Gå til innhold
Hundesonen.no

Coton de Tulear


Bellare
 Share

Recommended Posts

Generelt:

Coton de Tulear er en liten, men tøff liten rase. Mange lar seg ofte lure av utseende til rasen, da den ser ut som en søt og liten levendes pelsdott. Men rasen er tøffere enn du tror! Coton er nemlig en glad, rask, intelligent, leken, artig, røytefri og allergivennlig liten rase som heller ikke har den karakteristiske hundelukten, selv når de er våte.

Rasen er svært hengiven mot sin eier. Og det er en sterk og frisk rase som er kjent for å leve lenge.

De har også en egenartet måte å gå på, på grunn av dens spesielle vinkler på bena. Men dette er naturlig. Coton har da også en ganske så hoppende gange, og skal ikke få trekk for ikke å gå fint i utstillingsringen. Der skal den hoppe og danse litt mens den går.

Mangehøyde hannhund: 26 - 28 cm (+2/-1 cm)

Mangehøyde tispe: 23 - 25 cm (+2/-1 cm)

Vekt hannhund: 4 - 6 kg.

Vekt tispe 3,5 - 5 kg.

Tilhører gruppe 9 - selskapshunder.

283324_10150711415365468_791750467_19714679_2459082_n.jpg

Pelsen:

En Coton krever børsting minst 2 - 4 ganger i uken. Men den bør helst børstes hver dag. Rasen har en nesten selvrensende pels som gjør at skitten kan børstes ut når pelsen er tørr, så sant man ikke har vasket ut alt lanolinet i pelsen med sterk shampoo.

Det er veldig forskjell fra hvor mye man skal, eller vil vaske sin Coton. Det kan variere fra uke til måneder. Jeg selv vasker hunden(e) svært skjeldent for å ikke ødelegge lanolinet i pelsen. Det kan gå oppimot 6 måneder før jeg vasker de igjen, komme litt an på utstillinger og hvordan pelsen er på den tiden.

Pelsen har en bomullsaktig konsistens, derav navnet Coton de Tulear. Pelsen varierer også fra hund til hund. Noen har en svært tykk og kraftig pels, mens andre har en lettere og mer luftig pels.

Rasen skal ha en naturlig lang pels, og så lenge de skal stilles skal de ikke klippes! Det kan ta opp til 2 år før pelsen er fullt utvokst igjen.

En Coton kan bli født i forskjellige farvevarianter, men farven blir som oftest bleket ut etterhvert som hunden vokser. Vom voksen skal hunden gi ett inntrykk av å vere en hvit hund.

Historie:

Navnet Coton de Tulear betyr egentlig "Bomull fra Tulear". Tulear er da en havneby på Madagaskar.

Det er forskjellige historier om Cotonen's opprinnelse, men mange regner med at rasen har oppstått ved at rike menneskers selskapshunder reddet seg i land på Madagaskar ved et skipsforlis og krysset seg med lokale terriervarianter.

Noen sier også at sjørøvere brakte de med seg fra skipene. Men de første nedtegnelser om Coton på Madagaskar var nok fra slutten av 1500 - tallet.

Rasen ble omtalt som vaktsomme, ville og revelignende hvite hunder som jaget i flokk. Coton skal være en av få hunderaser som har vert utsatt for naturlig utvalg i ca. 400 år!

Klimaet var hardt, og hunder med den minste svakhet bukket fort under i bushen på Madagaskar. I den stekende solen ble også ett noe lysere pigment svart, og derfor godtas også en tobakksfarvet snute.

Den hvite og fluffy pelsen fungerte som beskyttelse for den stekende solen. Man kan sammenligne den med beduinenes klesdrakt.

Coton de Tulear rasen lever fremdeles på Madagaskar, og er deres Nationalhund.

Krokodillehunden:

En Coton har mange kallenavn. Og her kommer noen av de:

- The anti depression dog

- The little clown

- The little white devil

- Krokodillehunden

Det mest kjente kallenavnet er nok krokodillehunden. Dette kallenavnet kommer av at rasen ble brukt til å avlede krokodillene når buskapen skulle krysse noen av de mange elvene på Madagaskar.

Da bjeffet de, og sprang langs elvebredden for å tiltrekke seg oppmerksomheten fra krokodillene mens buskapen gikk trygt over elven lenger oppe der det var smalest.

Når alle dyrene var trygt over elven, spang Cotonene i full fart etter og svømte over elven før krokodillene skjønte hva som hadde skjedd.

En varsler:

Rasen er svært intelligent, og blant annet i USA har Coton gjort det svært bra i agility og lydighet. Rasen er opprinnelig en varsler, og kan derfor bjeffe (varsle) når den hører lyder. Men dette kan trenes bort fra den er liten av.

Coton er bemerkelsesverdig en rolig og avslappet rase. De er svært tilpasningsdyktige, og med riktig sosialisering omgås de både barn, andre dyr og hunder uten problem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...