Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyling og skriking


G & Quarlo

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min (schæfer) hyler, skriker og babler noe helt forferdelig når han er gira og utålmodig. Han bjeffer og gauler verre når vi møter andre hunder han ikke får hilset på, og fortsetter gjerne å skrike i mange minutter etterpå.

Jeg synes ikke dette er greit. Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Har en som tildels gjør det samme av og til. Overser henne, avleder henne med kong eller fjerner henne fra situasjonen.

Skrevet
Har en som tildels gjør det samme av og til. Overser henne, avleder henne med kong eller fjerner henne fra situasjonen.

Ingenting av dette hjelper på ham. Vel, det hjelper av og til, men andre ganger ikke.

Jeg lurer ihvertfall på hva jeg bør gjøre i de situasjonene hvor han allerede har kommet i "skrike-modus", altså når det er for sent å avlede.

Jeg har hittil ignorert, men det ser ikke ut til å hjelpe, ihvertfall ikke stabilt. Jeg kan heller ikke fjerne ham fra enhver situasjon som gjelder andre hunder, det går ikke i praksis.

Det bør sikkert nevnes at han er 9 måneder.

Skrevet

Min er 8 måneder. Jeg har blitt helt kong-frelst (hunden også), og jeg jobber bevisst med å gjøre kongen enda mer spennende. Hun er helt sprø etter andre hunder, så når hun ikke får komme bort til dem er det et spetakkel uten like. Men om jeg hopper og hoier og herjer med en kong langs bakken, så er det meg hun retter oppmerksomheten mot. Ihvertfall for en stund, og da er bråket stoppet midlertidig i alle fall. Så gjelder det å holde seg interessant, da. :P

Jeg må jo også nevne at vi har hatt vår runde med hyling på den ukentlige hundeklubb-treningen, og det er en tålmodighetsprøve hver gang. Første gangen tror jeg vi brukte 50 minutter på hyling, andre gang en halvtime, osv. Begynner med å stå stille og la henne få tjase seg ut litt, og så er det på'n med kong og kommandoer. Hun får ikke hilse på de andre. Mye stemme og oppfordring til kontakt, og etter en stund syns hun at jeg er stiligere enn hundene. Men det er en tålmodighetsprøve, ingen tvil om det... :roll:

Skrevet
Min er 8 måneder. Jeg har blitt helt kong-frelst (hunden også), og jeg jobber bevisst med å gjøre kongen enda mer spennende. Hun er helt sprø etter andre hunder, så når hun ikke får komme bort til dem er det et spetakkel uten like. Men om jeg hopper og hoier og herjer med en kong langs bakken, så er det meg hun retter oppmerksomheten mot. Ihvertfall for en stund, og da er bråket stoppet midlertidig i alle fall. Så gjelder det å holde seg interessant, da. :P

Joda, det fungerer greit nok på min også - men som sagt, ikke alltid. Det er ikke så praktisk å ha med seg "jaktleke" (yndlingsleken hans) i byen heller...

Men hva er strategien din; at han skal venne seg til å ikke hyle fordi han leker hver gang det kommer hund? Jeg bare lurer på om de da vil gå fint forbi den dagen vi IKKE har med leke også?

Skrevet

Jeg tror det er valpeoppførsel og er hellig overbevist om at det vil gå over. Strategien: Bryte oppførselen og få henne til å tenke på noe annet. Både min og din hund er tross alt fjortiser, og det er en kjennsgjerning at de kan koble totalt ut. Men dersom hunden innarbeider et mønster der det blir masse hyling uten at man greier å stoppe det, og at dette får fortsette, så blir det fort en uvane som er vanskeligere å bryte.

Jeg må selvsagt nevne at jeg bruker "nei" også. Hun skjønner det, men av og til er hun helt frakoblet sunn fornuft.

Skrevet
Jeg tror det er valpeoppførsel og er hellig overbevist om at det vil gå over. Strategien: Bryte oppførselen og få henne til å tenke på noe annet. Både min og din hund er tross alt fjortiser, og det er en kjennsgjerning at de kan koble totalt ut. Men dersom hunden innarbeider et mønster der det blir masse hyling uten at man greier å stoppe det, og at dette får fortsette, så blir det fort en uvane som er vanskeligere å bryte.  

Jeg må selvsagt nevne at jeg bruker "nei" også. Hun skjønner det, men av og til er hun helt frakoblet sunn fornuft.

Hehe, godt å høre. :P

Hvis det er slik du sier er det jo håp, og da kan jeg godt kjøre avledning og ignorering til han eventuelt skjerper seg med alderen.

