Gå til innhold
Hundesonen.no

Nora problem


Ane
 Share

Recommended Posts

  • Svar 307
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Har veldig lyst til å møte denne prinsessa di, kjenner jeg .... :icon_redface:

Hun kommer på sonenmesterskapet! Så får vi se hvem hun vil treffe.. :P

Edit: Var det ironi? :P Kan ikke tenke meg noen vil treffe henne siden hun er så usikker, redd og dermed truende av og til.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kommer på sonenmesterskapet! Så får vi se hvem hun vil treffe.. :P

Edit: Var det ironi? :P Kan ikke tenke meg noen vil treffe henne siden hun er så usikker, redd og dermed truende av og til.. :rolleyes2:

Nei, det var ikke ironi. Vi har nå jobbet med en tullehund i noen år og de har nå en liten plass for seg sjøl i hjertet mitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for fint innlegg! :)

Det hjelper veldig med så snille soniser, som støtter og hjelper! :heart:

Hvordan er Ellie nå da? Er du trygg på henne i møte med fremmede mennesker? Hunder? Ser du skriver at du sier ifra om at hun kan bjeffe ol., men gjør hun det forsatt? :)

Hunder har hun alltid vært helt super med, så det problemet har vi ikke hatt. Men hun har / har hatt seperasjonsangst (den er ikke helt borte men mye bedre) og hun har bjeffet på fremmede (særlig de som kommer en og en, i folkeansamlinger har hun alltid vært grei.)

Bjeffingen er ganske høy og det høres ut som hun er sint. Desverre er hun reddere for barn ( jeg er helt trygg på at hun ikke kommer til å bite) men jeg er redd hun skal bjeffe og skremme dem, derfor får de / hun ikke hilse. Passeringer går fint. Nå er det slik at hun av og til selv oppsøker folk (lar henne ikke oppsøke barn) og vil hilse. Det er et fremskritt og det er også et fremskritt at det stort sett går veldig bra. Vi har noen tilbakefall med at hun kan begynne å bjeffe når personen hun vil hilse på setter seg ned, snakker til henne o.l. Da tar jeg henne bare med meg og går (og beklager meg flau til personen som bare ville hilse på søte spanielen med de lange myke ørene som ser så snill ut, men som høres så sint ut.. :icon_redface: ). Det skjer oftest med menn. Kan nesten si at det går 100 % bra med alle damer og 80 % av alle menn nå og det er en stor forbedring. Barn har jeg liksom ikke noen mulighet til å jobbe så mye med, jeg kjenner ingen barn vi omgås ofte som hun kunne ha fått blitt ordentlig kjent med. (Hun eeelsker alle hun kjenner.) Men jeg tenker at om vi får barn selv så vil hun jo vende seg til det barnet + at hun er eldre og jeg håper det på sikt kan få henne trygg på alle barn. Hvis det ikke funker så kan det jo hende at det blir en avlivningsvurdering da evt, men iogmed at hun bare blir bedre og bedre så lever jeg i håpet. Og hun fungerer fint i hverdagen slik vi har det nå. :)

Konkurransemessig har jeg måttet jobbe med at hun ikke skal trekke seg på tannvisning i LP og ikke trekke seg for dommeren på utstilling. Og treningen virker, så da er det jo verdt innsatsen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det finnes flere slike hunder enn du tror! Og du trenger jo ikke å få henne til å elske mennesker og andre hunder, bare akseptere de.

Mulig, men jeg kjenner bare til "snille" hunder :P haha

Nei, det var ikke ironi. Vi har nå jobbet med en tullehund i noen år og de har nå en liten plass for seg sjøl i hjertet mitt :)

Godt! :)

Hunder har hun alltid vært helt super med, så det problemet har vi ikke hatt. Men hun har / har hatt seperasjonsangst (den er ikke helt borte men mye bedre) og hun har bjeffet på fremmede (særlig de som kommer en og en, i folkeansamlinger har hun alltid vært grei.)

