livet av hun :)

trixie en fjordig oppe i stallen som var kjempe snill en gang ute i lufte gården ble hun sparket og de måtte rige nød slakteren og skyte henne :D

bonny var kaninen min hun var som en baby og var syk å døde

josefine var min første kanin og hadde ikke hun så lege for hun fikk betenelse og måtte avlive hun :D

uf deter så mange som har mistet noen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hiver meg med her jeg også :)

vet ikke om det er mennesker eller dyr eller begge deler dere mener, men jeg tar begge jeg.

*Pluto - Langhåra dvergdach som var tante sin. vi ble så gode venner da jeg var liten at tante og onkel "døpte" meg plutine.. Noe jeg var meget stolt over :) han døde i 2002. var gammel.

*Wirbel Vanja - Dansk varmblods ridehest som jeg hadde hatt siden jeg var 7 år. eide henne ikke, men stelte henne og hadde henne når eieren var bortreist. ble avlivet grunnet forfangenhet og masse andre ting som gjorde henne veldig syk og dårlig.. Holdte henne da hun ble avlivet av vet'ten i 2004.

hadde da hatt henne i 8 år.. savner masse :D

*Renate - bestevenninna mi som døde i 2004. sklei ned en trapp full av is, og slo hodet. våkna aldri igjen.

herregud så fort tia går, føles som om det var i går ;)

*Bestefaren min.. Verdens beste bestefar, som døde i 2003.. Hjertestans. døde mens han kjørte bil. savner MASSE MASSE... :P

'Fjellstad Juni - VERDENS peneste og snilleste lyngshoppe.. Herregud som jeg savner henne..

har aldri vært borti en snillere og mer fantastisk hest enn det hun var.

ble avlivet pga. forfangenhet i april 2005 :D ENORMT stort savn..

Livet skal ikke være lett..

urettferdig er det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Conny- Kaninen jeg hadde når jeg var mindre. Dette var min "hund". Han gikk jeg tur med hver dag, han fulgte over meg overalt, han kon når jeg ropte. De første nettene lå han til og med i sengen min. Dette var en kjempe kjekk kanin.

Susi- Dette var ei tibbe tispe vi overtok når hun var 12 år. Vi hadde henne ikke lenge. Hun måtte avlives pga av at hun hadde mye vondt. Jeg husker henne som den hunden jeg ikke skulle rekke handen til når hun sov :icon_redface: , hun bestemte alt selv. Men det var en kjekk hund. Jeg ville aldri hvert for uten henne.

Cita- Dette var et marsvin jeg maste lenge om å få. Hun var den minste i flokken. Hunden min og kaninen tok godt i mot henne. De tre delte utegård, kunne gå løs i lag. Hun var veldig rolig, men ga i fra seg mye kjærlighet. Hun døde bare et år gammel :lol: Sannsynligvis var det for at hun spiste noe hun ikke tålte.

Martin: Ja, dette var alelammet mitt. Han holdt jeg på å dullet med hele våren. Når sommeren kom skulle han sendes opp til fjelle for å gå der hele sommeren. Jeg skulle få han stor og fin tilbake til høsten. Men den dagen kom aldri. Han ble sendt feil, allså med slaktebilen i stede for transportsbilen hjem :rolleyes:

Søtemos: Dette var den første kaninen jeg fikk. Da var jeg ca 5 år. Han ble drept av en golden retriver som kom seg igjennom buret, og bet han i hel. Det gjorde at jeg var livredd hunder frem til jeg var 10 år!

Har mange andre jeg også kunne ha skrevet om. Jeg gruer med sinnsykt til jeg mister hundene mine :lol: Det må være den værste dagen i mitt liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistet dachsen min som betydde alt for meg for ca 4 mnd siden var helt jævligt, tenk at han bare ble 8 mnd...Han ble totalt revet vekk fra meg. Savner han hver dag :):):D han hadde den beste peronligheten ever...skulle øsnke jeg kunne spole tiden tilbake :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mistet mange,men Varg er nok en som virkelig har satt sine spor. Historien hans kan leses her:

http://www.piczo.com/varghiet?g=7101441&cr=3

Også Hilmar,en kjmpeflott stødig st.bernhardshund på 4 år som foreldrene mine avlivet fiordi han var aggressiv mot folk som kom på besøk. FY mor og far. :):)

HAn var en engel mot oss.. Jeg var med inn til vetrinæren da han stille sovnet inn. Huff det var og er fortsatt veldig vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA! Jeg har mista noen jeg var veldig glad i! Lissi, het'a. Hu var 12-13 år da hu måtte avlives grunnet sukkersyken :)

