Gå til innhold
Hundesonen.no

Sukkertoppen's Secret Of Success


Arielle
 Share

Recommended Posts

Sukkertoppen's Secret Of Success til daglig kalt Ivo, elskling, pus, vennen ++++ kjært barn har mange navn. Han er av rasen Flat Coated Retriever og er født 08.02.2007.

Han har vært en liten "prøvekladd" så det er nesten ikke noe han ikke har prøvt. Før sommeren startet vi treningen i norsk redningshund og dette er noe vi kommer til å fortsette med. Målet er at han en dag skal bli godkjent. Vi er godt på vei for spordelen er visst nesten 100% i følge instruktøren, rundering har han bare trent en 7-8 ganger med det er vi allerede på innlæring av melling. Overværs søket er også på plass.

Vi har trent lydighet litt av og på og har oppnåkk flere 1 premier og 1 plasser i klasse 1, startet noen få ganger i klasse 2 med minimalt med trening og fått noen 2 premier men der falt interessen en god stundt men nå har vi starta treningen igjen og skal ha opprykket til klasse 3!

Han blir trening ukentlig i agility bare som avveksling, men hvem vet kanskje vi tar en konkurranse eller 2 i det også?

Vi også vært innom retrieverjakt og blodspor.

Det jeg liker med ivo er ikke bare den helt fantastiske personligheten han har men det at han er med på alt, uansett hva det måtte være og han gir alltid 100% av seg selv og fullfører alt med glans. Mer lærevillig og arbeidsglad hund skal du lete lenge etter. Som jeg pleier å si om han: bare han får være med "mammaen" så er han verdens lykkeligste hund og det spiller ingen rolle hva vi gjør.

Han har vært i ustillingsringen også! Der startet det meget bra som valp med en rekke gode plasseringer. Som junior ble han nesten ikke stillt da han var veldig uferdig i kroppen. Etter en god pause fra ringen så stilte vi opp på NKK sin ustilling på Orre, jeg var super fornøyd med en rød sløyfe jeg, men vi vant åpen klasse med ck og daaaa må man bare smile fint og ikke forvente mer, men jammen så ble han plassert som 5bhk med cert også.

Etter det har det ikke vært mange utstilling men noe og der har vi somregel fått ck, og har en god del ganger stått bak certet som er en smule surt, men vi stresser ikke for vi har mer en nåkk å ta oss til med trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen. :)

Anita og Jubi: Ja jeg tror ikke jeg kunne fått en bedre hund og kommer aldri til å få meg en som han igjen, han er unik på alle måte og for meg er han verdens beste. Vi storkoser oss sammen uansett hva vi gjør og det er utrolig herlig å se hvor lykkelig han er bare han får lov å finne på noe sammen med meg. Tydeligvis så er alt vi finner på sammen døds kult synes Ivo. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

På lørdag hadde vi trening på Tjørn i Bjerkreim med NRH. Jeg gikk c-godkjennings sporte med Ivo og fikk BESTÅTT! Ikke at det var en overaskelse og jeg hadde blitt rimelig sjokkert hvis han ikke klarte det. Han var rett på sporet og fortsatte i den store farten han pleier å bruke helt til han kom til sluttgjenstanden og da ble det lek og morro da!

Vi prøvte oss på runderingen men det gikk som forventet ikke. Kombinasjon av at han hadde gått spor den dagen og at han aldri har rundert i annet en skog(her var det 0 skog men masse lyng og stener) så gikk det ikke. Han har kun hatt blindslag på 1 trening og da kun 2 stykk så når det da ble masse blindlag før han finner figuranten var jeg også skeptisk til. MEN han fant figurantet men han var så på spor at han tok sporet av henne.

