Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og Vita har nå konkurrert noen ganger i lydighet. Vi fikk opprykk for ett års tid siden, men har valgt å fortsette i kl. 1 foreløpig, fordi vi har så lite erfaring og trening, samt at jeg ikke var "fornøyd" med innsatsen ennå. I trening er Vita aldri noe problem, hun gjør alt hun skal og elsker å trene lydighet. Har masse energi og viser stor glede. Tvert vi kommer inn i en konkurransering, ser det helt motsatt ut! For all del, ikke forlater hun banen og hun henger med, men det er flaut hvor stor forskjell det er fra trening!

Lineføring virker som om hun tror er søndagstur. Hun mister kontakt, henger langt bak og går med nesa i bakken. Noe hun aldri gjør ellers! Hun har vært helt på nett i enkelte konkurranser og da går hun virkelig bra, men det er sjelden! Øvelsen blir stor sett bare verre og verre for hver gang.

Noe som går igjen i alle øvelser er starten. Når jeg sier "fot" og starter å gå, så står hun igjen. Noe som ender med at jeg må snu meg og lokke på henne. I nesten alle øvelser må jeg bruke dobbeltkommando. Hun sitter bare å ser på meg og det ser ut som hun lurer på om jeg virkelig mener det jeg sier.

Når vi kommer til hoppet og innkalling, begynner hun å våkne og får opp litt fart og glede. Jeg har prøvd å leke klovn, springe fra øvelse til øvelse og virkelig gire henne opp. Jeg har vært med på uoffisielle prøver og valgt å gå å kommandere/rose i f.eks lineføring når hun har gjort det bra. Problemet er at jeg aldri må bruke dobbeltkommando under trening, hun henger aldri etter i starten i trening og hun virker da ikke "død". Jeg har prøvd å se om det er jeg som forandrer meg så radikalt under konkurranse at det er min feil, men jeg klarer ikke å se at det er det heller. Jeg finnes ikke nervøs lenger, jeg bryr meg ikke om de utenfor ringen og jeg prøver å være et muntrasjonsråd uten like. Som dommeren sist sa "du er veldig positiv, du må bare få hunden til å være det samme..".

Det er utrolig demotiverende å ha en hund som egentlig kan, men som slår av knappen helt under konkurranse. I følge dommeren sist, fikk jeg beskjed om å bare gå videre til klasse 2, og prøve å lære inn nye øvelser og gå et program med litt mer action. Det skal også sies at jeg har flyttet fra byen,og at hunden dermed ikke blir trent særlig med lenger. Når vi trener er det også alene og ikke på "konkurransesteder".

Er det noen som har råd/tips til å få litt energi i hunden?

Skrevet

Det er forskjell på konkurranse og trening, enten man mener det eller ikke - enten er oppvarminga ulik, eller så er det tilbakemeldingene til hunden som er ulik, eller så er fører ulik seg selv på konkurranse i forhold til trening, eller så reagerer bikkja på at miljøet er ulikt. Spørsmålet er hva som er ulikt for dere når dere starter fremfor når dere bare trener :)

Skrevet

Det er alltid vanskelig å gi tips uten å ha sett dere først, siden grunnene kan være flere til at dette skjer. Men bare litt småtanker fra min side...

Har du fått noen til å filme en treningskonkurranse og en offisiell konkurranse og sammenliknet hva som skjer med dere? Om du får noen til å flime deg, er det også lettere for andre å komme med tips via nettet.

Hvordan er rutinene dine? Har du faste rutiner foran hver øvelser, og gjør du disse på konkurranser også?

Hvordan trener dere i det daglige, og hvor ofte egentlig? Om dere alltid alene på treninger, så kan overgangen til både å bli kommandert og miljøet med mye hunder rundt gjør at hunden settes ut eksempel. Mange av oss blir anderledes når vi blir kommandert, enn på trening. Og hvordan er det med belønninger på trening? Kan du gå et helt lydighetsprogram + litt til uten belønning på hunden, uten at hun faller igjennom? Noen hunder trenger å trene på kjeder, kunne gå flere øvelser på rad uten belønning. Andre trenger ikke det, fasiten er ens egen hund og hva som fungerer for den. Noen hunder trenger også mer mengdetrening enn andre for å fungere.

Husk at en treningskonkurranse er det bare til første belønning. Etter det er det bare trening. Om man står på en fellesdekk der samtlige hunder rundt deg blir belønnet, så er nok ikke hundene dummere enn at de skjønner at det er en trening. Derfor er det viktig å tenke over hva man vil belønne på den treningskonkurransen. Ønsker du å belønne starten på lineføring, er alt annet etter trening. Men da er det viktig å ha alt før den starten helt likt som konkurranser.

Klasse 1 er vel ikke den mest spennende klassen å gå i, også får hundene vil jeg tru. Nå har det jo blitt bedre, i og med at det ikke er både lineføring og fri ved foten, men mange hunder synes det er stas med litt mer fartsfylte øvelser. I tillegg så slipper man vekk fra en del fellesdekkproblemer om man rykker opp. Kanskje hunden din vil syntes det er mer moro da? Dessuten er det jo uansett bare å starte på de øvelsene som er relevante uansett klasse. Rute, neseprøve, apporteringsøvleser etc. Variasjon i treningen er godt både for deg og hunden din.

  • Like 1
Guest Springthing
Skrevet

Jeg har slitt med akkurat det samme, og har prøvd å finne ut hvilke av de tre mulige "mistenkte" årsakene det kan være - mangel på belønning, miljøet, eller meg. Jeg har nå lagt fra meg at det er belønning, og står dermed igjen med miljø eller nervøs/annerledes fører.

Tror ikke jeg greier å komme til bunns i dette før jeg får gått noen flere konkurranser, men har noen tips til hvordan man skal identifisere problemet? Det er jo nyttesløst å reise land og strand rundt og trene miljø i konkurransesituasjoner hvis det er meg det er noe feil med.

Skrevet

Jeg har en hund som dør på seg av å komme inn en i ring, hvor alle ser på ham, det står folk og hunder rundt som han ikke får løpt til, og jeg tror rett og slett han føler seg litt utsatt. Han er en trygg og velbalansert hund i det daglige, men mh avdekket rimelig sviktende mot (og jeg var ikke overrasket) :P Jeg har fått tips om å dra på utstillinger og konkurranser for å trene litt (dvs, heller leke, belønne og kose oss) i ringene når de ikke er i bruk, for å gjøre ham trygg på situasjonen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...