Gå til innhold
Hundesonen.no

På-knapp og ingen energi i konkurranse


starlight
 Share

Recommended Posts

Jeg og Vita har nå konkurrert noen ganger i lydighet. Vi fikk opprykk for ett års tid siden, men har valgt å fortsette i kl. 1 foreløpig, fordi vi har så lite erfaring og trening, samt at jeg ikke var "fornøyd" med innsatsen ennå. I trening er Vita aldri noe problem, hun gjør alt hun skal og elsker å trene lydighet. Har masse energi og viser stor glede. Tvert vi kommer inn i en konkurransering, ser det helt motsatt ut! For all del, ikke forlater hun banen og hun henger med, men det er flaut hvor stor forskjell det er fra trening!

Lineføring virker som om hun tror er søndagstur. Hun mister kontakt, henger langt bak og går med nesa i bakken. Noe hun aldri gjør ellers! Hun har vært helt på nett i enkelte konkurranser og da går hun virkelig bra, men det er sjelden! Øvelsen blir stor sett bare verre og verre for hver gang.

Noe som går igjen i alle øvelser er starten. Når jeg sier "fot" og starter å gå, så står hun igjen. Noe som ender med at jeg må snu meg og lokke på henne. I nesten alle øvelser må jeg bruke dobbeltkommando. Hun sitter bare å ser på meg og det ser ut som hun lurer på om jeg virkelig mener det jeg sier.

Når vi kommer til hoppet og innkalling, begynner hun å våkne og får opp litt fart og glede. Jeg har prøvd å leke klovn, springe fra øvelse til øvelse og virkelig gire henne opp. Jeg har vært med på uoffisielle prøver og valgt å gå å kommandere/rose i f.eks lineføring når hun har gjort det bra. Problemet er at jeg aldri må bruke dobbeltkommando under trening, hun henger aldri etter i starten i trening og hun virker da ikke "død". Jeg har prøvd å se om det er jeg som forandrer meg så radikalt under konkurranse at det er min feil, men jeg klarer ikke å se at det er det heller. Jeg finnes ikke nervøs lenger, jeg bryr meg ikke om de utenfor ringen og jeg prøver å være et muntrasjonsråd uten like. Som dommeren sist sa "du er veldig positiv, du må bare få hunden til å være det samme..".

Det er utrolig demotiverende å ha en hund som egentlig kan, men som slår av knappen helt under konkurranse. I følge dommeren sist, fikk jeg beskjed om å bare gå videre til klasse 2, og prøve å lære inn nye øvelser og gå et program med litt mer action. Det skal også sies at jeg har flyttet fra byen,og at hunden dermed ikke blir trent særlig med lenger. Når vi trener er det også alene og ikke på "konkurransesteder".

Er det noen som har råd/tips til å få litt energi i hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på konkurranse og trening, enten man mener det eller ikke - enten er oppvarminga ulik, eller så er det tilbakemeldingene til hunden som er ulik, eller så er fører ulik seg selv på konkurranse i forhold til trening, eller så reagerer bikkja på at miljøet er ulikt. Spørsmålet er hva som er ulikt for dere når dere starter fremfor når dere bare trener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid vanskelig å gi tips uten å ha sett dere først, siden grunnene kan være flere til at dette skjer. Men bare litt småtanker fra min side...

Har du fått noen til å filme en treningskonkurranse og en offisiell konkurranse og sammenliknet hva som skjer med dere? Om du får noen til å flime deg, er det også lettere for andre å komme med tips via nettet.

Hvordan er rutinene dine? Har du faste rutiner foran hver øvelser, og gjør du disse på konkurranser også?

Hvordan trener dere i det daglige, og hvor ofte egentlig? Om dere alltid alene på treninger, så kan overgangen til både å bli kommandert og miljøet med mye hunder rundt gjør at hunden settes ut eksempel. Mange av oss blir anderledes når vi blir kommandert, enn på trening. Og hvordan er det med belønninger på trening? Kan du gå et helt lydighetsprogram + litt til uten belønning på hunden, uten at hun faller igjennom? Noen hunder trenger å trene på kjeder, kunne gå flere øvelser på rad uten belønning. Andre trenger ikke det, fasiten er ens egen hund og hva som fungerer for den. Noen hunder trenger også mer mengdetrening enn andre for å fungere.

Husk at en treningskonkurranse er det bare til første belønning. Etter det er det bare trening. Om man står på en fellesdekk der samtlige hunder rundt deg blir belønnet, så er nok ikke hundene dummere enn at de skjønner at det er en trening. Derfor er det viktig å tenke over hva man vil belønne på den treningskonkurransen. Ønsker du å belønne starten på lineføring, er alt annet etter trening. Men da er det viktig å ha alt før den starten helt likt som konkurranser.

Klasse 1 er vel ikke den mest spennende klassen å gå i, også får hundene vil jeg tru. Nå har det jo blitt bedre, i og med at det ikke er både lineføring og fri ved foten, men mange hunder synes det er stas med litt mer fartsfylte øvelser. I tillegg så slipper man vekk fra en del fellesdekkproblemer om man rykker opp. Kanskje hunden din vil syntes det er mer moro da? Dessuten er det jo uansett bare å starte på de øvelsene som er relevante uansett klasse. Rute, neseprøve, apporteringsøvleser etc. Variasjon i treningen er godt både for deg og hunden din.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Jeg har slitt med akkurat det samme, og har prøvd å finne ut hvilke av de tre mulige "mistenkte" årsakene det kan være - mangel på belønning, miljøet, eller meg. Jeg har nå lagt fra meg at det er belønning, og står dermed igjen med miljø eller nervøs/annerledes fører.

Tror ikke jeg greier å komme til bunns i dette før jeg får gått noen flere konkurranser, men har noen tips til hvordan man skal identifisere problemet? Det er jo nyttesløst å reise land og strand rundt og trene miljø i konkurransesituasjoner hvis det er meg det er noe feil med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som dør på seg av å komme inn en i ring, hvor alle ser på ham, det står folk og hunder rundt som han ikke får løpt til, og jeg tror rett og slett han føler seg litt utsatt. Han er en trygg og velbalansert hund i det daglige, men mh avdekket rimelig sviktende mot (og jeg var ikke overrasket) :P Jeg har fått tips om å dra på utstillinger og konkurranser for å trene litt (dvs, heller leke, belønne og kose oss) i ringene når de ikke er i bruk, for å gjøre ham trygg på situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...