Gå til innhold
Hundesonen.no

Fly eller kjøre?


Trulte70

Recommended Posts

Er i utgangspunktet veldig skeptisk til å fly, siden første hunden min ble sittende "fast" i lasterommet i 10 timer (pga flyproblemer) i stedet for 1 time (som turen SKULLE ha tatt) og jeg endte opp med en hund som hadde seperasjonsangst resten av livet (i tillegg til at hun fikk nyrebekkenbetennelse av den lange tiden på flyet)...

Forrige gang kjørte vi...turen tok 13 timer (hver vei) og valpen sov hele tiden (ble vekket for tissepauser og litt mat underveis) - helt grei tur siden vi var to som byttet på å kjøre...

Nå skal vi hente ny valp fra samme oppdretter, og mannen er i Nordsjøen da... Har fått med en venninne som kan kjøre innimellom, men kjenner at jeg kvir meg på totalt 26 timer i bil med betennelse i bekkenet...(vi må kjøre omtrent kontinuerlig, for jeg har ikke barnevakt uendelig)...

Så da vurderer jeg fly...men jeg er redd for at valpen er over 8 kg (med bur) når han skal hentes, og da får jeg jo ikke ha ham inne i flyet?? Er jo litt dumt å bestille, og så får han ikke være med i kabinen...

Synspunkter for og imot??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fløy med SAS med min valp (dog godt under 8kg men..) og ingen som sjekket noen vekt i det hele tatt til oss. Virker ikke som de sjekker vekt så ofte, så lenge den får plass i buret.

Vi tok et fly som ikke var i "rush" tiden, og fikk derfor god plass, og god service. (prisen var heller ikke ikke, samme pris for 2 voksne t/r.t + leiebil, som det hadde kostet å kjøre. kjører man blir det fort en stopp her og der for mat også:P)

Jeg hadde aldri kjørt så langt, det vil jo også ta lengre tid om valpen skulle bli dårlig, må på do oftere, og mest sannsynlig ikke noe billigere enn fly, om du finner på lavpris? I tillegg med betennelsen din og ikke barnevakt, nei, jeg ville gått for fly om det ikke er snakk om mye over. Og skjærer det seg, så får man håpe det ikke blir rep. på flyet også denne gangen.

Får valpen plass i godkjent størrelse på buret? er den mye over 8kg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare fortelle om den forferdelige turen vi hadde til Paris. Vi hadde to overnattinger på vei ned, og en på vei opp igjen. Ble vel 6+7+7 timer i bil nedover og ganske langt opp igjen også... Meg med dårlig bekken og rygg (gravid), og hunden stakkars som nå hater å kjøre bil. Hadde jeg kunnet velge om igjen, så hadde vi flydd, uten tvil! Om hunden er i kabinen eller i lasterommet er av svært liten betydning for MEG- jeg ville flydd uansett.

Men igjen- vi kjørte jo til Stockholm (ca 7 timer hver vei) og hentet valpen, og det var problemfritt. Men du kan jo være så uheldig at valpen blir bilsyk- da blir det en uutholdelig lang tur! Og ja, bekkenet ditt blir ikke bedre av en langtur!

Etter uker hos kiropraktor begynner bekkenet mitt og ryggen nå å bedre seg.

Edit: i tillegg så går det innmari mye mer bensinpenger på en slik tur enn man kan forestille seg, så er godt mulig flybilletten er billigere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...