Bjeffingen er ganske høy og det høres ut som hun er sint. Desverre er hun reddere for barn ( jeg er helt trygg på at hun ikke kommer til å bite) men jeg er redd hun skal bjeffe og skremme dem, derfor får de / hun ikke hilse. Passeringer går fint. Nå er det slik at hun av og til selv oppsøker folk (lar henne ikke oppsøke barn) og vil hilse. Det er et fremskritt og det er også et fremskritt at det stort sett går veldig bra. Vi har noen tilbakefall med at hun kan begynne å bjeffe når personen hun vil hilse på setter seg ned, snakker til henne o.l. Da tar jeg henne bare med meg og går (og beklager meg flau til personen som bare ville hilse på søte spanielen med de lange myke ørene som ser så snill ut, men som høres så sint ut.. :icon_redface: ). Det skjer oftest med menn. Kan nesten si at det går 100 % bra med alle damer og 80 % av alle menn nå og det er en stor forbedring. Barn har jeg liksom ikke noen mulighet til å jobbe så mye med, jeg kjenner ingen barn vi omgås ofte som hun kunne ha fått blitt ordentlig kjent med. (Hun eeelsker alle hun kjenner.) Men jeg tenker at om vi får barn selv så vil hun jo vende seg til det barnet + at hun er eldre og jeg håper det på sikt kan få henne trygg på alle barn. Hvis det ikke funker så kan det jo hende at det blir en avlivningsvurdering da evt, men iogmed at hun bare blir bedre og bedre så lever jeg i håpet. Og hun fungerer fint i hverdagen slik vi har det nå. :)

Konkurransemessig har jeg måttet jobbe med at hun ikke skal trekke seg på tannvisning i LP og ikke trekke seg for dommeren på utstilling. Og treningen virker, så da er det jo verdt innsatsen. :)

Ok! Ja, jeg håper jo jeg får trent henne til å godta dommer under tannvisning.. Men tror det blir vanskelig! Hvordan har du trent på det? Hvor gammel er Ellie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellie hilste på meg første gang jeg møtte henne uten stor skepsis :wub:

Så bra :)

Ok! Ja, jeg håper jo jeg får trent henne til å godta dommer under tannvisning.. Men tror det blir vanskelig! Hvordan har du trent på det? Hvor gammel er Ellie?

I starten trente jeg med folk hun var trygg på. Også gikk jeg frem noe alla dette:

(hunden sitter på plass hos meg, og dommer er bare den jeg trener med)

*dommer går frem mot meg men snur på litt avstand og går igjen - jeg belønner (den avstanden hunden syntes det er greit å få personen innpåseg, økes etterhvert.)

*dommer kommer og tar meg i hånden også går igjen - jeg belønner

*dommer kommer og tar meg i hånden, ser på hunden og går igjen - jeg belønner

*dommer kommer og tar meg i hånden, tar under haka på hunden, går igjen - jeg belønner

*dommer kommer å tar meg i hånden, ser på tennene på hunden går igjen - jeg belønner

Med en person hunden er helt trygg på går disse stegene raskt, med en person hunden ikke kjenner så går jeg saktere frem. Etterhvert ble hun så trygg at vi bare gjorde siste steget, og da spurte jeg også flere og flere om de kunne gjøre det.

Det som var viktig for Ellie var å lære at personen går igjen med engang, det er bare en lydighetsøvelse - personen er egentlig ikke så interessert i meg og forsvinner fort igjen. Så nå er det 0 stress med øvelsen. Men en gang ble vi satt litt tilbake av en dommer som ikke hilste, så på tennene og gikk igjen, men derimot satte seg ned og tok masse kontakt. Da bjeffet Ellie over hele stevneplassen så alle så på oss. Jeg ville synke i jorden hehe. Han ville ikke gi seg med håndteringen heller for 'hun må jo lære å fungere i samfunnet'. Det er jo greit nok, men det foretrekker jeg å jobbe med utenfor ringen, og det var ikke noe han kunne løse der og da som han trodde. Derfor sjekker jeg opp hvordan den eventuelle dommeren utfører tannvisningen før vi melder oss på.

Jeg tenker litt at folk sikkert kan tenke mye om å ha en sånn hund. Men så lenge det funker i hverdagen, man ser små fremskritt osv. så får da det være opp til oss hvordan vi vil ha det, og som sagt hun har en milllion gode sider, og er en av verdens to beste hunder!

