Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyling og skriking


G & Quarlo

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min (schæfer) hyler, skriker og babler noe helt forferdelig når han er gira og utålmodig. Han bjeffer og gauler verre når vi møter andre hunder han ikke får hilset på, og fortsetter gjerne å skrike i mange minutter etterpå.

Jeg synes ikke dette er greit. Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Har en som tildels gjør det samme av og til. Overser henne, avleder henne med kong eller fjerner henne fra situasjonen.

Skrevet
Har en som tildels gjør det samme av og til. Overser henne, avleder henne med kong eller fjerner henne fra situasjonen.

Ingenting av dette hjelper på ham. Vel, det hjelper av og til, men andre ganger ikke.

Jeg lurer ihvertfall på hva jeg bør gjøre i de situasjonene hvor han allerede har kommet i "skrike-modus", altså når det er for sent å avlede.

Jeg har hittil ignorert, men det ser ikke ut til å hjelpe, ihvertfall ikke stabilt. Jeg kan heller ikke fjerne ham fra enhver situasjon som gjelder andre hunder, det går ikke i praksis.

Det bør sikkert nevnes at han er 9 måneder.

Skrevet

Min er 8 måneder. Jeg har blitt helt kong-frelst (hunden også), og jeg jobber bevisst med å gjøre kongen enda mer spennende. Hun er helt sprø etter andre hunder, så når hun ikke får komme bort til dem er det et spetakkel uten like. Men om jeg hopper og hoier og herjer med en kong langs bakken, så er det meg hun retter oppmerksomheten mot. Ihvertfall for en stund, og da er bråket stoppet midlertidig i alle fall. Så gjelder det å holde seg interessant, da. :P

Jeg må jo også nevne at vi har hatt vår runde med hyling på den ukentlige hundeklubb-treningen, og det er en tålmodighetsprøve hver gang. Første gangen tror jeg vi brukte 50 minutter på hyling, andre gang en halvtime, osv. Begynner med å stå stille og la henne få tjase seg ut litt, og så er det på'n med kong og kommandoer. Hun får ikke hilse på de andre. Mye stemme og oppfordring til kontakt, og etter en stund syns hun at jeg er stiligere enn hundene. Men det er en tålmodighetsprøve, ingen tvil om det... :roll:

Skrevet
Min er 8 måneder. Jeg har blitt helt kong-frelst (hunden også), og jeg jobber bevisst med å gjøre kongen enda mer spennende. Hun er helt sprø etter andre hunder, så når hun ikke får komme bort til dem er det et spetakkel uten like. Men om jeg hopper og hoier og herjer med en kong langs bakken, så er det meg hun retter oppmerksomheten mot. Ihvertfall for en stund, og da er bråket stoppet midlertidig i alle fall. Så gjelder det å holde seg interessant, da. :P

Joda, det fungerer greit nok på min også - men som sagt, ikke alltid. Det er ikke så praktisk å ha med seg "jaktleke" (yndlingsleken hans) i byen heller...

Men hva er strategien din; at han skal venne seg til å ikke hyle fordi han leker hver gang det kommer hund? Jeg bare lurer på om de da vil gå fint forbi den dagen vi IKKE har med leke også?

Skrevet

Jeg tror det er valpeoppførsel og er hellig overbevist om at det vil gå over. Strategien: Bryte oppførselen og få henne til å tenke på noe annet. Både min og din hund er tross alt fjortiser, og det er en kjennsgjerning at de kan koble totalt ut. Men dersom hunden innarbeider et mønster der det blir masse hyling uten at man greier å stoppe det, og at dette får fortsette, så blir det fort en uvane som er vanskeligere å bryte.

Jeg må selvsagt nevne at jeg bruker "nei" også. Hun skjønner det, men av og til er hun helt frakoblet sunn fornuft.

Skrevet
Jeg tror det er valpeoppførsel og er hellig overbevist om at det vil gå over. Strategien: Bryte oppførselen og få henne til å tenke på noe annet. Både min og din hund er tross alt fjortiser, og det er en kjennsgjerning at de kan koble totalt ut. Men dersom hunden innarbeider et mønster der det blir masse hyling uten at man greier å stoppe det, og at dette får fortsette, så blir det fort en uvane som er vanskeligere å bryte.  

Jeg må selvsagt nevne at jeg bruker "nei" også. Hun skjønner det, men av og til er hun helt frakoblet sunn fornuft.

Hehe, godt å høre. :P

Hvis det er slik du sier er det jo håp, og da kan jeg godt kjøre avledning og ignorering til han eventuelt skjerper seg med alderen.

