Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpeshow


Krilo

Recommended Posts

Skrevet

Jepp, nå nærmer lørdagen seg med storm skritt, og jeg blir bare mer og mer nervøs, samtidig som jeg gleder meg mer og mer. Takk og lov for at samboer er den heldige av oss som skal få lov til å stille ut herr tøyse valp med adhd tendenser når det passer hanmog supermglad i alle mennesker og nysgjerrig på alle hunder :aww: men ja, som sagt nærmer deg seg, og som flere sikker har fått meg seg er vi rimelig grønne på alt med utstilling, men har begynt å danne oss et visst bilde av hvordan det er nå. Men hadde hvert veldig moro åmøre deres historie om hvordan deres første valpeshow var med deres hund :) hvordan reagerte den på alt dette, hvordan oppførte den seg i rinen i orhold til hva du kanskje regnet med fra før og hvordan "premieribg" endte den med på sist første show? Er jo litt moro å høre hvordan den dagen var for andre i mens vi venter spent på at det skal bli vår tur :)

Skrevet

Hehe, jeg var ikke på et eneste valpeshow jeg, før jeg kom på min første utstilling da Birk var 10 mnd. Men kan jo fortelle litt om erfaringene rundt det :whistle:

Jeg ante ikke hva utstilling var for noe, hadde satt meg litt inn i reglene (men ikke mer enn at jeg visste hva fargene sto for når det gjaldt premiegrad - hadde ikke så store forhåpninger til hvor bra vi skulle gjøre det)...

Så vi troppet opp i Kongsberghallen, og ante ingenting... Fant ringen vi skulle inn i, så litt på hvordan andre gjorde det, og prøvde desperat å roe nervene (funket ikke). Så ble nr mitt ropt inn, og jeg entret ringen med Birk. Birk syntes så klart at det lukta spennende på gulvet, så han gikk med nesa i bakken hele tiden. Å stille Birk på bordet gikk veldig fint :) Jeg fikk så utlevert en rød sløyfe, ble storfornøyd og tenkte at nå kan vi endelig dra hjem igjen :lol: Men så stoppet en shibadame oss på utsiden og sa at vi måtte vente, for vi skulle jo inn igjen. Så var de andre hannhundene inne, og så dyttet damen oss inn igjen når vi skulle inn. Jaha tenkte jeg, får vel gjøre det da... Løp noen runder med en championhanne bak oss, og så fikk jeg utdelt en rød til og en sløyfe med nasjonalfarger på.. Hva var dette mon tru :icon_confused: Alle var veldig glade rundt meg, og gratulerte meg veldig, så det måtte vel være bra :lol: Og da hadde jeg tenkt til å gå igjen.... Men nok en gang stoppet damen meg, jeg skulle jo konkurrere mot beste tispe! Så vi ventet litt til - og ble slengt inn i ringen på nytt igjen etterhvert, hvor jeg da fikk en rød og gul rosett hvor det sto Best i Rasen - og da begynte det å gå opp for meg at vi hadde gjort det ganske greit på vår første utstilling :icon_redface:

Så da fikk vi beskjed om å vente til gruppefinalene. Hele shibagjengen ble igjen sammen med oss også, kjempehyggelig. Jeg var UTSLITT etter å ha vært så forvirret en hel dag, så damen som hjalp oss ved ringen, sa at hun kunne vise Birk i gruppefinalen, jeg takket ja :lol: Det ble ikke plassering i gruppa, men du verden for en opplevelse det hele var! Etter det har jeg bare blitt mer og mer hekta :D

Ny dame i hus nå, og hun skal begynne på valpeshow i september hvis alt går etter planen :)

Edit: for å oppsummere det hele - Birk sine resultater på vår første utstilling: 1JK, 1JKK, HP, 1VK, CERT, 1BHK, BIR :D Må jo skryte litt av gutten :innocent:

Edit 2: Birk syntes alt dette var rart, og gikk med nesa i bakken hele veien - har vært mye trening etter det :whistle:

Skrevet

Hei, det går nok kjempebra vettu :) Vår første utstiling var på rasespeialen for eurasierklubben. Det var en stor ring med masse av plass, og Leo var veldig fokusert - den gang han alltid hadde fokus på meg (saaavner det) Vi har i grunn bare gode erfaringer, og dommern vet jo at det er valper, så om det blir litt hopp og sprett er jo ikke det all verden! Syntes bare det er sjarmerende jeg :wub: Har jo en film fra vårt første valpeshow så kan du jo se sånn ca hva dere må gjøre. Dommern forklarer alt for deg, så dere har ingenting å grue der til, ha det moro!

Skrevet

Mitt første valpeshow noen sinne var med Freya. Jeg hadde aldri vært på utstilling før og visste knapt noen ting :lol: Men hun ble BIR og jeg fikk velvist på kritikken - det er sånn ca det jeg husker fra den seansen.

Første valpeshow med smuledyret husker jeg med klump i halsen veldig godt, men det er jo også bare 2 1/2 måned siden. Hadde med oss tulip og valpis som heiagjeng til Steinkjer, en småsur vårdag med litt regn. Vi satte opp telt og laget oss en trivelig camp rett ved ringen.

Hun gikk inn i ringen som hun aldri hadde gjort annet, sjarmerte dommeren og ble BIR i sterk konkurranse med seg selv. Hun gikk som ei kule, mye bedre enn forventet. I gruppa gjentok hun suksessen og ble BIG, og jeg hadde klump i halsen :ahappy: Så følger hun opp og blir jaggu BIS 4 måneder på dagen. Da sleit jeg veldig med å holde tårene tilbake. Vakre, flinke, herlige smula mi :D

Skrevet

Så moro å lese andres erfaringer :D nå har vi øvd litt på å gå pent med utstillingsbåndet, og med samboer har han ganske bra fokus, hvertfall her i stua.. Begynner bare å glede meg mer og mer når jeg leser om deres erfaringer.. Så flinke hunder dere har altså :D

Bare å slenge på flere historier hvis noen andre også vil dele, veldig koselig og moro å lese :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...