For å lese Lissi sin historie kan du gå inn her:

http://www.freewebs.com/salamio2me/deevigejaktmarker.htm

Ps: Det er musikk på denne sida.. Vet jeg ikke burde ha lyd på sida mi, men jeg synes det er greit når det er på denne sida...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff det er så trist å miste noen man er glad i. har selv mistet noen.. :)

Pongo - dalmantiner gutten som var med i oppveksten min, hatt såå mange gode år med deg vennen.. mistet han i juni 05, han ble syk og hang med hodet. da vi kom til dyrlegen fant de ut at han hadde fått kreft og hevelsen i buken tydet på lunge og nyresvikt :) verdens tristeste dag da mamma ringte å sa du var borte fra oss.. aldri mer noen glad hund som alltid kom i gangen å møtte deg med et STORT smil og en hard hale som logret.. :) svanet etter deg vil aldri bli borte<3

Molly - min første rotte. en super venn som var så god:) hun ble desverre kjempe syk og jeg måtte ta den vonde beslutningen.. :D

mistet også min andre rotte nå for en uke siden.. hadde ikke så mye forhold til denne da hun var aggresiv, men du kan tru tårene kom likevel når jeg dro fra dyrlegen.. hun ble syk hun å ;)

har også mistet 2 fantastiske undulater.. uff så trist dette er, vekker minner å skrive om dette.. men mange er gode å..

Hvil i fred vennene mine til vi en dag møtes igjen..

<3<3<3<3

hvis dere vil lese mer, besøk siden min..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne listen blir nok lang..

-Katten pernille (tror det var det hun het) bare forsvann, husker henne nesten ikke, var bare rundt 1 år..

-Hamsteren Rudolf, en utrolig snill og god hamste. døde av alderdom.. (det var min bror sin)

-Kaninen Trampe (det var en jente kaninogså min bror sin), døde bare sånn plutselig sikkert forstoppelse..

-Kaninen Betty (søsteren til Trampe, min søsters kanin), måtte gi henne vekk da vi flyttet igjenn..

-Katten Basse so stakk av og vart helt vill så vi måtte avlive ham..

-Katten Puseline (min katt) måtte avlive henne pga. for mange dyr, men også fordi hun kunne bite uten forvarsel..

-Katten Lydia (min aller beste venn..snufs) som vi måtte avlive pga. for mange dyr, mine foreldres mening ikke min..

- Kaninen min Stitch som døde da han vart syk, sikkert forstoppelse.. Savner han utrolig mye..

-Rotten min Max, som fikk problemer med sentralnerve systemet og mått bli avlivet.. fikk tatt ham med hjem igjen heller.. ;)

- Kaninen min Lilo som rømte og vart på kjørt.. ;) Fikk ikke begrave henne... :P

- Panda hamsteren min Gina som plutseli bare var død, hadde henne kunn noen månder..

- Pluss alle kattungene til min eldste katt Mossi

- Og nå på onsdag mister jeg min kjære hund Aron, da vi skal til vetrinæren med ham.. Kommer til å savne han noe så inderlig.. Kommer aldri til å glemme han... :P:P:P:P

Men jeg har fortsatt noen dyr igjen.. Katten vår mossi på 15 år, hun er mor til alle kattene vi har hatt untatt pernille.. Har også gullhamsteren min Tam, og kaninen Lissie søsteren til Lilo.. og ganske snart en ny hund.. Bare så dere vet det jeg bytter ikke ut min nåverende hund ut mot en ny en, det er det siste jeg i hele verden villa gjort...!!!! Det er andre grunner til at vi må avlive min nåverende hund... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de fleste vet jo at jeg mistet hunden min Zico i September. Han ble påkjørt av en bil 13 mnd gammel. ;)

ska lova det at å mista en hund som bli på kjørt er det værste, dachsen min på 8 mnd ble på kjørt for 4 mnd siden helt grusomt ;)

Hvil i fred Gizmo du er dypt savnet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snurre-kanin, stakk på bursdagen min for lenge siden :P

Mons-gamle pusen min, ble borte sånn plutselg

prince, carmen, lollypop, zelda- Kaninene mine :P

Hamsteret mitt- levde jo i to år da...

pigsevinmusa mi-ga vi bort.

ørkenrotta-katta tok den :P

alle yndlinghestene mine som har blitt skutt bak stallen :P

også ROCKY (Fat MAn),:P vår gode kjære amerikanske cockerspaniel, som var så utrolig gla i alt og alle. Alltid glad, selvom det viste seg at han hadde kreft og hadde det vondt. Stakkars gutten min. Men vet du har det mye bedre nå :P

Gutten var liksom "far" til kaninene, og lå utenfor buret å passet på... Alltid der for deg, Ville trøste når man var trist å lei.

Huff. savner Rocky mest må jeg si, han jeg husker mest fra, og er bare noen få år siden...

R.I.P

:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...