Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er jo mange måter å lage slike på og det er bare fantasien som setter grensen, men i tillfellene her har jeg valgt stort sett samme fremgangsmåte. :)

Skrevet
Selv om jeg har et ganske godt kompaktkamera kommer jeg aldri noensinne til å ta bilder med dette igjen.

Kremt ... men IPhone tar du bilder med .... luringen ;)

Takk for grunnleggende info - selv tar jeg så og si bare bilder med Galaxy S2 og mye av grunnen er at tlf alltid er med og syns tlf tar greie nok bilder i forhold til kompaktkameraet jeg har. For at jeg skal 'gidde' å dra med meg annet så må interessen fanges litt mer tror jeg - for det er sååå typisk at man aldri har med kamera når man så gjerne skulle hatt ett og visaversa. Men det ser unektelig morsomt ut.

Skrevet

Kremt ... men IPhone tar du bilder med .... luringen ;)

Takk for grunnleggende info - selv tar jeg så og si bare bilder med Galaxy S2 og mye av grunnen er at tlf alltid er med og syns tlf tar greie nok bilder i forhold til kompaktkameraet jeg har. For at jeg skal 'gidde' å dra med meg annet så må interessen fanges litt mer tror jeg - for det er sååå typisk at man aldri har med kamera når man så gjerne skulle hatt ett og visaversa. Men det ser unektelig morsomt ut.

Skal jeg ta typiske der og da-bilder ala facebook etc. når jeg er på farten så bruker jeg iPhone ja. Bildene blir stort sett veldig dårlige, men poenget er jo ikke akkurat å bruke disse bildene til noe annet enn facebook etc. Det er ikke akkurat bilder jeg gidder å sikkerhetskopiere for å si det sånn :)

Bruker mye heller iPhone (eller mobiltelefon generelt) enn et kompaktkamera. Kompaktkamera tar bedre bilder, men det er ikke bildekvaliteten som teller mest i dette tilfellet, men enkelheten. Man knipser bildet med iPhone og laster det feks. rett opp på facebook med en gang, i stede for å bruke kompaktkamera, og laste de inn på pc, for så og forminske de etc etc.

Kompaktkameraet har utspillt sin rolle her i gården. eneste argumentet for å velge et kompaktkamera er vekten. Men jeg mener når man skal på evt. hundeutstillinger/bryllup/konfirmasjoner etc etc. så er det risikosport og ta bilder med kompaktkamera.

Har i det siste blitt svært kresen på bildekvaliteten og jeg gransker de fleste bilder i 100% størrelse. Kanskje jeg bare har et problem? :rolleyes2:

Skrevet
Har i det siste blitt svært kresen på bildekvaliteten og jeg gransker de fleste bilder i 100% størrelse. Kanskje jeg bare har et problem?

En interesse er ikke et problem så lenge det ikke tar overhånd. Så lenge du fortsatt 'klarer' å bruke IPhone(tlf) så er du trygg ;)

Btw: likte 'lukas' best av disse - passet så godt med svart/hvit ansiktet.

Skrevet

En interesse er ikke et problem så lenge det ikke tar overhånd. Så lenge du fortsatt 'klarer' å bruke IPhone(tlf) så er du trygg ;)

Ser litt dumt ut å ta med seg speilrefleks'en absolutt over alt og slitsomt hadde det også blitt, hehe.

Godt å høre at jeg ikke har et "problem" da :)

Men det skal sies at ikke alle mine bilder er perfekte rent teknisk heller. Det er ikke mange som blir absolutt 100%, men jeg mener det er mulig hver gang hvis man virkelig tar seg tid og tenker gjennom hva man skal gjøre. :)

Btw: likte 'lukas' best av disse - passet så godt med svart/hvit ansiktet.

Her i denne tråden har jeg holdt meg til sort hvitt (med et ørlite innslag av "split toning") på alle bilder. Er lettere å få til en likhet mellom fler bilder på den måten, så lenge man får bilder fra forskjellige scenarioer :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...