Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting..


Alidahol
 Share

Recommended Posts

Har hatt valpen min i litt over 2 uker, og alt går egentlig supert! :wub: Men synes hun er helt intens med valpebitingen når hun først setter igang, så er litt usikker på om det bare er jeg som ikke vet helt hva som er vanlig, eller om jeg gjør noe feil som gjør at hun blir vant med at det er greit å bite.

Har fra dag 1 sagt nei når hun har begynt å bite, og avsluttet lek/gått unna/løftet henne unna, men dette har oftest motsatt effekt, blir jo mye gøyere å bite på oss da!

Har etter tips prøvd å si høyt AU eller lage klynkelyder når hun biter, "bite" tilbake litt med å holde henne fast over snuten som hundemamma gjør, og så si nei. Gir henne ofte en biteleke som etter å ha prøvd disse metodene, om de funker eller ikke, men noen ganger har hun bare oversett disse også!

Når det skjer så bruker vi time-out eller legger henne på rygg og sier nei, som vi fikk råd om hos av oppdretter, men dette hjelper heller ikke noe særlig.

Altså, hun er jo en veldig søt og snill hund, og alt av dette hjelper en gang i blant, men når hun er "på" som verst tar det laaaaang tid før noe av dette hjelper, og jeg må vente tålmodig på at lekene skal bli mer interessant enn meg...

Er hun bare en vanlig liten hund som gjør litt opprør og prøver å tøye grensene (og som antakeligvis vil slutte etterhvert?) eller tror dere hun begynner å lære at det er greit? Er min første hund, så er litt usikker, og vil ikke at hun skal lære at det er greit! :icon_redface::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en veldig dårlig nyhet: 2 uker er ikke lenge, du må nok regne med valpebiting en stund til... Velg en metode og hold deg til den ("piping så ignorering funker på de fleste), å bytte metoder bare forvirrer og gjør at det tar enda lenger tid. For det vil ta litt tid, avhengig av valpen og hvor konsekvente dere er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren biter han også, altså. Valper er ikke så ulike hverandre, og igjen så er han faktisk den enkleste valpen jeg har hatt. Og tenk så det klør i de tenna der, da! Det som nytter på Kamar, som det også gjorde på andre hunden vi har (han har bikket året nå), er å bare putte han ned om han sitter på fanget, og gå vår vei og lukke døra. Så finner han straks på noe som er enda spennende å bite på. Det som også funker er å bytte ut hånda eller nesa vår med et griseøre, så bytter han kjapt fokus.

Han er også glad i å leke, men når han har bitetrangen sin, så har jeg en bitepute i jute som han liker å gnafse på. Det nytter faktisk ikke å si nei eller legge ham på rygg eller at vi må pipe og hva det nå måtte være, og tålmodigheten min for det er ikke så stor. Holde ham over snuta ville gira han enda mer opp, og det nytter heller ikke, så den biten ville jeg lagt fra meg uansett (for vi er ingen hundemammaer ...).

Just sit back and relax, hun mener ikke noe vondt med det. Valper er bare sånn, de. Og de gir seg ikke med det første, for å si det sånn. Som Loke sier, det har bare gått 2 uker, og 2 uker er ingenting!

En lignende bitepute har vi, jute er også kraftig stoff, og han kan gjerne tygge seg grønn på den:

Bitepute%20Gappay%20med%203%20handtak.jpg

Kan kjøpes her: http://www.compizoo.no/index.php?main_page=product_info&cPath=57_148_152&products_id=637

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er også glad i å leke, men når han har bitetrangen sin, så har jeg en bitepute i jute som han liker å gnafse på. Det nytter faktisk ikke å si nei eller legge ham på rygg eller at vi må pipe og hva det nå måtte være, og tålmodigheten min for det er ikke så stor. Holde ham over snuta ville gira han enda mer opp, og det nytter heller ikke, så den biten ville jeg lagt fra meg uansett (for vi er ingen hundemammaer ...).

Just sit back and relax, hun mener ikke noe vondt med det. Valper er bare sånn, de. Og de gir seg ikke med det første, for å si det sånn. Som Loke sier, det har bare gått 2 uker, og 2 uker er ingenting!

What (s)he said. Stort mer er det egentlig ikke å si om den saken ;)

Men helt generelt; valpen tøyer ikke grenser, den lærer. Valpen gjør ikke opprør, den lærer. Både du og valpen har sannsynligvis veldig mye å lære, og du vil få problemer om du har planer om å agere hundemamma, for det er du ikke og det kan du ikke være under noen omstendighet.

