Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg er jo i grunnen litt over gjennomsnittlig interessert i både lydighet og utstilling jeg - og jeg har en hund svært egnet til lp og en som egentlig bare er til pynt. Begge to kan sitt, dekk, stå osv.

Selv Hermine på 10 måneder vet forskjell på utstillingsring og ikke og hun har bare vært i ilden 5 ganger og har ALDRI noensinne blitt trent til utstilling. Men hun setter seg ikke i utstillingsringen allikevel. Geniet mitt det tenker jeg.

Mine hunder har alltid kunnet sitt - alltid. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stått på valpekurs og forklart folk at bikkjene demmes ikke er kørka men oppdretteren er. (vel, jeg har vel ikke brukt ord som kørka, men jeg har vært ganske klar på hva jeg mener). Har hatt ett par utstillingstanter på kurs også som hardnakket nektet å lære hunden å sitte fordi det var utstillingshunder - heldigvis er jeg god på argumentere og de lærte sitt som alle andre faktisk UTEN at de gjorde det dårligere på utstilling.

Det er bare tull og vas at ting blir mye enklere om hunden ikke lærer sitt - en hund er ikke dum, de skjønner forskjellen. Gammelhunden skilte dette på båndene han. Han var svinlydig sånn i treningssammenheng osv. Når han hadde vanlig bånd på så kunne han både sitt, bli, dekk, på plass osv. I det øyeblikket han fikk på snakekjedet og ble fluffet så sluttet alle lydighetskommandoer å gjelde. Hverken sitt, dekk eller på plass var noe tema - det eneste du oppnådde ved å hive kommandoer mot han i utstillingsringen var at han ble irritert og høylydt ga uttrykk for at han mente du kunne holde kjeft. Han visste hva utstilling var og det var sånn - punktum.

Hermine - som sagt 10 måneder, sparsomt stilt og selvsagt aldri trent til utstilling (fordi jeg mener det er fullstendig unødvendig - det kommer helt av seg selv liksom), og hun står hun - av og til forsøker hun å sette seg fordi hun mener belønninga er for sen og hun da tror hun gjør noe feil og at det er sitt jeg er ute etter, men jeg trenger bare å si "stå" med lav rolig stemme så reiser hun seg vakkert... og serriøst - når en bulldog kan lære det så kan alle.

Skrevet

Her har jeg 1 som kan sitt og stå, og 2 som kun kan stå :P

Bali lærte jeg først å sitte, og jeg "sleit" med å få henne til å stå i utstillingsringen. Men etter litt trening forstod hun at hun skulle stå i utstillingsringen, og ikke sette seg ned. Hun lærte seg fort settingen med utstilling, og med engang utstillingsbåndet kommer på, er hun i utstillingsmodus.

Med Ophelia lærte jeg henne ikke å sitte pga. det med utstilling. Men nå som hun vet hva hun skal gjøre på utstilling, så er det ikke noe problem med å lære inn sitt.

Med Nitro som nå er 14 uker, har jeg bare trent på å stå. Jeg vil lære inn det først, og når han kan det, så lærer jeg han sitt. Selv om jeg vet at det ikke er noe problem å lære inn både sitt og stå på samme tid, jeg vil bare gjøre det enkelt for meg selv :P

Skrevet

Jeg fikk også beskjed av oppdretteren at jeg ikke skulle lære hunden min "sitt"... det var det første jeg lærte henne, allikevel klarer hun helt fint å stå på utstilling. Jeg synes det er teit å tro at hvis man lærer hunden sitt så sitter den BARE..

Skrevet

Det er faktisk ganske så normalt. Veit om fleire om ikkje lærer hunden sin sitt fordi dei skal drive med utstilling og ikkje ønsker at hunden skal sette seg ned då den helst skal stå fint på bordet og/eller golvet.

Driv jo sjølv med litt utstilling, men ser på sitt som ein "grunnleggande ferdighet" eller kva eg no enn skal kalle det, men er jo litt nyttig under LP-trening også :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...