(Det blir ikke noe andre har noe med før jeg evt. sier at jeg skal avle på henne, da kan de få lov til å protestere :P)

Edit: Hun er 2 år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra :)

I starten trente jeg med folk hun var trygg på. Også gikk jeg frem noe alla dette:

(hunden sitter på plass hos meg, og dommer er bare den jeg trener med)

*dommer går frem mot meg men snur på litt avstand og går igjen - jeg belønner (den avstanden hunden syntes det er greit å få personen innpåseg, økes etterhvert.)

*dommer kommer og tar meg i hånden også går igjen - jeg belønner

*dommer kommer og tar meg i hånden, ser på hunden og går igjen - jeg belønner

*dommer kommer og tar meg i hånden, tar under haka på hunden, går igjen - jeg belønner

*dommer kommer å tar meg i hånden, ser på tennene på hunden går igjen - jeg belønner

Med en person hunden er helt trygg på går disse stegene raskt, med en person hunden ikke kjenner så går jeg saktere frem. Etterhvert ble hun så trygg at vi bare gjorde siste steget, og da spurte jeg også flere og flere om de kunne gjøre det.

Det som var viktig for Ellie var å lære at personen går igjen med engang, det er bare en lydighetsøvelse - personen er egentlig ikke så interessert i meg og forsvinner fort igjen. Så nå er det 0 stress med øvelsen. Men en gang ble vi satt litt tilbake av en dommer som ikke hilste, så på tennene og gikk igjen, men derimot satte seg ned og tok masse kontakt. Da bjeffet Ellie over hele stevneplassen så alle så på oss. Jeg ville synke i jorden hehe. Han ville ikke gi seg med håndteringen heller for 'hun må jo lære å fungere i samfunnet'. Det er jo greit nok, men det foretrekker jeg å jobbe med utenfor ringen, og det var ikke noe han kunne løse der og da som han trodde. Derfor sjekker jeg opp hvordan den eventuelle dommeren utfører tannvisningen før vi melder oss på.

Jeg tenker litt at folk sikkert kan tenke mye om å ha en sånn hund. Men så lenge det funker i hverdagen, man ser små fremskritt osv. så får da det være opp til oss hvordan vi vil ha det, og som sagt hun har en milllion gode sider, og er en av verdens to beste hunder!

(Det blir ikke noe andre har noe med før jeg evt. sier at jeg skal avle på henne, da kan de få lov til å protestere :P)

Edit: Hun er 2 år :)

Takk for tips! Å, jeg trodde hun var mye eldre :P

Hørte at det gikk veldig bra på kurset i går!?

Ja, bedre! Leste du hva jeg skrev i akkurat nå? :P

Oppdatering fra andre dag på valpekurs! (I går)

Hjemme fra vanvittig vått valpekurs!

Vi skulle trene på sitt, dekk og dekk med bli. For å si det slik.. det var ikke mange av hundene som ville sitte, enda færre som ble sittende, og en(Nora) som lå.. Den ene valpen stod bare å grein konstant fordi den var så våt! Etter hvert fant vi et tak vi kunne være under. Nora var grei stort sett hele tiden, men ville "ta" de andre valpene mot slutten av kurset. Lå seg ned med "eye", så intenst på dem som hoppet/lekte med mye fart, og dro til når hun ville "ta" dem. Biter i luften etter dem.

Også var utro mot soniser :icon_redface:, og Nora overrasket med å være med på frilek med de andre valpene idag! OG det gikk bra! Nora ble sluppet først, slik at hun kunne oppsøke de valpene hun ville som var i bånd. Hun gikk først bort å køddet voldsomt med en buhund. Instruktør tok buhunden vekk. Deretter ble en labrador hannhund på hennes størrelse sluppet, og de to lekte veldig fint. Broren til labben ble sluppet, som resulterte i at brødrene bare lekte med hverandre, og Nora løp etter dem for å være med.. Deretter ble en og en sluppet helt til de minste fikk gå løs. De minste ble sluppet sist. Det gikk over all forventning, og Nora var grei og lekte med valpene, utenom de to minste. Hun løp mye med en liten manchester terrier. Veldig positivt overrasket over at hun lekte, og ikke var redd/truende.. Tror instruktøren var veldig flink med å la hun gå først, og så sleppe de største først, og deretter mindre og mindre. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempebra! Dette går rette veien :) Hadde ikke lest hva du skrev, men snakket med instruktøren på trening i dag, og han var veldig fornøyd :)

