Gå til innhold
Hundesonen.no

Klippe bort "følehår"på hund


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo tydeligvis en rase der dette er vanlig, boston terrier.

Men jeg ser ingen grunn til å snaue værhårene av Gåttfred pga at det skal se penere ut.

Jeg synes værhårene er en naturlig del av alle mine tre hunder.

Om det hadde vært en helsemessig gevinst som det ser ut til å være hos enkelte raser, ser puddel er nevnt, da hadde saken vært en annen.

Men for at en eller annen eksteriørdommer skal synes hundene har et "renere" hode?

Nei takk...

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

På spaniels er det også ganske vanlig å klippe de bort. Jeg har gjort det på slafsen før utstilling innimellom også, og må ærlig si at jeg syns det ser renere og penere ut. Og absolutt ikke smertefullt, ubehagelig eller ekkelt for hunden.

Jeg har etterhvert ombestemt meg, og latt de være, ikke fordi jeg tror det er ubehagelig for ham å få de klippet, jeg tror heller ikke de har noen stor funksjon som følehår som sådan. Men jeg har en liten mistanke om at de kanskje har en funksjon ifb med nesearbeid? Jeg mener å ha hørt et sted at de på en måte hjelper hunden til å danne seg luktbilder el?

Så Slafse-sporhund får beholde de heretter :-)

Skrevet

:blink: Jeg visste virkelig ikke at det var vanlig å klippe bort værhårene på forskjellige raser. Har vel egentlig aldri tenkt noe spesielt over at det er der, heller :P

Ville ikke ha klippet de bort for at de skal se "penere" ut, men forstår at det er litt vanskelig å unngå og klippe de bort på pudler.

Skrevet

:blink: Jeg visste virkelig ikke at det var vanlig å klippe bort værhårene på forskjellige raser. Har vel egentlig aldri tenkt noe spesielt over at det er der, heller :P

Det gjorde ikke jeg heller... Og ble nok mest sånn "HÆÆ? når jeg hørte det første gangen at det ble gjort på boston terrere.

Men nei - værhår er ikke en "sans" på lik linje som syn og hørsel.. De kan faktisk både gå, løpe hoppe og leke på akkurat samme måte selv uten værhårene. De får jo faktisk ingen signaler fra værhårene, så de merker nok ikke noe av at de ikke er der, vil jeg tro.

Det blir jo liksom litt som annen pels og klør - man klipper da dette stadig vekk, selv om det er noe de blir født med, liksom...

Susanne

Skrevet

Men nei - værhår er ikke en "sans" på lik linje som syn og hørsel.. De kan faktisk både gå, løpe hoppe og leke på akkurat samme måte selv uten værhårene. De får jo faktisk ingen signaler fra værhårene, så de merker nok ikke noe av at de ikke er der, vil jeg tro.

Jeg ser heller ikke forskjell i sporadferden hos mine etter å ha fjernet værhår, de går spor både med og uten :)

Skrevet

En utenlandsk dommer sa for lenge siden at jeg burde klippe værhårene på Makka, fordi hun da ville virke enda mer feminin.

- Og han hadde jo rett da. Hun ble veldig "ren" og feminin uten alle de lange, viltvoksende værhårene. Men jeg har ikke gjort det siden. Ville bare se om det ville gjøre så stor forskjell som dommeren sa. Makka brydde seg ikke om å få den klipt og var like superpropellturbo uten.

Vår første akita hadde en periode med værhår bare på den ene siden... Han stakk nemlig hodet inn i en varmevifte og endte opp med kortkorte, krøllede værhårsstumper ;) Så ikke at han ble påvirket heller.

Skrevet

Jeg synes værhårene gir ansiktet sjarm jeg,og mine skal få beholde dem :)

Gross har hvite på ene siden og svarte på andre siden :wub:

Hihi, det har Blondie også! :lol:

Ellers så mener jeg hundene kan få ha værhårene sine, jeg, det er jo slik de er skapt, og hvis en hund ikke ser "feminin nok" ut eller "elegant nok" ut uten å klippe/barbere værhår/snute, så er den kanskje ikke feminin nok i det hele tatt? :aww: (nå snakker jeg såklart ikke om puddel, som jo skal klippes i ansiktet.)

Selvfølgelig så vil hun aldri bli feminin nok når hun har mange grove, maskuline trekk, men det er mye som kan hjelpe for at hun skal se MER feminin ut enn det hun er til vanlig. Blandt annet så klipper jeg bort pelsen fra benstammen på bakbene, for da ser ikke den så grov ut. Jeg tynner pelsen hennes på halsen.

Men som sagt, på grunn av reaksjonen hennes så kommer jeg mest sannsynlig ikke til å gjøre det. Jeg blir jo liyt nyskgjerrig på hvordan hun ville sett ut med alle svarene i tråden om hunder som ser bedre ut :)

Skrevet

Jeg har klippet værhårene på Norma noen få ganger i forbindelse med utstilling, dette har hun ikke brydd seg om i det hele tatt. Hun har bustebarter, og ser unektelig renere, penere og mer feminin ut uten. Sånn til hverdags gidder jeg ikke å glippe de bort, og det er ikke alltid vi har gjort det til utstilling heller.

Orry sine har jeg ikke klippet, han har tynne "silkestrå" som ikke forstyrrer uttrykket.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...