Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting..


Alidahol
 Share

Recommended Posts

Har hatt valpen min i litt over 2 uker, og alt går egentlig supert! :wub: Men synes hun er helt intens med valpebitingen når hun først setter igang, så er litt usikker på om det bare er jeg som ikke vet helt hva som er vanlig, eller om jeg gjør noe feil som gjør at hun blir vant med at det er greit å bite.

Har fra dag 1 sagt nei når hun har begynt å bite, og avsluttet lek/gått unna/løftet henne unna, men dette har oftest motsatt effekt, blir jo mye gøyere å bite på oss da!

Har etter tips prøvd å si høyt AU eller lage klynkelyder når hun biter, "bite" tilbake litt med å holde henne fast over snuten som hundemamma gjør, og så si nei. Gir henne ofte en biteleke som etter å ha prøvd disse metodene, om de funker eller ikke, men noen ganger har hun bare oversett disse også!

Når det skjer så bruker vi time-out eller legger henne på rygg og sier nei, som vi fikk råd om hos av oppdretter, men dette hjelper heller ikke noe særlig.

Altså, hun er jo en veldig søt og snill hund, og alt av dette hjelper en gang i blant, men når hun er "på" som verst tar det laaaaang tid før noe av dette hjelper, og jeg må vente tålmodig på at lekene skal bli mer interessant enn meg...

Er hun bare en vanlig liten hund som gjør litt opprør og prøver å tøye grensene (og som antakeligvis vil slutte etterhvert?) eller tror dere hun begynner å lære at det er greit? Er min første hund, så er litt usikker, og vil ikke at hun skal lære at det er greit! :icon_redface::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en veldig dårlig nyhet: 2 uker er ikke lenge, du må nok regne med valpebiting en stund til... Velg en metode og hold deg til den ("piping så ignorering funker på de fleste), å bytte metoder bare forvirrer og gjør at det tar enda lenger tid. For det vil ta litt tid, avhengig av valpen og hvor konsekvente dere er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren biter han også, altså. Valper er ikke så ulike hverandre, og igjen så er han faktisk den enkleste valpen jeg har hatt. Og tenk så det klør i de tenna der, da! Det som nytter på Kamar, som det også gjorde på andre hunden vi har (han har bikket året nå), er å bare putte han ned om han sitter på fanget, og gå vår vei og lukke døra. Så finner han straks på noe som er enda spennende å bite på. Det som også funker er å bytte ut hånda eller nesa vår med et griseøre, så bytter han kjapt fokus.

Han er også glad i å leke, men når han har bitetrangen sin, så har jeg en bitepute i jute som han liker å gnafse på. Det nytter faktisk ikke å si nei eller legge ham på rygg eller at vi må pipe og hva det nå måtte være, og tålmodigheten min for det er ikke så stor. Holde ham over snuta ville gira han enda mer opp, og det nytter heller ikke, så den biten ville jeg lagt fra meg uansett (for vi er ingen hundemammaer ...).

Just sit back and relax, hun mener ikke noe vondt med det. Valper er bare sånn, de. Og de gir seg ikke med det første, for å si det sånn. Som Loke sier, det har bare gått 2 uker, og 2 uker er ingenting!

En lignende bitepute har vi, jute er også kraftig stoff, og han kan gjerne tygge seg grønn på den:

Bitepute%20Gappay%20med%203%20handtak.jpg

Kan kjøpes her: http://www.compizoo.no/index.php?main_page=product_info&cPath=57_148_152&products_id=637

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er også glad i å leke, men når han har bitetrangen sin, så har jeg en bitepute i jute som han liker å gnafse på. Det nytter faktisk ikke å si nei eller legge ham på rygg eller at vi må pipe og hva det nå måtte være, og tålmodigheten min for det er ikke så stor. Holde ham over snuta ville gira han enda mer opp, og det nytter heller ikke, så den biten ville jeg lagt fra meg uansett (for vi er ingen hundemammaer ...).

Just sit back and relax, hun mener ikke noe vondt med det. Valper er bare sånn, de. Og de gir seg ikke med det første, for å si det sånn. Som Loke sier, det har bare gått 2 uker, og 2 uker er ingenting!

What (s)he said. Stort mer er det egentlig ikke å si om den saken ;)

Men helt generelt; valpen tøyer ikke grenser, den lærer. Valpen gjør ikke opprør, den lærer. Både du og valpen har sannsynligvis veldig mye å lære, og du vil få problemer om du har planer om å agere hundemamma, for det er du ikke og det kan du ikke være under noen omstendighet.

