Gå til innhold
Hundesonen.no

Problematisk omplassering/eierskifte


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Anmelde for hva da, egentlig? Det er ikke et uvanlig fenomen at hunder som er alene spiser dårlig, og at de samme hundene spiser bedre når de har andre hunder rundt seg. Jeg har hatt to (tre, om vi regner med Nora, som nå for første gang på 3 år er forholdsvis normalvektig) som har vært undervektige, og jeg kjenner jeg får helt spader av fordømminga i denne tråden - at ei bikkje er tynn er ikke noe bevis på at den ikke FÅR mat, det er knapt nok et bevis på at den ikke SPISER mat. Skal du anmelde, bør du nok komme med noe som beviser at hun sulta bikkja, ikke basere det på at bikkja var for tynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anmelde for hva da, egentlig? Det er ikke et uvanlig fenomen at hunder som er alene spiser dårlig, og at de samme hundene spiser bedre når de har andre hunder rundt seg. Jeg har hatt to (tre, om vi regner med Nora, som nå for første gang på 3 år er forholdsvis normalvektig) som har vært undervektige, og jeg kjenner jeg får helt spader av fordømminga i denne tråden - at ei bikkje er tynn er ikke noe bevis på at den ikke FÅR mat, det er knapt nok et bevis på at den ikke SPISER mat. Skal du anmelde, bør du nok komme med noe som beviser at hun sulta bikkja, ikke basere det på at bikkja var for tynn.

Jeg er helt enig. Jeg har selv ei tispe som ikke alltid spiser, uansett hva slags mat hun får, og hun ser til tider ut som et beinrangel. Ikke noe koselig, og jeg har fått kommentarer om at jeg må fôre denne bikkja mi. Ikke noe greit, og jeg kjenner at jeg blir til tider litt lei av å måtte fortelle folk at hun får faktisk mat, og ja, har prøvd mye forskjellig, hun vil bare ikke spise den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det flere forhold rundt dette enn at bikkja bare er tynn, bare så det er sagt. Men det er endel ting som ikke bør havne på nett, så jeg gidder ikke en diskusjon rundt akkurat det.

Har forresten selv slitt med for tynn bikkje selv jeg, så vet akkurat hvordan det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier har overgitt hunden. Send et rekommandert brev til henne med (urekommandert) kopi til NKK.

Skriv noe à la dette:

"Den ../../.. sa jeg meg enig i din forespørsel om å passe ... (Rase, kjønn, navn, Microchipnummer: *********) noen dager, siden du sa .... Den ... tok du kontakt og sa at jeg kunne beholde/gi bort/selge hunden, da du ikke ville ha den lengre.

I løpet av de .. uker/mndr jeg har tatt hånd om hunden, har jeg på tross av mange forsøk, ikke klart å få deg i tale vedr. eierskiftemelding osv.

Hunden vil bli levert til omplassering den (dato (2-3 ukers frist, brev må kvitteres ut på postkontoret) med mindre du har forandret oppfatning, og uten unødig opphold melder at du vil hente/beholde hunden.

Den blir omplassert også hvis denne brevsendingen ikke blir hentet ut / jeg ikke mottar svar fra deg innen fristen.

Kopi av dette brevet er sendt NKK."

Har du noen aning om Aussie-oppdretteren holder til? Google litt, kontakt oppdrettere du tror det kan ha solgt hunden til NN i tidsrommet... Det kan godt være at det "riktigste" er å gi hunden tilbake til dem, heller en å sende den til kennel/fremmede hjem.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen aning om Aussie-oppdretteren holder til? Google litt, kontakt oppdrettere du tror det kan ha solgt hunden til NN i tidsrommet... Det kan godt være at det "riktigste" er å gi hunden tilbake til dem, heller en å sende den til kennel/fremmede hjem.

Lykke til! :)

Jeg har vært i kontakt med oppdretteren, de har dessværre ikke mulighet til å ta ham tilbake. De driver ganske så stort oppdrett i Sverige, og de er selvsagt sjokkerte over hundens tilstand osv, og virker lei seg for at de ikke har mulighet til ha ta ham tilbake.

Eier hevder å ha sendt eierskifte nå, så, time will show :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...