Gå til innhold
Hundesonen.no

Klippe bort "følehår"på hund


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo tydeligvis en rase der dette er vanlig, boston terrier.

Men jeg ser ingen grunn til å snaue værhårene av Gåttfred pga at det skal se penere ut.

Jeg synes værhårene er en naturlig del av alle mine tre hunder.

Om det hadde vært en helsemessig gevinst som det ser ut til å være hos enkelte raser, ser puddel er nevnt, da hadde saken vært en annen.

Men for at en eller annen eksteriørdommer skal synes hundene har et "renere" hode?

Nei takk...

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

På spaniels er det også ganske vanlig å klippe de bort. Jeg har gjort det på slafsen før utstilling innimellom også, og må ærlig si at jeg syns det ser renere og penere ut. Og absolutt ikke smertefullt, ubehagelig eller ekkelt for hunden.

Jeg har etterhvert ombestemt meg, og latt de være, ikke fordi jeg tror det er ubehagelig for ham å få de klippet, jeg tror heller ikke de har noen stor funksjon som følehår som sådan. Men jeg har en liten mistanke om at de kanskje har en funksjon ifb med nesearbeid? Jeg mener å ha hørt et sted at de på en måte hjelper hunden til å danne seg luktbilder el?

Så Slafse-sporhund får beholde de heretter :-)

Skrevet

:blink: Jeg visste virkelig ikke at det var vanlig å klippe bort værhårene på forskjellige raser. Har vel egentlig aldri tenkt noe spesielt over at det er der, heller :P

Ville ikke ha klippet de bort for at de skal se "penere" ut, men forstår at det er litt vanskelig å unngå og klippe de bort på pudler.

Skrevet

:blink: Jeg visste virkelig ikke at det var vanlig å klippe bort værhårene på forskjellige raser. Har vel egentlig aldri tenkt noe spesielt over at det er der, heller :P

Det gjorde ikke jeg heller... Og ble nok mest sånn "HÆÆ? når jeg hørte det første gangen at det ble gjort på boston terrere.

Men nei - værhår er ikke en "sans" på lik linje som syn og hørsel.. De kan faktisk både gå, løpe hoppe og leke på akkurat samme måte selv uten værhårene. De får jo faktisk ingen signaler fra værhårene, så de merker nok ikke noe av at de ikke er der, vil jeg tro.

Det blir jo liksom litt som annen pels og klør - man klipper da dette stadig vekk, selv om det er noe de blir født med, liksom...

Susanne

Skrevet

Men nei - værhår er ikke en "sans" på lik linje som syn og hørsel.. De kan faktisk både gå, løpe hoppe og leke på akkurat samme måte selv uten værhårene. De får jo faktisk ingen signaler fra værhårene, så de merker nok ikke noe av at de ikke er der, vil jeg tro.

Jeg ser heller ikke forskjell i sporadferden hos mine etter å ha fjernet værhår, de går spor både med og uten :)

Skrevet

En utenlandsk dommer sa for lenge siden at jeg burde klippe værhårene på Makka, fordi hun da ville virke enda mer feminin.

- Og han hadde jo rett da. Hun ble veldig "ren" og feminin uten alle de lange, viltvoksende værhårene. Men jeg har ikke gjort det siden. Ville bare se om det ville gjøre så stor forskjell som dommeren sa. Makka brydde seg ikke om å få den klipt og var like superpropellturbo uten.

Vår første akita hadde en periode med værhår bare på den ene siden... Han stakk nemlig hodet inn i en varmevifte og endte opp med kortkorte, krøllede værhårsstumper ;) Så ikke at han ble påvirket heller.

Skrevet

Jeg synes værhårene gir ansiktet sjarm jeg,og mine skal få beholde dem :)

Gross har hvite på ene siden og svarte på andre siden :wub:

Hihi, det har Blondie også! :lol:

Ellers så mener jeg hundene kan få ha værhårene sine, jeg, det er jo slik de er skapt, og hvis en hund ikke ser "feminin nok" ut eller "elegant nok" ut uten å klippe/barbere værhår/snute, så er den kanskje ikke feminin nok i det hele tatt? :aww: (nå snakker jeg såklart ikke om puddel, som jo skal klippes i ansiktet.)

Selvfølgelig så vil hun aldri bli feminin nok når hun har mange grove, maskuline trekk, men det er mye som kan hjelpe for at hun skal se MER feminin ut enn det hun er til vanlig. Blandt annet så klipper jeg bort pelsen fra benstammen på bakbene, for da ser ikke den så grov ut. Jeg tynner pelsen hennes på halsen.

Men som sagt, på grunn av reaksjonen hennes så kommer jeg mest sannsynlig ikke til å gjøre det. Jeg blir jo liyt nyskgjerrig på hvordan hun ville sett ut med alle svarene i tråden om hunder som ser bedre ut :)

Skrevet

Jeg har klippet værhårene på Norma noen få ganger i forbindelse med utstilling, dette har hun ikke brydd seg om i det hele tatt. Hun har bustebarter, og ser unektelig renere, penere og mer feminin ut uten. Sånn til hverdags gidder jeg ikke å glippe de bort, og det er ikke alltid vi har gjort det til utstilling heller.

Orry sine har jeg ikke klippet, han har tynne "silkestrå" som ikke forstyrrer uttrykket.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...