Gå til innhold
Hundesonen.no

Sporpinneproblematikk


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan få lille frøken Jailbird til å bli litt mer interessert i de dumme (i hennes øyne) sporpinnene som tross alt er litt viktige for poengsummen i NBF-spor...? Jaily er usannsynlig glad i spor, spor er bare suuuuperkult! Noe som går på bekostning av sporpinnene.

Hun har fra første forsøk plukket de av egen fri vilje uten at vi har vært nødt til å trene spesifikt på pinner/gjenstander i sporet. De er bare ikke like viktige som det å faktisk gå sporet og dermed går hun over 1-3 pinner per spor. Og da raser poengene raskt.

Jeg har forsøkt å belønne for å markere på/plukke opp pinnene, holde igjen før en pinne (noe som får henne til å legge seg hardere på i selen og gir hvertfall blanke i pinnen), bruke gjenstander i steden for pinner for å få henne til å gå dypere i sporet (funker fordi hun er veeeldig gjenstandsfokusert, men når pinnene kommer tilbake er de kjedelige), prøvd å gjøre pinner driiiitkule utenom sporet, legge få pinner, legge mange pinner.... Jeg er rett og slett tom for ideer nå! :icon_confused:

Hvordan kan jeg billedligtalt få stempla "pinne" i panna hennes så vi kanskje får med litt jevnere antall pr spor etterhvert...?

Skrevet

Jeg har lært inn pinnene utenom sporet, for jeg hadde samme problemet. Så fort hun skjønte at pinnene faktisk kunne lekes med ble de brått mer verdt. Jeg belønner MYE når hun først finner pinnene i sporet også, drakamp og kasting, for hver eneste pinne. Jeg prøvde mange ting før dette, andre gjenstander hjalp ingenting på pinneinteressen ihvertfall. Godbiter ved eller under pinnen hjalp heller ikke, hun responderer ikke på mat som ligger i sporet (går over det). Det som hjalp var altså lek og atter lek for å forsterke at pinnene var verdt noe - utenom sporet. Det hender nå og da at hun går over en pinne, men det er heller pga. ting som f.eks. sidevind som gjør at hun havner litt utenom sporgata.

Skrevet

Sånn har jeg også gjort med Strider, han enset ikke pinner i sporet han. Jeg begynte med å "miste" gjenstander (og etterhvert pinner) når vi var på tur, og så kastet jeg ball (han er fullstendig gal med ball, så han får sjeldent leke med ball) hvis han viste interesse for gjenstanden når vi gikk tilbake, selv bare for å snuse borti litt nysgjerrig. Nå har jeg lært inn dekkmarkering og det fungerer suverent - men som Caroline - jeg belønner med lek!

Skrevet

Vi har lekt med pinnene helt fra vi begynte med pinner/gjenstander i sporet, og hun får alltid en eller annen belønning for å plukke de opp i sporet (bortsett fra når vi startet i D og dommeren gikk bak selvsagt :lol: , men selv da fikk hun masse ros). Får de bare ikke til å bety nok i forhold til sporet. *sukk* Vi får bare fortsette å prøve. Det er bare så sure poeng å gå glipp av når hun tilsynelatende velger bort pinnene. :getlost:

Skrevet
Vi har lekt med pinnene helt fra vi begynte med pinner/gjenstander i sporet, og hun får alltid en eller annen belønning for å plukke de opp i sporet (bortsett fra når vi startet i D og dommeren gikk bak selvsagt :lol: , men selv da fikk hun masse ros). Får de bare ikke til å bety nok i forhold til sporet. *sukk* Vi får bare fortsette å prøve. Det er bare så sure poeng å gå glipp av når hun tilsynelatende velger bort pinnene. :getlost:

Vi sliter også litt med at det blir igjen litt for mye ved i skogen etter sporene våre - ikke fordi bikkjedyret ikke plukker pinner, for det gjør han om han er på samme sted som pinnen *ler*, men han er litt slurvete, og bare det å gå på feil side av ei tue i samme sekund som han kanskje letter litt på hodet er nok til å gå glipp av denne pinnen.

Mitt råd er: Hold øya i bakken og plukk med deg de pinnene bikkja går over :D. En gang plukka faktisk jeg 5 av de 7 pinnene vi fikk med oss fra skogen (det var med Babs dog), hun markerte bare på to av pinnene, resten gikk hun bare glatt over - og jeg mistenker at sporlegger knapt nok hadde holdt i pinnene da vedkommende gikk ut.

Så moralen er: BRUK ØYA *ler*.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vi sliter også litt med at det blir igjen litt for mye ved i skogen etter sporene våre - ikke fordi bikkjedyret ikke plukker pinner, for det gjør han om han er på samme sted som pinnen *ler*, men han er litt slurvete, og bare det å gå på feil side av ei tue i samme sekund som han kanskje letter litt på hodet er nok til å gå glipp av denne pinnen.

Mitt råd er: Hold øya i bakken og plukk med deg de pinnene bikkja går over :D. En gang plukka faktisk jeg 5 av de 7 pinnene vi fikk med oss fra skogen (det var med Babs dog), hun markerte bare på to av pinnene, resten gikk hun bare glatt over - og jeg mistenker at sporlegger knapt nok hadde holdt i pinnene da vedkommende gikk ut.

Så moralen er: BRUK ØYA *ler*.

He he, ja... Nå går Jaily så himla fort til tider at jeg må holde øya på bakken uansett for å stable beina riktig. :wacko:

De siste spora vi har gått nå har hun vært flink til å plukke pinner, men det innebærer at jeg holder henne igjen så mye at hun tar ut enormt energi på å dra i mot. Går seg jo fullstendig tom på et enkelt B-spor... Skal ikke værra lett gitt! :rolleyes2:

Skrevet

Det er så varierende hva hunden ønsker av belønning på pinnene. Med den forige aussien min trente jeg inn pinnene ved sidenav og trente mye pinneplukking hver gang vi kom til en pinne i sporet. Jeg belønnet med drakamp hele tiden. Med huskyen så var det belønning med tennisball eller godbiter som var det store og gjerne mye belønning. Hun skjønte det med pinner med en gang. Med aussien jeg har nå så har jeg satt pinnene tidlig inn og har lenge lett etter den beste belønningen. Sporet er så mye mer interessant. Konklusjonen der er at det faktisk ikke må bli for mye belønning, det synes hun er unødvendig, hun vil jo spore videre. Når jeg begynte å belønne pinner med makrell i tomat på tube så gikk pinnemarkeringen drastisk opp. Hun går veldig nøye, men kunne før gå over pinner om det var et krevende spor, det gjør hun ikke mer. 3-4sleik av tuben er nok, for så å få lov til å fortsette. Det er mer en nok til å gå ganske lange, krevende spor med alle 8pinnene med inn. Så har du de som bare belønner med seg selv og med andre pinner, og synes det fungerer mye bedre. Du må altså rett og slett prøve deg fram over flere spor og se hva som kan fungere for akkurat dere.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...