Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyling og skriking


G & Quarlo

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min (schæfer) hyler, skriker og babler noe helt forferdelig når han er gira og utålmodig. Han bjeffer og gauler verre når vi møter andre hunder han ikke får hilset på, og fortsetter gjerne å skrike i mange minutter etterpå.

Jeg synes ikke dette er greit. Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Har en som tildels gjør det samme av og til. Overser henne, avleder henne med kong eller fjerner henne fra situasjonen.

Skrevet
Har en som tildels gjør det samme av og til. Overser henne, avleder henne med kong eller fjerner henne fra situasjonen.

Ingenting av dette hjelper på ham. Vel, det hjelper av og til, men andre ganger ikke.

Jeg lurer ihvertfall på hva jeg bør gjøre i de situasjonene hvor han allerede har kommet i "skrike-modus", altså når det er for sent å avlede.

Jeg har hittil ignorert, men det ser ikke ut til å hjelpe, ihvertfall ikke stabilt. Jeg kan heller ikke fjerne ham fra enhver situasjon som gjelder andre hunder, det går ikke i praksis.

Det bør sikkert nevnes at han er 9 måneder.

Skrevet

Min er 8 måneder. Jeg har blitt helt kong-frelst (hunden også), og jeg jobber bevisst med å gjøre kongen enda mer spennende. Hun er helt sprø etter andre hunder, så når hun ikke får komme bort til dem er det et spetakkel uten like. Men om jeg hopper og hoier og herjer med en kong langs bakken, så er det meg hun retter oppmerksomheten mot. Ihvertfall for en stund, og da er bråket stoppet midlertidig i alle fall. Så gjelder det å holde seg interessant, da. :P

Jeg må jo også nevne at vi har hatt vår runde med hyling på den ukentlige hundeklubb-treningen, og det er en tålmodighetsprøve hver gang. Første gangen tror jeg vi brukte 50 minutter på hyling, andre gang en halvtime, osv. Begynner med å stå stille og la henne få tjase seg ut litt, og så er det på'n med kong og kommandoer. Hun får ikke hilse på de andre. Mye stemme og oppfordring til kontakt, og etter en stund syns hun at jeg er stiligere enn hundene. Men det er en tålmodighetsprøve, ingen tvil om det... :roll:

Skrevet
Min er 8 måneder. Jeg har blitt helt kong-frelst (hunden også), og jeg jobber bevisst med å gjøre kongen enda mer spennende. Hun er helt sprø etter andre hunder, så når hun ikke får komme bort til dem er det et spetakkel uten like. Men om jeg hopper og hoier og herjer med en kong langs bakken, så er det meg hun retter oppmerksomheten mot. Ihvertfall for en stund, og da er bråket stoppet midlertidig i alle fall. Så gjelder det å holde seg interessant, da. :P

Joda, det fungerer greit nok på min også - men som sagt, ikke alltid. Det er ikke så praktisk å ha med seg "jaktleke" (yndlingsleken hans) i byen heller...

Men hva er strategien din; at han skal venne seg til å ikke hyle fordi han leker hver gang det kommer hund? Jeg bare lurer på om de da vil gå fint forbi den dagen vi IKKE har med leke også?

Skrevet

Jeg tror det er valpeoppførsel og er hellig overbevist om at det vil gå over. Strategien: Bryte oppførselen og få henne til å tenke på noe annet. Både min og din hund er tross alt fjortiser, og det er en kjennsgjerning at de kan koble totalt ut. Men dersom hunden innarbeider et mønster der det blir masse hyling uten at man greier å stoppe det, og at dette får fortsette, så blir det fort en uvane som er vanskeligere å bryte.

Jeg må selvsagt nevne at jeg bruker "nei" også. Hun skjønner det, men av og til er hun helt frakoblet sunn fornuft.

Skrevet
Jeg tror det er valpeoppførsel og er hellig overbevist om at det vil gå over. Strategien: Bryte oppførselen og få henne til å tenke på noe annet. Både min og din hund er tross alt fjortiser, og det er en kjennsgjerning at de kan koble totalt ut. Men dersom hunden innarbeider et mønster der det blir masse hyling uten at man greier å stoppe det, og at dette får fortsette, så blir det fort en uvane som er vanskeligere å bryte.  

Jeg må selvsagt nevne at jeg bruker "nei" også. Hun skjønner det, men av og til er hun helt frakoblet sunn fornuft.

Hehe, godt å høre. :P

Hvis det er slik du sier er det jo håp, og da kan jeg godt kjøre avledning og ignorering til han eventuelt skjerper seg med alderen.

