Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpeshow


Krilo

Recommended Posts

Skrevet

Jepp, nå nærmer lørdagen seg med storm skritt, og jeg blir bare mer og mer nervøs, samtidig som jeg gleder meg mer og mer. Takk og lov for at samboer er den heldige av oss som skal få lov til å stille ut herr tøyse valp med adhd tendenser når det passer hanmog supermglad i alle mennesker og nysgjerrig på alle hunder :aww: men ja, som sagt nærmer deg seg, og som flere sikker har fått meg seg er vi rimelig grønne på alt med utstilling, men har begynt å danne oss et visst bilde av hvordan det er nå. Men hadde hvert veldig moro åmøre deres historie om hvordan deres første valpeshow var med deres hund :) hvordan reagerte den på alt dette, hvordan oppførte den seg i rinen i orhold til hva du kanskje regnet med fra før og hvordan "premieribg" endte den med på sist første show? Er jo litt moro å høre hvordan den dagen var for andre i mens vi venter spent på at det skal bli vår tur :)

Skrevet

Hehe, jeg var ikke på et eneste valpeshow jeg, før jeg kom på min første utstilling da Birk var 10 mnd. Men kan jo fortelle litt om erfaringene rundt det :whistle:

Jeg ante ikke hva utstilling var for noe, hadde satt meg litt inn i reglene (men ikke mer enn at jeg visste hva fargene sto for når det gjaldt premiegrad - hadde ikke så store forhåpninger til hvor bra vi skulle gjøre det)...

Så vi troppet opp i Kongsberghallen, og ante ingenting... Fant ringen vi skulle inn i, så litt på hvordan andre gjorde det, og prøvde desperat å roe nervene (funket ikke). Så ble nr mitt ropt inn, og jeg entret ringen med Birk. Birk syntes så klart at det lukta spennende på gulvet, så han gikk med nesa i bakken hele tiden. Å stille Birk på bordet gikk veldig fint :) Jeg fikk så utlevert en rød sløyfe, ble storfornøyd og tenkte at nå kan vi endelig dra hjem igjen :lol: Men så stoppet en shibadame oss på utsiden og sa at vi måtte vente, for vi skulle jo inn igjen. Så var de andre hannhundene inne, og så dyttet damen oss inn igjen når vi skulle inn. Jaha tenkte jeg, får vel gjøre det da... Løp noen runder med en championhanne bak oss, og så fikk jeg utdelt en rød til og en sløyfe med nasjonalfarger på.. Hva var dette mon tru :icon_confused: Alle var veldig glade rundt meg, og gratulerte meg veldig, så det måtte vel være bra :lol: Og da hadde jeg tenkt til å gå igjen.... Men nok en gang stoppet damen meg, jeg skulle jo konkurrere mot beste tispe! Så vi ventet litt til - og ble slengt inn i ringen på nytt igjen etterhvert, hvor jeg da fikk en rød og gul rosett hvor det sto Best i Rasen - og da begynte det å gå opp for meg at vi hadde gjort det ganske greit på vår første utstilling :icon_redface:

Så da fikk vi beskjed om å vente til gruppefinalene. Hele shibagjengen ble igjen sammen med oss også, kjempehyggelig. Jeg var UTSLITT etter å ha vært så forvirret en hel dag, så damen som hjalp oss ved ringen, sa at hun kunne vise Birk i gruppefinalen, jeg takket ja :lol: Det ble ikke plassering i gruppa, men du verden for en opplevelse det hele var! Etter det har jeg bare blitt mer og mer hekta :D

Ny dame i hus nå, og hun skal begynne på valpeshow i september hvis alt går etter planen :)

Edit: for å oppsummere det hele - Birk sine resultater på vår første utstilling: 1JK, 1JKK, HP, 1VK, CERT, 1BHK, BIR :D Må jo skryte litt av gutten :innocent:

Edit 2: Birk syntes alt dette var rart, og gikk med nesa i bakken hele veien - har vært mye trening etter det :whistle:

Skrevet

Hei, det går nok kjempebra vettu :) Vår første utstiling var på rasespeialen for eurasierklubben. Det var en stor ring med masse av plass, og Leo var veldig fokusert - den gang han alltid hadde fokus på meg (saaavner det) Vi har i grunn bare gode erfaringer, og dommern vet jo at det er valper, så om det blir litt hopp og sprett er jo ikke det all verden! Syntes bare det er sjarmerende jeg :wub: Har jo en film fra vårt første valpeshow så kan du jo se sånn ca hva dere må gjøre. Dommern forklarer alt for deg, så dere har ingenting å grue der til, ha det moro!

Skrevet

Mitt første valpeshow noen sinne var med Freya. Jeg hadde aldri vært på utstilling før og visste knapt noen ting :lol: Men hun ble BIR og jeg fikk velvist på kritikken - det er sånn ca det jeg husker fra den seansen.

Første valpeshow med smuledyret husker jeg med klump i halsen veldig godt, men det er jo også bare 2 1/2 måned siden. Hadde med oss tulip og valpis som heiagjeng til Steinkjer, en småsur vårdag med litt regn. Vi satte opp telt og laget oss en trivelig camp rett ved ringen.

Hun gikk inn i ringen som hun aldri hadde gjort annet, sjarmerte dommeren og ble BIR i sterk konkurranse med seg selv. Hun gikk som ei kule, mye bedre enn forventet. I gruppa gjentok hun suksessen og ble BIG, og jeg hadde klump i halsen :ahappy: Så følger hun opp og blir jaggu BIS 4 måneder på dagen. Da sleit jeg veldig med å holde tårene tilbake. Vakre, flinke, herlige smula mi :D

Skrevet

Så moro å lese andres erfaringer :D nå har vi øvd litt på å gå pent med utstillingsbåndet, og med samboer har han ganske bra fokus, hvertfall her i stua.. Begynner bare å glede meg mer og mer når jeg leser om deres erfaringer.. Så flinke hunder dere har altså :D

Bare å slenge på flere historier hvis noen andre også vil dele, veldig koselig og moro å lese :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...