Kastrert hannhund har begynt å angripefolk? noen som har tips?

[tm100008]

Men hvordan kan man for eksempel trene vekk det at han blir frustrert og går i lange perioder uten å spise når løpetiden er i gang for fullt?

Det er vel litt sent å tenke på dette nå? Men spør du, da får du jo svar

Jeg er en typisk hannhundeier. Jeg har flere verktøy og virkemidler i lommen for å takle og håndtere perioder som normalt og selvsagt ofte dukker opp hos hanner. Jeg har heller aldri ikke opplevd å hatt en hannhund som ikke går gjennom noen runder med hormonstyr. Jeg kan jo nevne noen ting jeg gjør i slike perioder;

Jeg har veldig sansen for hanner, og har takhøyde for at det er pubertet og en periode framover hvor hormoner er litt på styr nå og da. Det jeg gjør når jeg har en unghund i full blomst, som da har fått ferten på løpetispe - det er å gå turer unna lysløypa. Jeg tar ett par dager og sliter ut hunden med mer mosjon og trening enn det den er vant med, og tro meg - jeg har aldri opplevd en hund som ikke har slukna når den da kommer hjem. Jeg fortsetter avbruddet med å gå unna der tispen(e) da går å reklamerer, og kjører/sykler hannen til andre turområder. Variasjon er egentlig stikkordet. Målet er å bryte av.

Samtidig legger jeg godt tilrette for gode vaner innendørs fra valpebein av. Hjemme skal være hunden rolig og avslappet.

Jeg kan også ha noen dager hvor jeg putter musikk i ørene og overser en rastløs hund bare for å se til at jeg GARANTERT ikke gir respons på mas. Dette gjelder jo ikke bare hanner med løpetisper i nabohuset, for perioder med masing er velkjent for omtrent alle unghunder, tror jeg Så dette kan jeg finne på med masing på flere plan ved unghundsstadiet enn bare ved løpetid-fjas.

Med alderen roer hannene seg jo. Så fremt det ikke ligger hyperseksualitet eller totalt feilaktig aktivisering/pregning/vaner. Spesielt bra blir det oftest når man legger i tid for å legge tilrette for at hannen får rutiner, rett aktivisering og hjelp til å slå seg til ro.

Matvegring har jeg aldri opplevd. Det er nok fordi jeg kan finne på å gi så høy aktivitet at hundekroppen VIL ha mat Jeg kan også gjerne gi en saftig oksehale eller kalkunhals fra slakteren ved hjemkomst (før den kommer på tidligere stress), slik at hunden straks ved hjemkost får begynne å tygge på noe. Tygging er jo også velkjent som beroligende. Sliten hund med mat i magen sovner ganske raskt.

Hyperseksualitet derimot, det er jeg stor motstander av å la en hund gå rundt med. Jeg vet også at det kan ligge hyperseksualitet på en del linjer, og det finnes oppdrettere som ikke bryr seg om å gi det videre på linjene sine. Slikt får meg til å fråde av sinne.

På hyperseksuelle hanner (eller tisper, bare så det er sagt) er det ingen nåde. Hadde jeg fått en hyperseksuell hannhund som rir på puter, bamser og knær så arvestoffet fyker - da hadde jeg gjort kort prosess etter noen ærlige forsøk. Jeg hadde sannsynlig gitt en chip (en form for kjemisk kastrering) i første omgang for å se om jeg med den som hjelpemiddel kan bryte av utviklingen, eventuelt fasen den var inne i. Da hadde jeg også lagt en treningsplan parallellt. Var ikke dette nok etter cirka ett halvt års prøvestid, da hadde jeg både for hunden og min egen del kastrert den.

Normal hannhundoppførsel, pubertet og perioder med tilpasning faller meg helt naturlig. Og som sagt, jeg er et hannhundmenneske og har takhøyde for det.

