Gå til innhold
Hundesonen.no

Sporpinneproblematikk


JailyTina

Recommended Posts

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan få lille frøken Jailbird til å bli litt mer interessert i de dumme (i hennes øyne) sporpinnene som tross alt er litt viktige for poengsummen i NBF-spor...? Jaily er usannsynlig glad i spor, spor er bare suuuuperkult! Noe som går på bekostning av sporpinnene.

Hun har fra første forsøk plukket de av egen fri vilje uten at vi har vært nødt til å trene spesifikt på pinner/gjenstander i sporet. De er bare ikke like viktige som det å faktisk gå sporet og dermed går hun over 1-3 pinner per spor. Og da raser poengene raskt.

Jeg har forsøkt å belønne for å markere på/plukke opp pinnene, holde igjen før en pinne (noe som får henne til å legge seg hardere på i selen og gir hvertfall blanke i pinnen), bruke gjenstander i steden for pinner for å få henne til å gå dypere i sporet (funker fordi hun er veeeldig gjenstandsfokusert, men når pinnene kommer tilbake er de kjedelige), prøvd å gjøre pinner driiiitkule utenom sporet, legge få pinner, legge mange pinner.... Jeg er rett og slett tom for ideer nå! :icon_confused:

Hvordan kan jeg billedligtalt få stempla "pinne" i panna hennes så vi kanskje får med litt jevnere antall pr spor etterhvert...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært inn pinnene utenom sporet, for jeg hadde samme problemet. Så fort hun skjønte at pinnene faktisk kunne lekes med ble de brått mer verdt. Jeg belønner MYE når hun først finner pinnene i sporet også, drakamp og kasting, for hver eneste pinne. Jeg prøvde mange ting før dette, andre gjenstander hjalp ingenting på pinneinteressen ihvertfall. Godbiter ved eller under pinnen hjalp heller ikke, hun responderer ikke på mat som ligger i sporet (går over det). Det som hjalp var altså lek og atter lek for å forsterke at pinnene var verdt noe - utenom sporet. Det hender nå og da at hun går over en pinne, men det er heller pga. ting som f.eks. sidevind som gjør at hun havner litt utenom sporgata.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn har jeg også gjort med Strider, han enset ikke pinner i sporet han. Jeg begynte med å "miste" gjenstander (og etterhvert pinner) når vi var på tur, og så kastet jeg ball (han er fullstendig gal med ball, så han får sjeldent leke med ball) hvis han viste interesse for gjenstanden når vi gikk tilbake, selv bare for å snuse borti litt nysgjerrig. Nå har jeg lært inn dekkmarkering og det fungerer suverent - men som Caroline - jeg belønner med lek!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lekt med pinnene helt fra vi begynte med pinner/gjenstander i sporet, og hun får alltid en eller annen belønning for å plukke de opp i sporet (bortsett fra når vi startet i D og dommeren gikk bak selvsagt :lol: , men selv da fikk hun masse ros). Får de bare ikke til å bety nok i forhold til sporet. *sukk* Vi får bare fortsette å prøve. Det er bare så sure poeng å gå glipp av når hun tilsynelatende velger bort pinnene. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lekt med pinnene helt fra vi begynte med pinner/gjenstander i sporet, og hun får alltid en eller annen belønning for å plukke de opp i sporet (bortsett fra når vi startet i D og dommeren gikk bak selvsagt :lol: , men selv da fikk hun masse ros). Får de bare ikke til å bety nok i forhold til sporet. *sukk* Vi får bare fortsette å prøve. Det er bare så sure poeng å gå glipp av når hun tilsynelatende velger bort pinnene. :getlost:

Vi sliter også litt med at det blir igjen litt for mye ved i skogen etter sporene våre - ikke fordi bikkjedyret ikke plukker pinner, for det gjør han om han er på samme sted som pinnen *ler*, men han er litt slurvete, og bare det å gå på feil side av ei tue i samme sekund som han kanskje letter litt på hodet er nok til å gå glipp av denne pinnen.

Mitt råd er: Hold øya i bakken og plukk med deg de pinnene bikkja går over :D. En gang plukka faktisk jeg 5 av de 7 pinnene vi fikk med oss fra skogen (det var med Babs dog), hun markerte bare på to av pinnene, resten gikk hun bare glatt over - og jeg mistenker at sporlegger knapt nok hadde holdt i pinnene da vedkommende gikk ut.

Så moralen er: BRUK ØYA *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi sliter også litt med at det blir igjen litt for mye ved i skogen etter sporene våre - ikke fordi bikkjedyret ikke plukker pinner, for det gjør han om han er på samme sted som pinnen *ler*, men han er litt slurvete, og bare det å gå på feil side av ei tue i samme sekund som han kanskje letter litt på hodet er nok til å gå glipp av denne pinnen.

Mitt råd er: Hold øya i bakken og plukk med deg de pinnene bikkja går over :D. En gang plukka faktisk jeg 5 av de 7 pinnene vi fikk med oss fra skogen (det var med Babs dog), hun markerte bare på to av pinnene, resten gikk hun bare glatt over - og jeg mistenker at sporlegger knapt nok hadde holdt i pinnene da vedkommende gikk ut.

Så moralen er: BRUK ØYA *ler*.

He he, ja... Nå går Jaily så himla fort til tider at jeg må holde øya på bakken uansett for å stable beina riktig. :wacko:

De siste spora vi har gått nå har hun vært flink til å plukke pinner, men det innebærer at jeg holder henne igjen så mye at hun tar ut enormt energi på å dra i mot. Går seg jo fullstendig tom på et enkelt B-spor... Skal ikke værra lett gitt! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så varierende hva hunden ønsker av belønning på pinnene. Med den forige aussien min trente jeg inn pinnene ved sidenav og trente mye pinneplukking hver gang vi kom til en pinne i sporet. Jeg belønnet med drakamp hele tiden. Med huskyen så var det belønning med tennisball eller godbiter som var det store og gjerne mye belønning. Hun skjønte det med pinner med en gang. Med aussien jeg har nå så har jeg satt pinnene tidlig inn og har lenge lett etter den beste belønningen. Sporet er så mye mer interessant. Konklusjonen der er at det faktisk ikke må bli for mye belønning, det synes hun er unødvendig, hun vil jo spore videre. Når jeg begynte å belønne pinner med makrell i tomat på tube så gikk pinnemarkeringen drastisk opp. Hun går veldig nøye, men kunne før gå over pinner om det var et krevende spor, det gjør hun ikke mer. 3-4sleik av tuben er nok, for så å få lov til å fortsette. Det er mer en nok til å gå ganske lange, krevende spor med alle 8pinnene med inn. Så har du de som bare belønner med seg selv og med andre pinner, og synes det fungerer mye bedre. Du må altså rett og slett prøve deg fram over flere spor og se hva som kan fungere for akkurat dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...