Skrevet
Tror man bare må være tålmodige, ja. Man har da lært av at ungene har vært i trassalderen.  :P

Ikke sant. Av og til har jeg lyst til å ha med meg et skilt hvor det står: "han er bare 9 mnd!". :P

Skrevet

Min hund har passert 2 år nå og hun hyler og bråker fælt hvis hun er gira feks. gå i bånd sammen med noen andre med en hund. Det er så mye jamring og hyling at det er til tider flaut. Hun hopper også masse frem og tilbake. Virker veldig fustrert. nytter heller ikke at de hilser litt før vi går videre. Har pleid å slippe dem litt løs slik at de får utforske hvem hverandre er, og så tar vi de ibånd og går videre. Da har hun roet ned skrikingen og hoppingen. Det er tydelig fustrasjon. At hunden nesten eksploderer av iver. Ingenting kan gjøres for å få bort oppmerksomheten. Leker, godbiter etc. Jeg har slått meg til ro at sånn er bare hunden. Så jeg vet at det kommer til å bli sånn hvis jeg skal gå tur med noen andre med hund. Hun er ikke så veldig sånn hvis vi passerer feks. Det kan gå bra. OG så er jeg ikke så ofte sammen med andre da. så en gang iblandt går greit..

Skjønner at det kan blir et problem hvis du må være mye sammen med andre hunder. (driver med hundesport) Får håpe at han roer seg etterhvert. Men jeg tror det er mye iver og fustrasjon som utløser lyder.

Skrevet

Skjønner at det kan blir et problem hvis du må være mye sammen med andre hunder. (driver med hundesport) Får håpe at han roer seg etterhvert. Men jeg tror det er mye iver og fustrasjon som utløser lyder.

Ja, her vi bor er det helt umulig å ikke treffe på andre hunder, så det er ikke aktuelt at han forblir slik. Det er riktig som du sier, at det er iver og frustrasjon - ihvertfall for det meste.

(Han har bjeffa på statuer (!) også, da tror jeg det var mer for å være tøff i trynet.)

Bekymringen min er bare om jeg løser det feil, slik at jeg ender opp med en VOKSEN hund som hyler og skriker. Hvis jeg kan være rimelig sikker på at det er tenårings-tull, så skal jeg takle det. :P

Skrevet

Ja kan godt hende at han roer seg. Men hunder uttrykker seg forskjellig og kanskje hyling for han er en måte å uttrykke sin fustrasjon på. Kan hende at han roer seg når det gjelder hunder, men at vil kunne hyle i andre forbindelser hvis han er ivrig selv når han blir voksen. Noen hunder bruker stemmen mye mer enn andre. (på godt og vondt. hehe) :P Hva kan man egentlig gjøre isåfall? Kan jo ikke straffe en hund for noe sånnt!

Skrevet
Ja kan godt hende at han roer seg. Men hunder uttrykker seg forskjellig og kanskje hyling for han er en måte å uttrykke sin fustrasjon på. Kan hende at han roer seg når det gjelder hunder, men at vil kunne hyle i andre forbindelser hvis han er ivrig selv når han blir voksen.

Ja, det er sant. Kanskje det i tilfelle går an å lære inn kommando på hyling av/på.

Noen hunder bruker stemmen mye mer enn andre. (på godt og vondt. hehe) :P   Hva kan man egentlig gjøre isåfall? Kan jo ikke straffe en hund for noe sånnt!

Nei, man kan jo ikke det. Samtidig så bør man vel kreve av en voksen hund å roe seg ned - hylingen er jo "mas", og de bør jo slutte å mase når de får en beskjed om å gjøre noe annet.

Skrevet

Ja klart. men da går det jo litt på straff også. feks At du sier HYSJ, og hunden fortsetter. Da må man gjøre noe mer, feks. ta i øret og si KUTT UT! hAr selv blitt irritert og kjeftet , men det har somregel ikke hjulpet. Så jeg vet ikke jeg. Om man bare må være streng da, for å få hunden til å kutte ut.

Skrevet

det der hørtes nesten ut som om du beskrev samojeden vår Aiwa hun også bråker noe fælt når hun er giret :P

men vi klarer rett og slett ikke å plukke det av henne.

Skrevet

Når Lunah blir mentalt ute av balanse (hun blir det innimellom serru) så holder jeg hu fast mellom beina og lukker igjen munnen med henda. Veit ikke om det hjælper, men det er nå sånn jeg har gjort det innimellom når hu har kobla helt ut.

Heldigvis er hu vokst ganske mye over det nå. Men hu bjeffer fortsatt mye hvis hu blir gira under trening, men det tror jeg bare er sånn med enkelte raser, at noen har mindre bjeffeterskel enn andre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...