En annen ting jeg synes er viktig, det er å la hannhunden få knekke koden. Jo mer mystisk og fjern disse godluktene fra tispene er, jo mer pirrer det tydeligvis. Så jeg avtaler med venner som har voksne tisper, slik at når jeg har en unghund at de skal få omgås tisper som lukter godt, men som gir beskjed og markerer at de ikke er interessert i hannen. På den måten får ungkalven finne litt utav hva dette er, få tilfredstilt nysgjerrigheten litt, og dermed også få knekke koden rundt denne løpetiden. Alle hannhunder jeg har hatt kan omgås løpetisper uten mas ved voksen alder, og som kun er klar når løpetispa er høyløpsk. Dette tror jeg har vært til STOR hjelp i det å få en avbalansert hannhund med løpetispelukter rundt seg. Han vet jo når det "brenner" Koden er knekt!

Det skal også sies at jeg har hund og friluftsaktiviteter som en av mine store interesser. Det å fyke ut på en hard fjelltur, eller trene en hund sliten og det å klekke ut planer for å legge tilrette for å lykkes med det jeg vil - det synes jeg er bare gøy

[KarpeSkrotum]

Hunden er kastrert, hva er poenget med å fortelle hvor galt det var da? Å sørge for at TS angrer resten av livet, berretiget eller ei?

For at TS kanskje skal lære noe - det kan jo hende de skaffer seg flere hunder? - samtidig er det flere som leser tråden, så tips om hva man bør tenke på i slike situasjoner syns jeg man bør gi.

TS: Jeg ville ha trent mye kontakt med hunden og generelt trent mye med den slik at den spesielt får brukt seg mentalt. BC er veldig smarte, kloke hunder som må få brukt seg, ellers er det lett at dette slår ut i uønsket adferd (tror jeg)

Du kan jo lese litt om kinderegg-øvelsen og se om det er noe å prøve seg på?

[kar0oline]

Tusen takk for masse gode tips! vi var vell kanskje littraske med kastreringen. Men stolte vell egentlig mest på veterinæren som annbefalte oss å gjøre det ut ifra forklaringer og slikt, var flere av desom sa at dette var det beste å gjøre. Men som sagt tidligere her så er det ikke alle som har rett, og mange som tenker penger. Men nå har jeg hvertfall fått masse tips i forrhold til trening og slikt

[KarpeSkrotum]

Så fint at du tar det til deg og skjønner at tipsene blir gitt i beste mening.

Har opplevd endel dårlige dyrleger og masse dårlige tips av 'vanlige folk'.

Hadde blant annet en hund som dyrlege ville operere på når dette ikke var nødvendig - takket være at jeg hadde søkt råd hos folk med peiling på forhånd, så slapp hunden unna operasjon og restitusjon og operasjonssår og hunden ble helt bra kun ved 4 sting som satt i 14 dager istedet. (derfor er det ofte lurt å høre med minst 2 forskjellige klinikker om råd før 'store' inngrep f.eks)

Her på sonen sitter det mange folk med mye erfaring og kunnskap (canis.no er også en slik plass), så det å ikke ta ting personlig og høre på de forskjellige rådene med åpne øyne og vurdere deretter kan man lære en hel masse på.

[Trulte70]

Forrige hunden min (en dobermann) var en type som ville sultet seg til døde...han spiste så og si ingenting i de periodene det var tisper med løpetid i nærheten (og dessverre, det er endel av dem) - han hadde normalvekt på 45 kg, men da veterinæren valgte å kastrere ham, veide han 26 og det var pinlig å gå tur med ham uten dekken på

Han fikk det mye bedre etterpå, men ble til slutt avlivet (av andre grunner)...

De andre hannhundene jeg har hatt, har det gått fint å jobbe seg igjennom løpetidene med, men noen hunder er mer ekstrem enn andre, og det er ikke andre enn eieren (og evt veterinæren) som er de rette til å vurdere hva som er best for den aktuelle hunden...

[KarpeSkrotum]

... og det er ikke andre enn eieren (og evt veterinæren) som er de rette til å vurdere hva som er best for den aktuelle hunden...

Nærliggende å tro det og i de fleste tilfeller kan det nok være rett, men ikke bestandig.

Tar du eksemplet mitt der dyrlege ville operere og jeg hadde vært hundeeier uten kunnskap på det, så hadde jeg trodd på legen og latt den vært igjennom operasjon. De 'fleste' drar uten så mye kunnskap om tingene til legen og de er ofte prisgitt dennes kunnskap/kvalitet - noe som ikke bestandig er det beste for hunden. De stoler på legen.