Vær snill og grei, overse og leit fram alt du eier og har av tålmodighet - og litt til. Gi det et par-tre måneder til så skal du se du sannsynligvis har en hund som både tisser ute og har slutta å bite på alt den ser ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund bet vel kanskje litt over en måned, jeg løfta den opp bærte den på kjøkkenet til senga si og lukte igjen døra og ga hun bare en time-out.. Også fikk hun ros hver gang hun tygde på det hun fikk lov til :)

Vicky var en periode helt rå til å jakte føtter :lol: Alt det andre hun tygde i filler var vel bare snakk om å prøve å begrense tilgangen :P Først når hun ble rundt året at hun ga seg med tygging av alt som ikke skulle tygges :) (Så det er ikke så lenge hun ga seg med det :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo blir straks 5 mnd. Og jeg kan inrømme at det ikke er så altfro mange uker siden jeg ikke i min villeste fantasi kunne skjønne hvordan han noen gang skulle bli en hund som ikke beit og beit, og plutselig ramlet tenna ut en etter en og med det stoppet bitingen mer eller mindre opp gitt, nå er det litt biting hvis han ikke helt vet hva han skal finne på, men da bytter vi ut armer og bein med noe han kan bite på og gjerne bryne hodet sitt litt på. Dette funket ikke tidligere, men nå er det ikke noe problem. Så jeg sier som de andre, bare ha tålmodighet for plutselig stopper det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren biter han også, altså. Valper er ikke så ulike hverandre, og igjen så er han faktisk den enkleste valpen jeg har hatt. Og tenk så det klør i de tenna der, da! Det som nytter på Kamar, som det også gjorde på andre hunden vi har (han har bikket året nå), er å bare putte han ned om han sitter på fanget, og gå vår vei og lukke døra. Så finner han straks på noe som er enda spennende å bite på. Det som også funker er å bytte ut hånda eller nesa vår med et griseøre, så bytter han kjapt fokus.

Han er også glad i å leke, men når han har bitetrangen sin, så har jeg en bitepute i jute som han liker å gnafse på. Det nytter faktisk ikke å si nei eller legge ham på rygg eller at vi må pipe og hva det nå måtte være, og tålmodigheten min for det er ikke så stor. Holde ham over snuta ville gira han enda mer opp, og det nytter heller ikke, så den biten ville jeg lagt fra meg uansett (for vi er ingen hundemammaer ...).

Just sit back and relax, hun mener ikke noe vondt med det. Valper er bare sånn, de. Og de gir seg ikke med det første, for å si det sånn. Som Loke sier, det har bare gått 2 uker, og 2 uker er ingenting!

En lignende bitepute har vi, jute er også kraftig stoff, og han kan gjerne tygge seg grønn på den:

Bitepute%20Gappay%20med%203%20handtak.jpg

Kan kjøpes her: http://www.compizoo.no/index.php?main_page=product_info&cPath=57_148_152&products_id=637

Hehe, de er jo søsken så :) Jo, har jo i grunnen skjønt at det ikke er så mye jeg kan gjøre med det, annet enn å gjøre som du og ignorere henne og evt. gi henne en tyggeleke. Nå har hun forresten begynt å bite litt mindre, så du og de andre hadde nok rett med at jeg bare måtte ha tålmodighet! :) Har en biteleke i semsket skinn og en pipebamse som hun tydeligvis elsker :P Klem fra Xena til Kamar! :)

Men helt generelt; valpen tøyer ikke grenser, den lærer. Valpen gjør ikke opprør, den lærer. Både du og valpen har sannsynligvis veldig mye å lære, og du vil få problemer om du har planer om å agere hundemamma, for det er du ikke og det kan du ikke være under noen omstendighet.

Vær snill og grei, overse og leit fram alt du eier og har av tålmodighet - og litt til. Gi det et par-tre måneder til så skal du se du sannsynligvis har en hund som både tisser ute og har slutta å bite på alt den ser ;)

Du har nok helt rett i at vi begge har noe å lære, som sagt til anebanana er hun allerede begynt å bite mindre! :lol: Hadde vel i grunn ikke tenkt å være hundemamma, men var en stund veldig usikker på om det var mer enn valpebiting, også kom noen med tips om det, så prøvde det ut :icon_redface: Når du nevner det, så er hun allerede blitt kjempe flink og gå bort til døren når hun må tisse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...