Skrevet
Tror man bare må være tålmodige, ja. Man har da lært av at ungene har vært i trassalderen.  :P

Ikke sant. Av og til har jeg lyst til å ha med meg et skilt hvor det står: "han er bare 9 mnd!". :P

Skrevet

Min hund har passert 2 år nå og hun hyler og bråker fælt hvis hun er gira feks. gå i bånd sammen med noen andre med en hund. Det er så mye jamring og hyling at det er til tider flaut. Hun hopper også masse frem og tilbake. Virker veldig fustrert. nytter heller ikke at de hilser litt før vi går videre. Har pleid å slippe dem litt løs slik at de får utforske hvem hverandre er, og så tar vi de ibånd og går videre. Da har hun roet ned skrikingen og hoppingen. Det er tydelig fustrasjon. At hunden nesten eksploderer av iver. Ingenting kan gjøres for å få bort oppmerksomheten. Leker, godbiter etc. Jeg har slått meg til ro at sånn er bare hunden. Så jeg vet at det kommer til å bli sånn hvis jeg skal gå tur med noen andre med hund. Hun er ikke så veldig sånn hvis vi passerer feks. Det kan gå bra. OG så er jeg ikke så ofte sammen med andre da. så en gang iblandt går greit..

Skjønner at det kan blir et problem hvis du må være mye sammen med andre hunder. (driver med hundesport) Får håpe at han roer seg etterhvert. Men jeg tror det er mye iver og fustrasjon som utløser lyder.

Skrevet

Skjønner at det kan blir et problem hvis du må være mye sammen med andre hunder. (driver med hundesport) Får håpe at han roer seg etterhvert. Men jeg tror det er mye iver og fustrasjon som utløser lyder.

Ja, her vi bor er det helt umulig å ikke treffe på andre hunder, så det er ikke aktuelt at han forblir slik. Det er riktig som du sier, at det er iver og frustrasjon - ihvertfall for det meste.

(Han har bjeffa på statuer (!) også, da tror jeg det var mer for å være tøff i trynet.)

Bekymringen min er bare om jeg løser det feil, slik at jeg ender opp med en VOKSEN hund som hyler og skriker. Hvis jeg kan være rimelig sikker på at det er tenårings-tull, så skal jeg takle det. :P

Skrevet

Ja kan godt hende at han roer seg. Men hunder uttrykker seg forskjellig og kanskje hyling for han er en måte å uttrykke sin fustrasjon på. Kan hende at han roer seg når det gjelder hunder, men at vil kunne hyle i andre forbindelser hvis han er ivrig selv når han blir voksen. Noen hunder bruker stemmen mye mer enn andre. (på godt og vondt. hehe) :P Hva kan man egentlig gjøre isåfall? Kan jo ikke straffe en hund for noe sånnt!

Skrevet
Ja kan godt hende at han roer seg. Men hunder uttrykker seg forskjellig og kanskje hyling for han er en måte å uttrykke sin fustrasjon på. Kan hende at han roer seg når det gjelder hunder, men at vil kunne hyle i andre forbindelser hvis han er ivrig selv når han blir voksen.

Ja, det er sant. Kanskje det i tilfelle går an å lære inn kommando på hyling av/på.

Noen hunder bruker stemmen mye mer enn andre. (på godt og vondt. hehe) :P   Hva kan man egentlig gjøre isåfall? Kan jo ikke straffe en hund for noe sånnt!

Nei, man kan jo ikke det. Samtidig så bør man vel kreve av en voksen hund å roe seg ned - hylingen er jo "mas", og de bør jo slutte å mase når de får en beskjed om å gjøre noe annet.

Skrevet

Ja klart. men da går det jo litt på straff også. feks At du sier HYSJ, og hunden fortsetter. Da må man gjøre noe mer, feks. ta i øret og si KUTT UT! hAr selv blitt irritert og kjeftet , men det har somregel ikke hjulpet. Så jeg vet ikke jeg. Om man bare må være streng da, for å få hunden til å kutte ut.

Skrevet

det der hørtes nesten ut som om du beskrev samojeden vår Aiwa hun også bråker noe fælt når hun er giret :P

men vi klarer rett og slett ikke å plukke det av henne.

Skrevet

Når Lunah blir mentalt ute av balanse (hun blir det innimellom serru) så holder jeg hu fast mellom beina og lukker igjen munnen med henda. Veit ikke om det hjælper, men det er nå sånn jeg har gjort det innimellom når hu har kobla helt ut.

Heldigvis er hu vokst ganske mye over det nå. Men hu bjeffer fortsatt mye hvis hu blir gira under trening, men det tror jeg bare er sånn med enkelte raser, at noen har mindre bjeffeterskel enn andre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...