Ja, jeg likte at hun kunne gå løs med dem. Men hun biter forsatt etter dem når hun er i bånd, og hunder vi møter på tur. Løs er hun grei med hunder hun kjenner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj :(

Nora har også matforsvar for noen ting. Ikke de vanlige tyggebeinene som hun får, men gjerne ekstra gode ting som griseører ol. Av og til matskålen. Hun fikk et griseøre i sted, og jeg pleier å gi henne andre gode godbiter når hun får det, for å prøve å trene det vekk. Nå nettopp gjorde jeg dette som alltid. Jeg hadde en god godbit, så nøye på henne mens jeg tok hånden bort, hun bare tygget i vei. Hun pleier å stoppe og stivne helt til om hun ikke liker at jeg nærmer meg.. Jeg stoppet hånden på en ok avstand og sa hun kunne få den. Da hugget hun til i hånden min! Dvs. hun beit, men det var ikke veldig hardt, så det var ikke vondt.. Jeg kvapp og ble kjempe overraske på at hun gikk så langt som å bite meg.. Hun gikk fra beinet sitt etterpå, og jeg tok det vekk.

Så løp hun under pulten min, og jeg satt meg der, som jeg satt på dataen. Jeg rørte på en fot, og plutselig beit hun meg i foten. Hun satt lenge under pulten og ville ikke frem. Om jeg nærmet meg med hånd eller fot rykket hun i leppene, og viste tydelig at hun ikke ville at jeg skulle komme nærme.. Jeg ble nesten redd henne(for å bli bitt) :(

Jeg ser jo tydelig her at hun ikke stoler på meg. Men hva gjør jeg for at hun skal det? Jeg har aldri tatt henne, eller slike ting for at hun skal være redd meg, eller noe. Vi trener bare positivt. Jeg synes det er så utrolig leit at hun nå har bitt meg også! Og jeg som følte det gikk bedre for tiden.. **** :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært til grundig helsesjekk enda? Dette siste innlegget synes jeg minner veldig om en hund som har vondt.

Nei, vi skal ha time neste uke. Men jeg kan gjøre "hva" som helst med henne ellers, og har tatt en rask "skjekk" hvor jeg har trykket her og der.. Ingenting jeg kan se/kjenne. Dette er første gang hun har gått så langt, og med mat i nærheten. Dog ikke i siste hendelse, men det var jo rett etter.

Jeg synes jeg så den samme usikkerhet på henne når hun var under pulten, som hun har når vi møter folk på tur hun ikke vil ha bort til seg.. Jeg er da ikke en ukjent en :icon_cry:

Kan jo også si at nå er hun som "god gammel" igjen. Griseøret er lagt vekk og hun ligger og hviler på sofaen. Kanskje jeg aldri skal gi henne slike ting hun kan forsvare? Men jeg synes jo hun fortjener griseører og gode ting i blant.. Og vil ikke bare stenge henne vekk da heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig så er jeg litt usikker på om jeg kommer til å bruke tiden min på å skrive lange råd og komme med innspill når du så kort tid etterpå velger å ignorere rådene du får. Det er flott at Nora fikk en så god erfaring med de andre valpene, det er ikke det, men jeg ser ikke helt vitsen å forsøke å hjelpe om du ikke føler rådene passer eller er riktige for deg og Nora. Det er ikke vondt ment, bare en liten konstatering om du skjønner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig så er jeg litt usikker på om jeg kommer til å bruke tiden min på å skrive lange råd og komme med innspill når du så kort tid etterpå velger å ignorere rådene du får. Det er flott at Nora fikk en så god erfaring med de andre valpene, det er ikke det, men jeg ser ikke helt vitsen å forsøke å hjelpe om du ikke føler rådene passer eller er riktige for deg og Nora. Det er ikke vondt ment, bare en liten konstatering om du skjønner. :)

Jeg gjorde som instruktøren sa, og jeg går jo ut ifra at han har peiling. Det er sikkert litt lettere for han også, siden han ser henne, noe dere ikke gjør, og det ikke er mulig for meg å forklare det hundre prosent rett! Jeg mente ikke å "gå imot" det du/eller andre sa, men han syntes det hadde vært kjekt å se hvordan hun reagerte da, og da gjorde vi det.. Og det gikk jo fint!