Vi skal ta runderingen igjen om en mnd ca. Vi skal også ta appellen snart. Appellen burde gå bra, eneste er fellesdekk med skjult fører i 5 min med forstyrrelser for den er jeg skeptisk til men det skal nåkk gå bra det også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Må bare fortelle at jeg at tok meg selv i å sitte å gråte i over 1 time pga. bikkjedyret. :cry: Jeg gråt ikke for at jeg var lei meg, men rett og slett for at jeg er så glad i den hunden at det gjør vont. :heart: Jeg er så glad i han at jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive hvor godt vi har det sammen. Han jobber som en helt, bare han får være med "mamma" så er livet en dans på roser og han gjør hva som helst for å gjøre ting rett selv om han tid tider har noen sprell men det er bare sjarmerende. Det er så deilig å ha en stor sort pelsball som kommer snikende bort og legger hode på fanget og vil ha kos :heart: Går jeg å legger meg så skal han ikke sitte igjen med mannfolke, han skal nemlig krype oppi biabeden og tulle seg godt inne i dyna si, på siden av sengen min. Går mannfolket og legger seg så skal ha være igjen med mamma han. Han er så tverrs gjennom god den hunden! Ligger forsiktig utenfor innhegningene til lammen/sauene og venter på at de skal tørre å komme bort før han gir de en skikkelig vask, han er så glad i folk at han ikke vet helt hvor han skal gjøre av seg men er samtidig så forsiktig og rolig med de minste men han elsker de også, legger hode på mange deres og lar de klappe og kose. Ivo tar alle oppgaver lett som bare det, og er like flink til alt han. Lydighet, spor, rundering, agility +++. :wub:

Et liv uten han kommer til å bli tøft så jeg håper virkelig han lever til han er 100år! Jeg er redd at jeg synker lengt ned den dagen han må forlate meg. Ingen Ivo, Ingen Arielle. Ivo er det kjæreste jeg eier, ingen klarer å krype så langt inn i hjerte mitt som han har gjort, ikke mennesker en gang. :wub: Jeg tror jeg er håpløst forelska i bikkjedyret, og mannen blir en smule fornærma når jeg sier at jeg aldri kommer til å bli så glad i han som jeg er i hunden. :mellow: Men jeg tror han bare har funnet ut at han må innfinne seg i å være en god nr.2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
Ivo er fortsatt Ivo han. Verdens aller aller beste venn for meg. i snart 1år har han gått fra å være en skikkelig brukshund til å bli en sovagris og viktigst av alt så er han den beste terapien jeg kunne hatt nå i en kamp mot sykdom. I perioder får vi trent litt, i andre periodere så gjør vi ingenting men det påvirker ikke han overhode. I dag kolapsen kroppen min skikkelig på tur og i mens vi ventet på at pappa skulle hente oss så kom tårene. Frustrasjonen, sinne og sorgen på en gang. Tårene rant. Midt på banen satt jeg og gråt når Ivo kom springende bort, satte seg fint forran meg og lente hode sitt mot mitt. Så der satt vi, jeg gråt og han bare satt der helt rolig. Da blir livet mye lysere da. :wub:
post-2805-0-77478800-1364002491_thumb.jp

Vi gikk vårt første spor på over 6mnd for et par uker siden og han imponerer stadig. Med så mye energi som trenger utløp så er det ingen problem for han å konsentrere seg. Han gikk et perfekt og nøyaktig spor over jord, gress, asfalt og over på grus til slutt. Det er noe helt helt spessielt med Ivo. Jeg kjenner han så utrolig godt og det samme gjør han med meg og da blir det er helt spessielt kjemi mellom oss. Han forstår så utrolig mye og klarer å lese meg så ubeskrivelig godt at han vet omtrent alltid hva jeg skal og kommer til å gjøre både på trening og her hjemme.
Seee den kjekke prinsen min da!
post-2805-0-13555300-1362956855_thumb.jp
Dette beskriver vell det vi stort sett har gjort det siste året
post-2805-0-85039500-1364001227_thumb.jp
post-2805-0-13618800-1364001218_thumb.jp
post-2805-0-85524800-1361067488.jpg
Min lillebror på 7år. Ivo er hans beste venn og de 2 har det veldig kjekt sammen. De lever, deler kjekt og det beste e vell at Ivo "passer på" lillebror de gangene han ikke vil være med mamma og hun kun skal en rask tur på butikken el. Han spør alltid om Ivo er hjemme før han sier at han også vil være hjemme.
post-2805-0-90204200-1355703494_thumb.jp
post-2805-0-06800600-1355703488.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...