Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpeshow


Krilo

Recommended Posts

Skrevet

Jepp, nå nærmer lørdagen seg med storm skritt, og jeg blir bare mer og mer nervøs, samtidig som jeg gleder meg mer og mer. Takk og lov for at samboer er den heldige av oss som skal få lov til å stille ut herr tøyse valp med adhd tendenser når det passer hanmog supermglad i alle mennesker og nysgjerrig på alle hunder :aww: men ja, som sagt nærmer deg seg, og som flere sikker har fått meg seg er vi rimelig grønne på alt med utstilling, men har begynt å danne oss et visst bilde av hvordan det er nå. Men hadde hvert veldig moro åmøre deres historie om hvordan deres første valpeshow var med deres hund :) hvordan reagerte den på alt dette, hvordan oppførte den seg i rinen i orhold til hva du kanskje regnet med fra før og hvordan "premieribg" endte den med på sist første show? Er jo litt moro å høre hvordan den dagen var for andre i mens vi venter spent på at det skal bli vår tur :)

Skrevet

Hehe, jeg var ikke på et eneste valpeshow jeg, før jeg kom på min første utstilling da Birk var 10 mnd. Men kan jo fortelle litt om erfaringene rundt det :whistle:

Jeg ante ikke hva utstilling var for noe, hadde satt meg litt inn i reglene (men ikke mer enn at jeg visste hva fargene sto for når det gjaldt premiegrad - hadde ikke så store forhåpninger til hvor bra vi skulle gjøre det)...

Så vi troppet opp i Kongsberghallen, og ante ingenting... Fant ringen vi skulle inn i, så litt på hvordan andre gjorde det, og prøvde desperat å roe nervene (funket ikke). Så ble nr mitt ropt inn, og jeg entret ringen med Birk. Birk syntes så klart at det lukta spennende på gulvet, så han gikk med nesa i bakken hele tiden. Å stille Birk på bordet gikk veldig fint :) Jeg fikk så utlevert en rød sløyfe, ble storfornøyd og tenkte at nå kan vi endelig dra hjem igjen :lol: Men så stoppet en shibadame oss på utsiden og sa at vi måtte vente, for vi skulle jo inn igjen. Så var de andre hannhundene inne, og så dyttet damen oss inn igjen når vi skulle inn. Jaha tenkte jeg, får vel gjøre det da... Løp noen runder med en championhanne bak oss, og så fikk jeg utdelt en rød til og en sløyfe med nasjonalfarger på.. Hva var dette mon tru :icon_confused: Alle var veldig glade rundt meg, og gratulerte meg veldig, så det måtte vel være bra :lol: Og da hadde jeg tenkt til å gå igjen.... Men nok en gang stoppet damen meg, jeg skulle jo konkurrere mot beste tispe! Så vi ventet litt til - og ble slengt inn i ringen på nytt igjen etterhvert, hvor jeg da fikk en rød og gul rosett hvor det sto Best i Rasen - og da begynte det å gå opp for meg at vi hadde gjort det ganske greit på vår første utstilling :icon_redface:

Så da fikk vi beskjed om å vente til gruppefinalene. Hele shibagjengen ble igjen sammen med oss også, kjempehyggelig. Jeg var UTSLITT etter å ha vært så forvirret en hel dag, så damen som hjalp oss ved ringen, sa at hun kunne vise Birk i gruppefinalen, jeg takket ja :lol: Det ble ikke plassering i gruppa, men du verden for en opplevelse det hele var! Etter det har jeg bare blitt mer og mer hekta :D

Ny dame i hus nå, og hun skal begynne på valpeshow i september hvis alt går etter planen :)

Edit: for å oppsummere det hele - Birk sine resultater på vår første utstilling: 1JK, 1JKK, HP, 1VK, CERT, 1BHK, BIR :D Må jo skryte litt av gutten :innocent:

Edit 2: Birk syntes alt dette var rart, og gikk med nesa i bakken hele veien - har vært mye trening etter det :whistle:

Skrevet

Hei, det går nok kjempebra vettu :) Vår første utstiling var på rasespeialen for eurasierklubben. Det var en stor ring med masse av plass, og Leo var veldig fokusert - den gang han alltid hadde fokus på meg (saaavner det) Vi har i grunn bare gode erfaringer, og dommern vet jo at det er valper, så om det blir litt hopp og sprett er jo ikke det all verden! Syntes bare det er sjarmerende jeg :wub: Har jo en film fra vårt første valpeshow så kan du jo se sånn ca hva dere må gjøre. Dommern forklarer alt for deg, så dere har ingenting å grue der til, ha det moro!

Skrevet

Mitt første valpeshow noen sinne var med Freya. Jeg hadde aldri vært på utstilling før og visste knapt noen ting :lol: Men hun ble BIR og jeg fikk velvist på kritikken - det er sånn ca det jeg husker fra den seansen.

Første valpeshow med smuledyret husker jeg med klump i halsen veldig godt, men det er jo også bare 2 1/2 måned siden. Hadde med oss tulip og valpis som heiagjeng til Steinkjer, en småsur vårdag med litt regn. Vi satte opp telt og laget oss en trivelig camp rett ved ringen.

Hun gikk inn i ringen som hun aldri hadde gjort annet, sjarmerte dommeren og ble BIR i sterk konkurranse med seg selv. Hun gikk som ei kule, mye bedre enn forventet. I gruppa gjentok hun suksessen og ble BIG, og jeg hadde klump i halsen :ahappy: Så følger hun opp og blir jaggu BIS 4 måneder på dagen. Da sleit jeg veldig med å holde tårene tilbake. Vakre, flinke, herlige smula mi :D

Skrevet

Så moro å lese andres erfaringer :D nå har vi øvd litt på å gå pent med utstillingsbåndet, og med samboer har han ganske bra fokus, hvertfall her i stua.. Begynner bare å glede meg mer og mer når jeg leser om deres erfaringer.. Så flinke hunder dere har altså :D

Bare å slenge på flere historier hvis noen andre også vil dele, veldig koselig og moro å lese :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...