Utenfor kurset driver vi ikke på slik! Der holder jeg tipsene, da det er der vi trenger dem mest.. Det er på turer hun er verst, og vi trenger hjelp. Jeg er jo kjempe glad for alle tips, og kommer til å følge mange av dem, men i sammenheng med kurset, så ville ikke jeg gå imot han, når dere bare har hørt om henne gjennom meg :) Og det gikk jo fint, så det var vel ikke så gale?

Jeg synes det er litt dumt om man skal slutte å hjelpe bare fordi jeg gjorde noe annet en dag på et kurs med dyktige instruktører :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde som instruktøren sa, og jeg går jo ut ifra at han har peiling. Det er sikkert litt lettere for han også, siden han ser henne, noe dere ikke gjør, og det ikke er mulig for meg å forklare det hundre prosent rett! Jeg mente ikke å "gå imot" det du/eller andre sa, men han syntes det hadde vært kjekt å se hvordan hun reagerte da, og da gjorde vi det.. Og det gikk jo fint!

Ja, det er supert at det gikk fint, som sagt så er det ikke det. Siden instruktøren din har hunden foran seg og det ser ut til å funke, så synes jeg heller du skal følge hans råd.

Det er bedre for Nora om du velger én angrepsvinkel/treningsmetode og holder deg til det, enn at du plukker hist og der og setter sammen selv. Du kommer bare til å bli forvirret når du får motstridende råd, og begynne å tvile på hva som er riktig når folk sier forskjellige ting. Jeg vil heller anbefale deg å velge deg en som du stoler på, og gi dem en sjans ved å følge deres opplegg.

Jeg synes det er litt dumt om man skal slutte å hjelpe bare fordi jeg gjorde noe annet en dag på et kurs med dyktige instruktører :icon_redface:

Det handler om helheten egentlig. At om noe skal funke så må man gjennomføre det og være konsekvent. Jeg er ikke furt eller fornærmet, det synes jeg ikke du skal være heller. Jeg har ikke noe problem med at folk ikke følger mine råd på internett, det skulle bare mangle. Men det er kanskje ikke så vanskelig å forstå at man ikke ønsker å bruke mye tid og energi på noe om man ikke blir hørt, eller folk plukker ut det de vil. Det er også av hensyn til både deg og Nora. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj :(

Nora har også matforsvar for noen ting. Ikke de vanlige tyggebeinene som hun får, men gjerne ekstra gode ting som griseører ol. Av og til matskålen. Hun fikk et griseøre i sted, og jeg pleier å gi henne andre gode godbiter når hun får det, for å prøve å trene det vekk. Nå nettopp gjorde jeg dette som alltid. Jeg hadde en god godbit, så nøye på henne mens jeg tok hånden bort, hun bare tygget i vei. Hun pleier å stoppe og stivne helt til om hun ikke liker at jeg nærmer meg.. Jeg stoppet hånden på en ok avstand og sa hun kunne få den. Da hugget hun til i hånden min! Dvs. hun beit, men det var ikke veldig hardt, så det var ikke vondt.. Jeg kvapp og ble kjempe overraske på at hun gikk så langt som å bite meg.. Hun gikk fra beinet sitt etterpå, og jeg tok det vekk.

Så løp hun under pulten min, og jeg satt meg der, som jeg satt på dataen. Jeg rørte på en fot, og plutselig beit hun meg i foten. Hun satt lenge under pulten og ville ikke frem. Om jeg nærmet meg med hånd eller fot rykket hun i leppene, og viste tydelig at hun ikke ville at jeg skulle komme nærme.. Jeg ble nesten redd henne(for å bli bitt) :(

Jeg ser jo tydelig her at hun ikke stoler på meg. Men hva gjør jeg for at hun skal det? Jeg har aldri tatt henne, eller slike ting for at hun skal være redd meg, eller noe. Vi trener bare positivt. Jeg synes det er så utrolig leit at hun nå har bitt meg også! Og jeg som følte det gikk bedre for tiden.. **** :icon_cry:

Dette er faktisk beste måten å trene en usikker valp til å forstå at hun må kjempe for å beholde det hun har. Med alle midler!