Skrevet
Tror man bare må være tålmodige, ja. Man har da lært av at ungene har vært i trassalderen.  :P

Ikke sant. Av og til har jeg lyst til å ha med meg et skilt hvor det står: "han er bare 9 mnd!". :P

Skrevet

Min hund har passert 2 år nå og hun hyler og bråker fælt hvis hun er gira feks. gå i bånd sammen med noen andre med en hund. Det er så mye jamring og hyling at det er til tider flaut. Hun hopper også masse frem og tilbake. Virker veldig fustrert. nytter heller ikke at de hilser litt før vi går videre. Har pleid å slippe dem litt løs slik at de får utforske hvem hverandre er, og så tar vi de ibånd og går videre. Da har hun roet ned skrikingen og hoppingen. Det er tydelig fustrasjon. At hunden nesten eksploderer av iver. Ingenting kan gjøres for å få bort oppmerksomheten. Leker, godbiter etc. Jeg har slått meg til ro at sånn er bare hunden. Så jeg vet at det kommer til å bli sånn hvis jeg skal gå tur med noen andre med hund. Hun er ikke så veldig sånn hvis vi passerer feks. Det kan gå bra. OG så er jeg ikke så ofte sammen med andre da. så en gang iblandt går greit..

Skjønner at det kan blir et problem hvis du må være mye sammen med andre hunder. (driver med hundesport) Får håpe at han roer seg etterhvert. Men jeg tror det er mye iver og fustrasjon som utløser lyder.

Skrevet

Skjønner at det kan blir et problem hvis du må være mye sammen med andre hunder. (driver med hundesport) Får håpe at han roer seg etterhvert. Men jeg tror det er mye iver og fustrasjon som utløser lyder.

Ja, her vi bor er det helt umulig å ikke treffe på andre hunder, så det er ikke aktuelt at han forblir slik. Det er riktig som du sier, at det er iver og frustrasjon - ihvertfall for det meste.

(Han har bjeffa på statuer (!) også, da tror jeg det var mer for å være tøff i trynet.)

Bekymringen min er bare om jeg løser det feil, slik at jeg ender opp med en VOKSEN hund som hyler og skriker. Hvis jeg kan være rimelig sikker på at det er tenårings-tull, så skal jeg takle det. :P

Skrevet

Ja kan godt hende at han roer seg. Men hunder uttrykker seg forskjellig og kanskje hyling for han er en måte å uttrykke sin fustrasjon på. Kan hende at han roer seg når det gjelder hunder, men at vil kunne hyle i andre forbindelser hvis han er ivrig selv når han blir voksen. Noen hunder bruker stemmen mye mer enn andre. (på godt og vondt. hehe) :P Hva kan man egentlig gjøre isåfall? Kan jo ikke straffe en hund for noe sånnt!

Skrevet
Ja kan godt hende at han roer seg. Men hunder uttrykker seg forskjellig og kanskje hyling for han er en måte å uttrykke sin fustrasjon på. Kan hende at han roer seg når det gjelder hunder, men at vil kunne hyle i andre forbindelser hvis han er ivrig selv når han blir voksen.

Ja, det er sant. Kanskje det i tilfelle går an å lære inn kommando på hyling av/på.

Noen hunder bruker stemmen mye mer enn andre. (på godt og vondt. hehe) :P   Hva kan man egentlig gjøre isåfall? Kan jo ikke straffe en hund for noe sånnt!

Nei, man kan jo ikke det. Samtidig så bør man vel kreve av en voksen hund å roe seg ned - hylingen er jo "mas", og de bør jo slutte å mase når de får en beskjed om å gjøre noe annet.

Skrevet

Ja klart. men da går det jo litt på straff også. feks At du sier HYSJ, og hunden fortsetter. Da må man gjøre noe mer, feks. ta i øret og si KUTT UT! hAr selv blitt irritert og kjeftet , men det har somregel ikke hjulpet. Så jeg vet ikke jeg. Om man bare må være streng da, for å få hunden til å kutte ut.

Skrevet

det der hørtes nesten ut som om du beskrev samojeden vår Aiwa hun også bråker noe fælt når hun er giret :P

men vi klarer rett og slett ikke å plukke det av henne.

Skrevet

Når Lunah blir mentalt ute av balanse (hun blir det innimellom serru) så holder jeg hu fast mellom beina og lukker igjen munnen med henda. Veit ikke om det hjælper, men det er nå sånn jeg har gjort det innimellom når hu har kobla helt ut.

Heldigvis er hu vokst ganske mye over det nå. Men hu bjeffer fortsatt mye hvis hu blir gira under trening, men det tror jeg bare er sånn med enkelte raser, at noen har mindre bjeffeterskel enn andre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...