Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen av dere husker kanskje tråden jeg lagde da Dakota angrep en liten valp?

Vi har vært litt sammen med dem siden sist, og Dakota har oppført seg helt fint. Hun ignorerer valpen og styrer med sitt når de går løse sammen ute.

Og så har det gått rundt 2 måneder siden sist vi egentlig var ute med hundene sammen, og nå i helgen så trengte vi hundepass, og de endte da opp hos henne som eier denne valpen. (Hun er søstera til typen)

Jeg var ikke med når typen leverte hundene dit, så jeg så ikke hundene sammen da. Men da vi skulle hente hundene så spurte søstera om vi kunne lufte hundene hennes i hagen, ettersom det fortsatt var litt tid før hun kom hjem. Så vi tok først ut hundene våres (Alle hundene satt i hvert sitt bur da vi kom), og når hundene våres var i hagen så tok vi ut hundene hennes. (blandingen og dobermannen)

Dobermannen er en ganske rolig og avslappet kar, han går fint sammen med hundene våres. Men denne blandingsvalpen (som nå er rundt.. tja, 10 måneder? Noe sånt? ) tok løpefart og hopper over Dakota idet han tygger henne over ryggen. Dakota reagerer med å bli illsint og hopper etter ansiktet hans med glefsende kjeft, før hun liksom hadde "sagt ifra" og ville vandre videre og gjøre sitt. Men da kommer valpen enda en gang og napper henne i ryggen og spretter unna for å unngå å bli tygd i ansiktet av Dakota. Det så rett og slett ut som en lek for han, mens Dakota så helt rødt og var mer eller mindre forbanna.

Da jeg så han var på vei til å ta sin andre "nappe-tur", så prøvde jeg først og rope høyt "HEY!", ingen virkning, mens jeg skyndet meg bort til dem for å skille dem. Valpen var ikke sint, det var helt tydelig på hele kroppspråket hans at dette var en skikkelig mobbelek, og han koste seg innmari når Dakota kastet seg mot han for å ta ham.

Da jeg endelig fikk tak i valpen, så holdt jeg ham i nakkeskinnet (han hadde ikke halsbånd på), og fikk han ned i sitt mellom beina mine. Han peste og var fullstendig obsessed med Dakota, fulgte henne med blikket, pep av frustrasjon, var rett og slett helt ivrig etter å ville ta henne igjen. Han fikk diverse utbrudd hvor han prøvde å vri seg unna, men jeg holdt fast. Var ikke noe hardt og brutalt ved det, jeg ville bare at han skulle roe seg før jeg slapp ham.

Dog ingen nytte, så jeg fikk typen til å ta hundene våres i bilen for å så la valpen få gjøre fra seg før han måtte inn igjen.

Nå er ikke dette min hund, så det er nok heller lite jeg egentlig får gjort (føler jeg? Eller?), men jeg syns iallefall ikke at jeg skal akseptere at han holder på sånn med min hund.

Han er en ganske sterk blanding med mye tøffe hunder i seg (Engelsk staffordshire, rottweiler, schafer og alaskan malamute), og jeg er ikke vandt med hunder som er så.... "blåst i hue" at dem ikke tar et hint eller irettesetting. Uansett hva jeg sa eller gjorde til valpen (ta i nakkeskinnet, si NEI strengt, holde han fast) så virket det ikke som at han lea på et øre engang. Fullstendig fiksert på å ta Dakota.

Han begynner jo å ta igjen dobermannen i størrelse også, så det er jo en ganske stor hund i tillegg..

Men har dere noen råd? Det å unngå å la hundene møtes er jo litt kjedelig og kan bli vanskelig, ettersom det er snakk om familie som eier han, og før eller siden så må jo hundene omgåes hverandre på en eller annen måte. Og jeg er da sikker på at dette er noe som kan trenes bort? Hva ville dere gjort?

Skrevet

Gå turer sammen :) Så mye dere gidder. Han syntes sikkert det var veldig mye spenning (og gøy for han) i Dakota, så da kan det hjelpe av gjøre det litt "hverdagslig" ut av det. Blir sikkert slik at jo mer dere skiller de, jo mer spennende blir det de gangene han kan komme til med sin egen lille eksplosive spenningslek.

Skrevet

Ja, det gir jo mening, men nå har de jo delt leilighet de siste 4-5 dagene, og allikevel så klikket det helt for han når vi tok dem ut i hagen?

Skrevet

Gå turer ja! Ikke bare stress og gøy hele tiden.

Grunnen til at valpen ble slik kan jo være alt fra at dere kom på besøk til at den ikke hadde fått tur den dagen, osv.. Mange ting som kan spille inn. Jeg ville gått inn og korigert slik oppførsel, men man trenger ikke forvente at det virker der og da, kanskje må man fjerne valpen fra situasjonen noen ganger før den skjønner tegninga. Ellers så var det jo en salig blanding da, og alle rasene i han er vel slike som leker veldig fysisk, bruker kropp og munn mye, det er liksom slik de leker, men det betyr selvfølgelig ikke at det ikke går an og tone det ned et par hakk. :)

Skrevet

Opplevde noe lignende med venninnen min sin hund. Liten staffevalp som hele tiden var ute etter Zara. Han var skikkelig hardhendt med henne. Å hun prøvde så godt hun kunne å si ifra,men valpen tok ikke hintet. Zara måtte ta skikkelig tak i den flere ganger på rad for at han av og til skulle forstå.

Men vi fortsatte å gå turer sammen,spesielt i hundeskogen(vi passte selvfølgelig på å ta han vekk fra Zara når han ble for mye for henne)

Det hjalp godt på når han fikk gå sammen med henne å hilse på andre hunder,og heller være litt opptatt av det,så han ikke bare fokuserte på henne.

Han fikk også banket litt vett i hodet fra noen større hunder som sa i fra at slik oppførsel ikke tollereres. Det merker jeg har gjort han mer obs på hva Zara prøver å "si" til han.

Han kan fortsatt finne på å bølle,spesielt med hunder som er mindre en han selv,men han forstår veldig mye bedre nå en før :)

Hvordan er de ang. sosialisering med valpen?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...