Hun gir deg til og med beskjed opptil flere ganger om at hun syns hele situasjonen er ekkel, og likevel fortsetter du å presse henne. Ref hun velger å forlate griseøret og gjemmer seg under pulten og du følger bare på.

Jeg tror du har helt rett i at Nora ikke stoler på deg, og jeg skjønner henne faktisk veldig godt. Jeg hadde heller ikke stolt på noen som driver å ombestemmer seg i hytt og pine om jeg skal få noe eller ikke. Jeg hadde blitt veldig frustrert, og ikke mindre frustrert når jeg hadde prøvd å fortelle personen at dette er ikke morsomt overhodet, og personen bare hadde fortsatt og turet fram.

Jeg hadde nok ikke bitt deg, men muligens prøvd å tatt deg med gaffel.

Du skriver: "Vi trener bare positivt."

Jeg tror nok at du prøver å trene positivt, men for Nora oppleves det nok ikke sånn. Du er inkonsekvent og uforutsigbar i Noras verden, og det er ikke mye positivt for en valp som iflg deg er usikker.

Noe av det viktigste en lærer valpen er at fører er stabil og konsekvent. Fører er den "stabile klippen" som fikser alt valpen syns er ubehagelig.

Man klarer aldri å bygge tillit om man setter valpen i situasjoner der den føler at den er nødt til å forsvare seg mot fører.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Mari, det høres virkelig ut som hun har vondt et sted. Og du må huske at stress sitter i hundekroppen en stund etterpå, så det kan faktisk være frileken. Jeg vet ikke, jeg syntes egentlig det var en veldig lur på måte å gjøre det på, og tror nok dere hadde sett det hvis Nora innerst inne syntes det var litt ekkelt, men allikevel. Det kan være frileken og jeg følte jeg måtte nevne det.

Hvis jeg var deg ville jeg unngått helt å håndtere henne frem til du får sjekket henne. Ha et lite bånd på inne og ta heller tak i det enn hunden. Kommer hun inntil deg er det greit, men ikke ta tak i henne eller klapp henne med mindre hun viser at hun ønsker det. Jeg gjorde det med tolleren min (han begynte å angripe meg- helt ut av det blå - når han var 9 uker, det var smerter) og det tok kanskje 2-3 uker før jeg hadde hans fulle tillit. Jeg har faktisk aldri hatt en hund som har stolt så fullstendig på meg, hverken før eller senere. Jeg kunne gjøre absolutt hva jeg ville med han etterhvert. Men han fikk ta det første skrittet i absolutt alt frem til han kom over tillitsterskelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er supert at det gikk fint, som sagt så er det ikke det. Siden instruktøren din har hunden foran seg og det ser ut til å funke, så synes jeg heller du skal følge hans råd.

Det er bedre for Nora om du velger én angrepsvinkel/treningsmetode og holder deg til det, enn at du plukker hist og der og setter sammen selv. Du kommer bare til å bli forvirret når du får motstridende råd, og begynne å tvile på hva som er riktig når folk sier forskjellige ting. Jeg vil heller anbefale deg å velge deg en som du stoler på, og gi dem en sjans ved å følge deres opplegg.

Det handler om helheten egentlig. At om noe skal funke så må man gjennomføre det og være konsekvent. Jeg er ikke furt eller fornærmet, det synes jeg ikke du skal være heller. Jeg har ikke noe problem med at folk ikke følger mine råd på internett, det skulle bare mangle. Men det er kanskje ikke så vanskelig å forstå at man ikke ønsker å bruke mye tid og energi på noe om man ikke blir hørt, eller folk plukker ut det de vil. Det er også av hensyn til både deg og Nora. :)

Men når det er forskjell på hvordan hun oppfører seg på et fast sted, og på tur, skal jeg ikke trene de ulikt da?

Dette er faktisk beste måten å trene en usikker valp til å forstå at hun må kjempe for å beholde det hun har. Med alle midler!