Vær snill og grei, overse og leit fram alt du eier og har av tålmodighet - og litt til. Gi det et par-tre måneder til så skal du se du sannsynligvis har en hund som både tisser ute og har slutta å bite på alt den ser ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund bet vel kanskje litt over en måned, jeg løfta den opp bærte den på kjøkkenet til senga si og lukte igjen døra og ga hun bare en time-out.. Også fikk hun ros hver gang hun tygde på det hun fikk lov til :)

Vicky var en periode helt rå til å jakte føtter :lol: Alt det andre hun tygde i filler var vel bare snakk om å prøve å begrense tilgangen :P Først når hun ble rundt året at hun ga seg med tygging av alt som ikke skulle tygges :) (Så det er ikke så lenge hun ga seg med det :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo blir straks 5 mnd. Og jeg kan inrømme at det ikke er så altfro mange uker siden jeg ikke i min villeste fantasi kunne skjønne hvordan han noen gang skulle bli en hund som ikke beit og beit, og plutselig ramlet tenna ut en etter en og med det stoppet bitingen mer eller mindre opp gitt, nå er det litt biting hvis han ikke helt vet hva han skal finne på, men da bytter vi ut armer og bein med noe han kan bite på og gjerne bryne hodet sitt litt på. Dette funket ikke tidligere, men nå er det ikke noe problem. Så jeg sier som de andre, bare ha tålmodighet for plutselig stopper det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren biter han også, altså. Valper er ikke så ulike hverandre, og igjen så er han faktisk den enkleste valpen jeg har hatt. Og tenk så det klør i de tenna der, da! Det som nytter på Kamar, som det også gjorde på andre hunden vi har (han har bikket året nå), er å bare putte han ned om han sitter på fanget, og gå vår vei og lukke døra. Så finner han straks på noe som er enda spennende å bite på. Det som også funker er å bytte ut hånda eller nesa vår med et griseøre, så bytter han kjapt fokus.

Han er også glad i å leke, men når han har bitetrangen sin, så har jeg en bitepute i jute som han liker å gnafse på. Det nytter faktisk ikke å si nei eller legge ham på rygg eller at vi må pipe og hva det nå måtte være, og tålmodigheten min for det er ikke så stor. Holde ham over snuta ville gira han enda mer opp, og det nytter heller ikke, så den biten ville jeg lagt fra meg uansett (for vi er ingen hundemammaer ...).

Just sit back and relax, hun mener ikke noe vondt med det. Valper er bare sånn, de. Og de gir seg ikke med det første, for å si det sånn. Som Loke sier, det har bare gått 2 uker, og 2 uker er ingenting!

En lignende bitepute har vi, jute er også kraftig stoff, og han kan gjerne tygge seg grønn på den:

Bitepute%20Gappay%20med%203%20handtak.jpg

Kan kjøpes her: http://www.compizoo.no/index.php?main_page=product_info&cPath=57_148_152&products_id=637

Hehe, de er jo søsken så :) Jo, har jo i grunnen skjønt at det ikke er så mye jeg kan gjøre med det, annet enn å gjøre som du og ignorere henne og evt. gi henne en tyggeleke. Nå har hun forresten begynt å bite litt mindre, så du og de andre hadde nok rett med at jeg bare måtte ha tålmodighet! :) Har en biteleke i semsket skinn og en pipebamse som hun tydeligvis elsker :P Klem fra Xena til Kamar! :)

Men helt generelt; valpen tøyer ikke grenser, den lærer. Valpen gjør ikke opprør, den lærer. Både du og valpen har sannsynligvis veldig mye å lære, og du vil få problemer om du har planer om å agere hundemamma, for det er du ikke og det kan du ikke være under noen omstendighet.

Vær snill og grei, overse og leit fram alt du eier og har av tålmodighet - og litt til. Gi det et par-tre måneder til så skal du se du sannsynligvis har en hund som både tisser ute og har slutta å bite på alt den ser ;)

Du har nok helt rett i at vi begge har noe å lære, som sagt til anebanana er hun allerede begynt å bite mindre! :lol: Hadde vel i grunn ikke tenkt å være hundemamma, men var en stund veldig usikker på om det var mer enn valpebiting, også kom noen med tips om det, så prøvde det ut :icon_redface: Når du nevner det, så er hun allerede blitt kjempe flink og gå bort til døren når hun må tisse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...