Gå til innhold
Hundesonen.no

På-knapp og ingen energi i konkurranse


starlight
 Share

Recommended Posts

Jeg og Vita har nå konkurrert noen ganger i lydighet. Vi fikk opprykk for ett års tid siden, men har valgt å fortsette i kl. 1 foreløpig, fordi vi har så lite erfaring og trening, samt at jeg ikke var "fornøyd" med innsatsen ennå. I trening er Vita aldri noe problem, hun gjør alt hun skal og elsker å trene lydighet. Har masse energi og viser stor glede. Tvert vi kommer inn i en konkurransering, ser det helt motsatt ut! For all del, ikke forlater hun banen og hun henger med, men det er flaut hvor stor forskjell det er fra trening!

Lineføring virker som om hun tror er søndagstur. Hun mister kontakt, henger langt bak og går med nesa i bakken. Noe hun aldri gjør ellers! Hun har vært helt på nett i enkelte konkurranser og da går hun virkelig bra, men det er sjelden! Øvelsen blir stor sett bare verre og verre for hver gang.

Noe som går igjen i alle øvelser er starten. Når jeg sier "fot" og starter å gå, så står hun igjen. Noe som ender med at jeg må snu meg og lokke på henne. I nesten alle øvelser må jeg bruke dobbeltkommando. Hun sitter bare å ser på meg og det ser ut som hun lurer på om jeg virkelig mener det jeg sier.

Når vi kommer til hoppet og innkalling, begynner hun å våkne og får opp litt fart og glede. Jeg har prøvd å leke klovn, springe fra øvelse til øvelse og virkelig gire henne opp. Jeg har vært med på uoffisielle prøver og valgt å gå å kommandere/rose i f.eks lineføring når hun har gjort det bra. Problemet er at jeg aldri må bruke dobbeltkommando under trening, hun henger aldri etter i starten i trening og hun virker da ikke "død". Jeg har prøvd å se om det er jeg som forandrer meg så radikalt under konkurranse at det er min feil, men jeg klarer ikke å se at det er det heller. Jeg finnes ikke nervøs lenger, jeg bryr meg ikke om de utenfor ringen og jeg prøver å være et muntrasjonsråd uten like. Som dommeren sist sa "du er veldig positiv, du må bare få hunden til å være det samme..".

Det er utrolig demotiverende å ha en hund som egentlig kan, men som slår av knappen helt under konkurranse. I følge dommeren sist, fikk jeg beskjed om å bare gå videre til klasse 2, og prøve å lære inn nye øvelser og gå et program med litt mer action. Det skal også sies at jeg har flyttet fra byen,og at hunden dermed ikke blir trent særlig med lenger. Når vi trener er det også alene og ikke på "konkurransesteder".

Er det noen som har råd/tips til å få litt energi i hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på konkurranse og trening, enten man mener det eller ikke - enten er oppvarminga ulik, eller så er det tilbakemeldingene til hunden som er ulik, eller så er fører ulik seg selv på konkurranse i forhold til trening, eller så reagerer bikkja på at miljøet er ulikt. Spørsmålet er hva som er ulikt for dere når dere starter fremfor når dere bare trener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid vanskelig å gi tips uten å ha sett dere først, siden grunnene kan være flere til at dette skjer. Men bare litt småtanker fra min side...

Har du fått noen til å filme en treningskonkurranse og en offisiell konkurranse og sammenliknet hva som skjer med dere? Om du får noen til å flime deg, er det også lettere for andre å komme med tips via nettet.

Hvordan er rutinene dine? Har du faste rutiner foran hver øvelser, og gjør du disse på konkurranser også?

Hvordan trener dere i det daglige, og hvor ofte egentlig? Om dere alltid alene på treninger, så kan overgangen til både å bli kommandert og miljøet med mye hunder rundt gjør at hunden settes ut eksempel. Mange av oss blir anderledes når vi blir kommandert, enn på trening. Og hvordan er det med belønninger på trening? Kan du gå et helt lydighetsprogram + litt til uten belønning på hunden, uten at hun faller igjennom? Noen hunder trenger å trene på kjeder, kunne gå flere øvelser på rad uten belønning. Andre trenger ikke det, fasiten er ens egen hund og hva som fungerer for den. Noen hunder trenger også mer mengdetrening enn andre for å fungere.

Husk at en treningskonkurranse er det bare til første belønning. Etter det er det bare trening. Om man står på en fellesdekk der samtlige hunder rundt deg blir belønnet, så er nok ikke hundene dummere enn at de skjønner at det er en trening. Derfor er det viktig å tenke over hva man vil belønne på den treningskonkurransen. Ønsker du å belønne starten på lineføring, er alt annet etter trening. Men da er det viktig å ha alt før den starten helt likt som konkurranser.

Klasse 1 er vel ikke den mest spennende klassen å gå i, også får hundene vil jeg tru. Nå har det jo blitt bedre, i og med at det ikke er både lineføring og fri ved foten, men mange hunder synes det er stas med litt mer fartsfylte øvelser. I tillegg så slipper man vekk fra en del fellesdekkproblemer om man rykker opp. Kanskje hunden din vil syntes det er mer moro da? Dessuten er det jo uansett bare å starte på de øvelsene som er relevante uansett klasse. Rute, neseprøve, apporteringsøvleser etc. Variasjon i treningen er godt både for deg og hunden din.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Jeg har slitt med akkurat det samme, og har prøvd å finne ut hvilke av de tre mulige "mistenkte" årsakene det kan være - mangel på belønning, miljøet, eller meg. Jeg har nå lagt fra meg at det er belønning, og står dermed igjen med miljø eller nervøs/annerledes fører.

Tror ikke jeg greier å komme til bunns i dette før jeg får gått noen flere konkurranser, men har noen tips til hvordan man skal identifisere problemet? Det er jo nyttesløst å reise land og strand rundt og trene miljø i konkurransesituasjoner hvis det er meg det er noe feil med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som dør på seg av å komme inn en i ring, hvor alle ser på ham, det står folk og hunder rundt som han ikke får løpt til, og jeg tror rett og slett han føler seg litt utsatt. Han er en trygg og velbalansert hund i det daglige, men mh avdekket rimelig sviktende mot (og jeg var ikke overrasket) :P Jeg har fått tips om å dra på utstillinger og konkurranser for å trene litt (dvs, heller leke, belønne og kose oss) i ringene når de ikke er i bruk, for å gjøre ham trygg på situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ny innen digital markedsføring og ønsker å forstå hvor jeg bør starte med lenkebygging. Finnes det noen gode tjenester som du selv har brukt med gode resultater?
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...