Gå til innhold
Hundesonen.no

Klippe bort "følehår"på hund


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo tydeligvis en rase der dette er vanlig, boston terrier.

Men jeg ser ingen grunn til å snaue værhårene av Gåttfred pga at det skal se penere ut.

Jeg synes værhårene er en naturlig del av alle mine tre hunder.

Om det hadde vært en helsemessig gevinst som det ser ut til å være hos enkelte raser, ser puddel er nevnt, da hadde saken vært en annen.

Men for at en eller annen eksteriørdommer skal synes hundene har et "renere" hode?

Nei takk...

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

På spaniels er det også ganske vanlig å klippe de bort. Jeg har gjort det på slafsen før utstilling innimellom også, og må ærlig si at jeg syns det ser renere og penere ut. Og absolutt ikke smertefullt, ubehagelig eller ekkelt for hunden.

Jeg har etterhvert ombestemt meg, og latt de være, ikke fordi jeg tror det er ubehagelig for ham å få de klippet, jeg tror heller ikke de har noen stor funksjon som følehår som sådan. Men jeg har en liten mistanke om at de kanskje har en funksjon ifb med nesearbeid? Jeg mener å ha hørt et sted at de på en måte hjelper hunden til å danne seg luktbilder el?

Så Slafse-sporhund får beholde de heretter :-)

Skrevet

:blink: Jeg visste virkelig ikke at det var vanlig å klippe bort værhårene på forskjellige raser. Har vel egentlig aldri tenkt noe spesielt over at det er der, heller :P

Ville ikke ha klippet de bort for at de skal se "penere" ut, men forstår at det er litt vanskelig å unngå og klippe de bort på pudler.

Skrevet

:blink: Jeg visste virkelig ikke at det var vanlig å klippe bort værhårene på forskjellige raser. Har vel egentlig aldri tenkt noe spesielt over at det er der, heller :P

Det gjorde ikke jeg heller... Og ble nok mest sånn "HÆÆ? når jeg hørte det første gangen at det ble gjort på boston terrere.

Men nei - værhår er ikke en "sans" på lik linje som syn og hørsel.. De kan faktisk både gå, løpe hoppe og leke på akkurat samme måte selv uten værhårene. De får jo faktisk ingen signaler fra værhårene, så de merker nok ikke noe av at de ikke er der, vil jeg tro.

Det blir jo liksom litt som annen pels og klør - man klipper da dette stadig vekk, selv om det er noe de blir født med, liksom...

Susanne

Skrevet

Men nei - værhår er ikke en "sans" på lik linje som syn og hørsel.. De kan faktisk både gå, løpe hoppe og leke på akkurat samme måte selv uten værhårene. De får jo faktisk ingen signaler fra værhårene, så de merker nok ikke noe av at de ikke er der, vil jeg tro.

Jeg ser heller ikke forskjell i sporadferden hos mine etter å ha fjernet værhår, de går spor både med og uten :)

Skrevet

En utenlandsk dommer sa for lenge siden at jeg burde klippe værhårene på Makka, fordi hun da ville virke enda mer feminin.

- Og han hadde jo rett da. Hun ble veldig "ren" og feminin uten alle de lange, viltvoksende værhårene. Men jeg har ikke gjort det siden. Ville bare se om det ville gjøre så stor forskjell som dommeren sa. Makka brydde seg ikke om å få den klipt og var like superpropellturbo uten.

Vår første akita hadde en periode med værhår bare på den ene siden... Han stakk nemlig hodet inn i en varmevifte og endte opp med kortkorte, krøllede værhårsstumper ;) Så ikke at han ble påvirket heller.

Skrevet

Jeg synes værhårene gir ansiktet sjarm jeg,og mine skal få beholde dem :)

Gross har hvite på ene siden og svarte på andre siden :wub:

Hihi, det har Blondie også! :lol:

Ellers så mener jeg hundene kan få ha værhårene sine, jeg, det er jo slik de er skapt, og hvis en hund ikke ser "feminin nok" ut eller "elegant nok" ut uten å klippe/barbere værhår/snute, så er den kanskje ikke feminin nok i det hele tatt? :aww: (nå snakker jeg såklart ikke om puddel, som jo skal klippes i ansiktet.)

Selvfølgelig så vil hun aldri bli feminin nok når hun har mange grove, maskuline trekk, men det er mye som kan hjelpe for at hun skal se MER feminin ut enn det hun er til vanlig. Blandt annet så klipper jeg bort pelsen fra benstammen på bakbene, for da ser ikke den så grov ut. Jeg tynner pelsen hennes på halsen.

Men som sagt, på grunn av reaksjonen hennes så kommer jeg mest sannsynlig ikke til å gjøre det. Jeg blir jo liyt nyskgjerrig på hvordan hun ville sett ut med alle svarene i tråden om hunder som ser bedre ut :)

Skrevet

Jeg har klippet værhårene på Norma noen få ganger i forbindelse med utstilling, dette har hun ikke brydd seg om i det hele tatt. Hun har bustebarter, og ser unektelig renere, penere og mer feminin ut uten. Sånn til hverdags gidder jeg ikke å glippe de bort, og det er ikke alltid vi har gjort det til utstilling heller.

Orry sine har jeg ikke klippet, han har tynne "silkestrå" som ikke forstyrrer uttrykket.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...