Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har erfaring med coton dè tulear?


Chaarlottee
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er 14 år og har utrolig lyst på en coton dè tulear, men har aldri hatt egen hund og har derfor ingen erfaring med det utenom at jeg ofte passer andres hunder. Da en Coton dè tulear både er allergivennlig, røytefri, vennlig og lettlært (etter hva jeg har lest) passer den utmerket i vårt hjem. Jeg er ikke spesielt interessert i utstillinger, men er ute etter en herlig turkamerat og selskapshund. Kunne også tenkt meg og trent med den. Vet at det er en del pelsstell. Er det mulig å klippe ned pelsen?

Vi har ingen planer om å kjøpe hund enda, men jeg er veldig interessert i å lære mer om rasen, og snakke med andre her inne som har erfaring. Dette er en hund vi kunne tenkt oss på sikt :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både eg og mamma (som eg fortsatt bur hos) har Coton, og det er ein herleg rase! Når det kjem til det med at dei er allergivenlege, så kjem det heilt an på kva ein person er allergisk mot, så folk kan reagere på ein Coton. Dei er røytefrie og mister pels som vi mennesker mistar hår, ein fin ting med det at ein ikkje finn pelsdottar over alt.

Sidan vi no har to Coton i hus, der eg har trent begge to, så ser eg stor forskjell når det kjem til innlæring av øvelsar. Mamma's Coton tok ting mykje raskare enn min, men dei begge går fortsatt under kategorien lettlært. Men det kjem litt an på individa, enkelte tek ting raskare enn andre.

Dei krev ein del pelsstell ja, og det er noko ein starte med med ein gong etter at kvalpen er i hus. Hos dei fleste oppdrettarar blir kvalpen tilvendt både pelsstell og kloklipp, så det er då din jobb å fortsette på denne jobben. For du vil ikkje ha ein hund du må "slåst" med for å klippe klør og børste pelsen på.

Men ja, du kan klippe dei. Hugs berre på at det tek rundt 2 år før pelsen er fullvokst igjen. Men på grunn av at Coton kun har "hår" og ikkje underull som dei fleste andre rasar, så er det ein rase som bør bruke ein varmedress på vinterstid.

Men for all del, Coton er ein super og allsidig rase som kan vere med på lange turar i skog og mark til korte turar rundt om i nabolaget (du bør sjølvsagt gi dei lange turar nokre gangar i veka), det er ein super rase til agility sidan dei er så raske og snur på ein femøring, dei kan brukast til freestyle og lydighet.

Det negative er at dei er ein varslar. Men om ein er obs på det frå dei er små, så kan dette trenast vekk. Eg har fått meg ei utfordring med mi sidan ho utagerar (bjeffar) på dei fleste hundar, men ho er på betringens veg. Mamma's Coton synest alt og alle er supre, og så sant ho får kos av mennesker, uansett alder, så er ho storfornøgd! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liv Anne Ugland som driv kennel tidelidee.com er vel kvalpeformidlar for rasen. Ellers finn du ein god del oppdrettarar på bolcot.no si side under fana "oppdretter". :)

Hadde planar om å avle på dyret mitt, men blir lettare usikker pga. gneldringa hennar :rolleyes2: Ellers driv mamma også oppdrett, men ho har inga heimeside :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er som med dei fleste andre hundar. Dei treng sosialisering, miljøtrening, tur og mentaltrening. Og dei fleste Coton eg har møtt på utstillingar verkar som rolege og harmoniske hundar. Sjølvsagt så kan det vere miljøet der og då også sidan det er mykje som føregår på ei utstilling, men jah.

Pia er av den usikre typen. Kan reagere (bjeffe) på enkelte mennesker, og nesten alt av hundar. Mamma har litt kontakt med eigarane til søskena til Pia (mamma er oppdrettaren til Pia) og etter det eg har hørt, så er dei glade og harmoniske hundar som elskar nærmast alt, og som er med på stort sett det aller meste. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hei igjen! Jeg lurer på om det er noen muligheter for å ha en coton i fosterhjem eller på "prøve" hjemme? Dette er en fin måte å se om vi kunne tenkt oss og hatt hund på heltid. Dumt spørsmål, men hvor kan vi "låne" en slik hund?

Det finnes ikke noe offisielt sted for utlån av hunder :P Men det jeg ville gjort, er å skape kontakt med et par ulike oppdrettere dere liker som driver med den rasen, og kommet i dialog med dem. Startet med å hilse på hundene til oppdretter ved å dra på besøk dit osv. Etter å ha blitt kjent med oppdretter kunne dere kanskje forhørt dere om muligheten for å låne en hund på overnatting. Ikke sikkert at oppdretter vil levere fra seg en av sine voksne hunder, men det gjør jo ingenting om dere spør, hvis dere spør på riktig måte. Det er ingen lov som sier at en oppdretter må låne fra seg hundene sine, så det er ikke noe man har "krav" på på noen måte, men som sagt; det er lov å spørre.

Men jeg ville ikke spurt en vilt fremmed oppdretter, det bør vel helst være en dere har kommet i kontakt med og snakket med først, og helst også besøkt først. Oppdretter vil jo gjerne vite hvem DERE er også...!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ikke noe offisielt sted for utlån av hunder :P Men det jeg ville gjort, er å skape kontakt med et par ulike oppdrettere dere liker som driver med den rasen, og kommet i dialog med dem. Startet med å hilse på hundene til oppdretter ved å dra på besøk dit osv. Etter å ha blitt kjent med oppdretter kunne dere kanskje forhørt dere om muligheten for å låne en hund på overnatting. Ikke sikkert at oppdretter vil levere fra seg en av sine voksne hunder, men det gjør jo ingenting om dere spør, hvis dere spør på riktig måte. Det er ingen lov som sier at en oppdretter må låne fra seg hundene sine, så det er ikke noe man har "krav" på på noen måte, men som sagt; det er lov å spørre.

Men jeg ville ikke spurt en vilt fremmed oppdretter, det bør vel helst være en dere har kommet i kontakt med og snakket med først, og helst også besøkt først. Oppdretter vil jo gjerne vite hvem DERE er også...!

Det var slettes ingen dum idè :-) Bare synd oppdrettere av denne rasen (som jeg har hørt om) bor så langt unna.. Er vel ikke mange i Trondheim som oppdretter coton?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var slettes ingen dum idè :-) Bare synd oppdrettere av denne rasen (som jeg har hørt om) bor så langt unna.. Er vel ikke mange i Trondheim som oppdretter coton?

Høre med oppdrettere som kanskje har solgt hunder til trheim som dere kan gå turer med, stille spørsmål og kanskje få låne en helg etter en stund? :) er nok mange hundefolk som syns det er deilig med en frihelg en gang eller to i året :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...