Hun gir deg til og med beskjed opptil flere ganger om at hun syns hele situasjonen er ekkel, og likevel fortsetter du å presse henne. Ref hun velger å forlate griseøret og gjemmer seg under pulten og du følger bare på.

Jeg tror du har helt rett i at Nora ikke stoler på deg, og jeg skjønner henne faktisk veldig godt. Jeg hadde heller ikke stolt på noen som driver å ombestemmer seg i hytt og pine om jeg skal få noe eller ikke. Jeg hadde blitt veldig frustrert, og ikke mindre frustrert når jeg hadde prøvd å fortelle personen at dette er ikke morsomt overhodet, og personen bare hadde fortsatt og turet fram.

Jeg hadde nok ikke bitt deg, men muligens prøvd å tatt deg med gaffel.

Du skriver: "Vi trener bare positivt."

Jeg tror nok at du prøver å trene positivt, men for Nora oppleves det nok ikke sånn. Du er inkonsekvent og uforutsigbar i Noras verden, og det er ikke mye positivt for en valp som iflg deg er usikker.

Noe av det viktigste en lærer valpen er at fører er stabil og konsekvent. Fører er den "stabile klippen" som fikser alt valpen syns er ubehagelig.

Man klarer aldri å bygge tillit om man setter valpen i situasjoner der den føler at den er nødt til å forsvare seg mot fører.

Er det et problem at jeg prøver å trene det vekk med å gi gode godbiter til henne, som alltid har fungert kjempe fint? Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være galt.

"Hun gir deg til og med beskjed opptil flere ganger om at hun syns hele situasjonen er ekkel, og likevel fortsetter du å presse henne". Hvor skriver jeg at hun gir med signaler på dette, og jeg forsetter å presse? Nei, jeg gjør ikke det! Det er jo nettopp det jeg sier. Jeg holder godbiten på en avstand hvor hun ikke stopper opp å tygge eller stivner, noe som jeg ser veldig etter! Hvor hun alltid har tatt godbit og vært grei, men som hun idag ikke gjorde. Hun gikk rett etter hun bet, hvor jeg gikk vekk selv. Dvs. jeg forsatte aldri å presse henne når hun følte ubehag! Og bare for å få henne ut av det en stund, tok jeg vekk øret. Som hun fikk igjen etter hun hadde roet seg.

Og egentlig så skjønner jeg ikke hvor du får alt ditt fra, så jeg gidder ikke diskutere imot en gang.

Jeg er enig med Mari, det høres virkelig ut som hun har vondt et sted. Og du må huske at stress sitter i hundekroppen en stund etterpå, så det kan faktisk være frileken. Jeg vet ikke, jeg syntes egentlig det var en veldig lur på måte å gjøre det på, og tror nok dere hadde sett det hvis Nora innerst inne syntes det var litt ekkelt, men allikevel. Det kan være frileken og jeg følte jeg måtte nevne det.

Hvis jeg var deg ville jeg unngått helt å håndtere henne frem til du får sjekket henne. Ha et lite bånd på inne og ta heller tak i det enn hunden. Kommer hun inntil deg er det greit, men ikke ta tak i henne eller klapp henne med mindre hun viser at hun ønsker det. Jeg gjorde det med tolleren min (han begynte å angripe meg- helt ut av det blå - når han var 9 uker, det var smerter) og det tok kanskje 2-3 uker før jeg hadde hans fulle tillit. Jeg har faktisk aldri hatt en hund som har stolt så fullstendig på meg, hverken før eller senere. Jeg kunne gjøre absolutt hva jeg ville med han etterhvert. Men han fikk ta det første skrittet i absolutt alt frem til han kom over tillitsterskelen.

Jeg er ganske sikker på at hun ikke har vondt noe sted, men til veterinæren skal vi uansett! Frileken var på tirsdag, dvs. for to dager siden! Hun har ikke bitt i episoder hvor det ikke har vært mat til stede, så jeg tror nok det skyldes matforsvaret, og ikke vondter. Men jeg vet jo ikke! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men la henne være helt i fred når hun koser seg og tren heller på å bytte i andre situasjoner. Bytte ball mot ball etc.. La henne slippe det hun har og vise at hun vil ha det du har før du gir henne det. I det hele tatt ville jeg latt dyret være mest mulig i fred, unntatt når hun ønsker kontakt.

