Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og Vita har nå konkurrert noen ganger i lydighet. Vi fikk opprykk for ett års tid siden, men har valgt å fortsette i kl. 1 foreløpig, fordi vi har så lite erfaring og trening, samt at jeg ikke var "fornøyd" med innsatsen ennå. I trening er Vita aldri noe problem, hun gjør alt hun skal og elsker å trene lydighet. Har masse energi og viser stor glede. Tvert vi kommer inn i en konkurransering, ser det helt motsatt ut! For all del, ikke forlater hun banen og hun henger med, men det er flaut hvor stor forskjell det er fra trening!

Lineføring virker som om hun tror er søndagstur. Hun mister kontakt, henger langt bak og går med nesa i bakken. Noe hun aldri gjør ellers! Hun har vært helt på nett i enkelte konkurranser og da går hun virkelig bra, men det er sjelden! Øvelsen blir stor sett bare verre og verre for hver gang.

Noe som går igjen i alle øvelser er starten. Når jeg sier "fot" og starter å gå, så står hun igjen. Noe som ender med at jeg må snu meg og lokke på henne. I nesten alle øvelser må jeg bruke dobbeltkommando. Hun sitter bare å ser på meg og det ser ut som hun lurer på om jeg virkelig mener det jeg sier.

Når vi kommer til hoppet og innkalling, begynner hun å våkne og får opp litt fart og glede. Jeg har prøvd å leke klovn, springe fra øvelse til øvelse og virkelig gire henne opp. Jeg har vært med på uoffisielle prøver og valgt å gå å kommandere/rose i f.eks lineføring når hun har gjort det bra. Problemet er at jeg aldri må bruke dobbeltkommando under trening, hun henger aldri etter i starten i trening og hun virker da ikke "død". Jeg har prøvd å se om det er jeg som forandrer meg så radikalt under konkurranse at det er min feil, men jeg klarer ikke å se at det er det heller. Jeg finnes ikke nervøs lenger, jeg bryr meg ikke om de utenfor ringen og jeg prøver å være et muntrasjonsråd uten like. Som dommeren sist sa "du er veldig positiv, du må bare få hunden til å være det samme..".

Det er utrolig demotiverende å ha en hund som egentlig kan, men som slår av knappen helt under konkurranse. I følge dommeren sist, fikk jeg beskjed om å bare gå videre til klasse 2, og prøve å lære inn nye øvelser og gå et program med litt mer action. Det skal også sies at jeg har flyttet fra byen,og at hunden dermed ikke blir trent særlig med lenger. Når vi trener er det også alene og ikke på "konkurransesteder".

Er det noen som har råd/tips til å få litt energi i hunden?

Skrevet

Det er forskjell på konkurranse og trening, enten man mener det eller ikke - enten er oppvarminga ulik, eller så er det tilbakemeldingene til hunden som er ulik, eller så er fører ulik seg selv på konkurranse i forhold til trening, eller så reagerer bikkja på at miljøet er ulikt. Spørsmålet er hva som er ulikt for dere når dere starter fremfor når dere bare trener :)

Skrevet

Det er alltid vanskelig å gi tips uten å ha sett dere først, siden grunnene kan være flere til at dette skjer. Men bare litt småtanker fra min side...

Har du fått noen til å filme en treningskonkurranse og en offisiell konkurranse og sammenliknet hva som skjer med dere? Om du får noen til å flime deg, er det også lettere for andre å komme med tips via nettet.

Hvordan er rutinene dine? Har du faste rutiner foran hver øvelser, og gjør du disse på konkurranser også?

Hvordan trener dere i det daglige, og hvor ofte egentlig? Om dere alltid alene på treninger, så kan overgangen til både å bli kommandert og miljøet med mye hunder rundt gjør at hunden settes ut eksempel. Mange av oss blir anderledes når vi blir kommandert, enn på trening. Og hvordan er det med belønninger på trening? Kan du gå et helt lydighetsprogram + litt til uten belønning på hunden, uten at hun faller igjennom? Noen hunder trenger å trene på kjeder, kunne gå flere øvelser på rad uten belønning. Andre trenger ikke det, fasiten er ens egen hund og hva som fungerer for den. Noen hunder trenger også mer mengdetrening enn andre for å fungere.

Husk at en treningskonkurranse er det bare til første belønning. Etter det er det bare trening. Om man står på en fellesdekk der samtlige hunder rundt deg blir belønnet, så er nok ikke hundene dummere enn at de skjønner at det er en trening. Derfor er det viktig å tenke over hva man vil belønne på den treningskonkurransen. Ønsker du å belønne starten på lineføring, er alt annet etter trening. Men da er det viktig å ha alt før den starten helt likt som konkurranser.

Klasse 1 er vel ikke den mest spennende klassen å gå i, også får hundene vil jeg tru. Nå har det jo blitt bedre, i og med at det ikke er både lineføring og fri ved foten, men mange hunder synes det er stas med litt mer fartsfylte øvelser. I tillegg så slipper man vekk fra en del fellesdekkproblemer om man rykker opp. Kanskje hunden din vil syntes det er mer moro da? Dessuten er det jo uansett bare å starte på de øvelsene som er relevante uansett klasse. Rute, neseprøve, apporteringsøvleser etc. Variasjon i treningen er godt både for deg og hunden din.

  • Like 1
Guest Springthing
Skrevet

Jeg har slitt med akkurat det samme, og har prøvd å finne ut hvilke av de tre mulige "mistenkte" årsakene det kan være - mangel på belønning, miljøet, eller meg. Jeg har nå lagt fra meg at det er belønning, og står dermed igjen med miljø eller nervøs/annerledes fører.

Tror ikke jeg greier å komme til bunns i dette før jeg får gått noen flere konkurranser, men har noen tips til hvordan man skal identifisere problemet? Det er jo nyttesløst å reise land og strand rundt og trene miljø i konkurransesituasjoner hvis det er meg det er noe feil med.

Skrevet

Jeg har en hund som dør på seg av å komme inn en i ring, hvor alle ser på ham, det står folk og hunder rundt som han ikke får løpt til, og jeg tror rett og slett han føler seg litt utsatt. Han er en trygg og velbalansert hund i det daglige, men mh avdekket rimelig sviktende mot (og jeg var ikke overrasket) :P Jeg har fått tips om å dra på utstillinger og konkurranser for å trene litt (dvs, heller leke, belønne og kose oss) i ringene når de ikke er i bruk, for å gjøre ham trygg på situasjonen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...