Sånt blir ofte bare verre hvis man maser med det har jeg erfart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at det jeg skrev nok ble litt mer krasst enn jeg mener, men:

Valper er som små barn. Vi forventer ikke at et barn som har lært seg bokstavene A og E skal kunne lese Ringenes Herre etter en uke.

Forholdet mellom fører og valp tar også tid å bygge, spesielt om valpen syns verden er stor, stygg og skummel.

Det tar tid å bygge tillit. Spesielt i forhold der ting muligens har kommet litt skjevt ut fra begynnelsen av.

Så senk skuldrene, pust med magen og la Nora være valp.

Vær den store sterke personen som ikke er urettferdig og setter henne i situasjoner hun ikke takler.

Vær rettferdig og vær konsekvent.

Tilliten kommer nok, men skyndt deg langsomt.

Ikke gå i fellen og sammenlign deg og Nora med andre.

Det er alltid noen som er bedre og flinkere, uansett.

Ting Tar Tid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men la henne være helt i fred når hun koser seg og tren heller på å bytte i andre situasjoner. Bytte ball mot ball etc.. La henne slippe det hun har og vise at hun vil ha det du har før du gir henne det. I det hele tatt ville jeg latt dyret være mest mulig i fred, unntatt når hun ønsker kontakt.

Sånt blir ofte bare verre hvis man maser med det har jeg erfart..

Men jeg har veldig veldig lyst å prøve å få den litt under kontroll.. Med tanke på fremtidige egne barn, eller barn på besøk ol. Da må jeg alltid "stue" henne vekk om hun får noe ekstra godt, og det har jeg ikke særlig lyst til, uten å ha prøvd å trene det vekk..

Men, ja, vet det kan gå andre veien!

Jeg ser at det jeg skrev nok ble litt mer krasst enn jeg mener, men:

Valper er som små barn. Vi forventer ikke at et barn som har lært seg bokstavene A og E skal kunne lese Ringenes Herre etter en uke.

Forholdet mellom fører og valp tar også tid å bygge, spesielt om valpen syns verden er stor, stygg og skummel.

Det tar tid å bygge tillit. Spesielt i forhold der ting muligens har kommet litt skjevt ut fra begynnelsen av.

Så senk skuldrene, pust med magen og la Nora være valp.

Vær den store sterke personen som ikke er urettferdig og setter henne i situasjoner hun ikke takler.

Vær rettferdig og vær konsekvent.

Tilliten kommer nok, men skyndt deg langsomt.

Ikke gå i fellen og sammenlign deg og Nora med andre.

Det er alltid noen som er bedre og flinkere, uansett.

Ting Tar Tid

Ser hva du skriver, men skjønner ikke helt hva du vil frem til.. Med å "la henne være valp", mener du at jeg skal la matforsvaret være, og ikke prøve å trene det vekk som jeg gjør? Skal jeg resten av livet hennes enten kutte ut all "god mat", eller gi henne på et lukket rom? :thumbsdown: Derfor vil jeg prøve, før jeg bare lar det være..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har veldig veldig lyst å prøve å få den litt under kontroll.. Med tanke på fremtidige egne barn, eller barn på besøk ol. Da må jeg alltid "stue" henne vekk om hun får noe ekstra godt, og det har jeg ikke særlig lyst til, uten å ha prøvd å trene det vekk..

Men, ja, vet det kan gå andre veien!

Ser hva du skriver, men skjønner ikke helt hva du vil frem til.. Med å "la henne være valp", mener du at jeg skal la matforsvaret være, og ikke prøve å trene det vekk som jeg gjør? Skal jeg resten av livet hennes enten kutte ut all "god mat", eller gi henne på et lukket rom? :thumbsdown: Derfor vil jeg prøve, før jeg bare lar det være..

Matforsvar trenger ikke å eskalere, og det kan roe seg med tiden. Bare for å ha sagt det. At hun er usikker og forsvarer griseørene sine nå, betyr ikke at hun kommer til å gjøre det senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...