Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyling og skriking


G & Quarlo

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min (schæfer) hyler, skriker og babler noe helt forferdelig når han er gira og utålmodig. Han bjeffer og gauler verre når vi møter andre hunder han ikke får hilset på, og fortsetter gjerne å skrike i mange minutter etterpå.

Jeg synes ikke dette er greit. Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Har en som tildels gjør det samme av og til. Overser henne, avleder henne med kong eller fjerner henne fra situasjonen.

Skrevet
Har en som tildels gjør det samme av og til. Overser henne, avleder henne med kong eller fjerner henne fra situasjonen.

Ingenting av dette hjelper på ham. Vel, det hjelper av og til, men andre ganger ikke.

Jeg lurer ihvertfall på hva jeg bør gjøre i de situasjonene hvor han allerede har kommet i "skrike-modus", altså når det er for sent å avlede.

Jeg har hittil ignorert, men det ser ikke ut til å hjelpe, ihvertfall ikke stabilt. Jeg kan heller ikke fjerne ham fra enhver situasjon som gjelder andre hunder, det går ikke i praksis.

Det bør sikkert nevnes at han er 9 måneder.

Skrevet

Min er 8 måneder. Jeg har blitt helt kong-frelst (hunden også), og jeg jobber bevisst med å gjøre kongen enda mer spennende. Hun er helt sprø etter andre hunder, så når hun ikke får komme bort til dem er det et spetakkel uten like. Men om jeg hopper og hoier og herjer med en kong langs bakken, så er det meg hun retter oppmerksomheten mot. Ihvertfall for en stund, og da er bråket stoppet midlertidig i alle fall. Så gjelder det å holde seg interessant, da. :P

Jeg må jo også nevne at vi har hatt vår runde med hyling på den ukentlige hundeklubb-treningen, og det er en tålmodighetsprøve hver gang. Første gangen tror jeg vi brukte 50 minutter på hyling, andre gang en halvtime, osv. Begynner med å stå stille og la henne få tjase seg ut litt, og så er det på'n med kong og kommandoer. Hun får ikke hilse på de andre. Mye stemme og oppfordring til kontakt, og etter en stund syns hun at jeg er stiligere enn hundene. Men det er en tålmodighetsprøve, ingen tvil om det... :roll:

Skrevet
Min er 8 måneder. Jeg har blitt helt kong-frelst (hunden også), og jeg jobber bevisst med å gjøre kongen enda mer spennende. Hun er helt sprø etter andre hunder, så når hun ikke får komme bort til dem er det et spetakkel uten like. Men om jeg hopper og hoier og herjer med en kong langs bakken, så er det meg hun retter oppmerksomheten mot. Ihvertfall for en stund, og da er bråket stoppet midlertidig i alle fall. Så gjelder det å holde seg interessant, da. :P

Joda, det fungerer greit nok på min også - men som sagt, ikke alltid. Det er ikke så praktisk å ha med seg "jaktleke" (yndlingsleken hans) i byen heller...

Men hva er strategien din; at han skal venne seg til å ikke hyle fordi han leker hver gang det kommer hund? Jeg bare lurer på om de da vil gå fint forbi den dagen vi IKKE har med leke også?

Skrevet

Jeg tror det er valpeoppførsel og er hellig overbevist om at det vil gå over. Strategien: Bryte oppførselen og få henne til å tenke på noe annet. Både min og din hund er tross alt fjortiser, og det er en kjennsgjerning at de kan koble totalt ut. Men dersom hunden innarbeider et mønster der det blir masse hyling uten at man greier å stoppe det, og at dette får fortsette, så blir det fort en uvane som er vanskeligere å bryte.

Jeg må selvsagt nevne at jeg bruker "nei" også. Hun skjønner det, men av og til er hun helt frakoblet sunn fornuft.

Skrevet
Jeg tror det er valpeoppførsel og er hellig overbevist om at det vil gå over. Strategien: Bryte oppførselen og få henne til å tenke på noe annet. Både min og din hund er tross alt fjortiser, og det er en kjennsgjerning at de kan koble totalt ut. Men dersom hunden innarbeider et mønster der det blir masse hyling uten at man greier å stoppe det, og at dette får fortsette, så blir det fort en uvane som er vanskeligere å bryte.  

Jeg må selvsagt nevne at jeg bruker "nei" også. Hun skjønner det, men av og til er hun helt frakoblet sunn fornuft.

Hehe, godt å høre. :P

Hvis det er slik du sier er det jo håp, og da kan jeg godt kjøre avledning og ignorering til han eventuelt skjerper seg med alderen.

Skrevet
Tror man bare må være tålmodige, ja. Man har da lært av at ungene har vært i trassalderen.  :P

Ikke sant. Av og til har jeg lyst til å ha med meg et skilt hvor det står: "han er bare 9 mnd!". :P

Skrevet

Min hund har passert 2 år nå og hun hyler og bråker fælt hvis hun er gira feks. gå i bånd sammen med noen andre med en hund. Det er så mye jamring og hyling at det er til tider flaut. Hun hopper også masse frem og tilbake. Virker veldig fustrert. nytter heller ikke at de hilser litt før vi går videre. Har pleid å slippe dem litt løs slik at de får utforske hvem hverandre er, og så tar vi de ibånd og går videre. Da har hun roet ned skrikingen og hoppingen. Det er tydelig fustrasjon. At hunden nesten eksploderer av iver. Ingenting kan gjøres for å få bort oppmerksomheten. Leker, godbiter etc. Jeg har slått meg til ro at sånn er bare hunden. Så jeg vet at det kommer til å bli sånn hvis jeg skal gå tur med noen andre med hund. Hun er ikke så veldig sånn hvis vi passerer feks. Det kan gå bra. OG så er jeg ikke så ofte sammen med andre da. så en gang iblandt går greit..

Skjønner at det kan blir et problem hvis du må være mye sammen med andre hunder. (driver med hundesport) Får håpe at han roer seg etterhvert. Men jeg tror det er mye iver og fustrasjon som utløser lyder.

Skrevet

Skjønner at det kan blir et problem hvis du må være mye sammen med andre hunder. (driver med hundesport) Får håpe at han roer seg etterhvert. Men jeg tror det er mye iver og fustrasjon som utløser lyder.

Ja, her vi bor er det helt umulig å ikke treffe på andre hunder, så det er ikke aktuelt at han forblir slik. Det er riktig som du sier, at det er iver og frustrasjon - ihvertfall for det meste.

(Han har bjeffa på statuer (!) også, da tror jeg det var mer for å være tøff i trynet.)

Bekymringen min er bare om jeg løser det feil, slik at jeg ender opp med en VOKSEN hund som hyler og skriker. Hvis jeg kan være rimelig sikker på at det er tenårings-tull, så skal jeg takle det. :P

Skrevet

Ja kan godt hende at han roer seg. Men hunder uttrykker seg forskjellig og kanskje hyling for han er en måte å uttrykke sin fustrasjon på. Kan hende at han roer seg når det gjelder hunder, men at vil kunne hyle i andre forbindelser hvis han er ivrig selv når han blir voksen. Noen hunder bruker stemmen mye mer enn andre. (på godt og vondt. hehe) :P Hva kan man egentlig gjøre isåfall? Kan jo ikke straffe en hund for noe sånnt!

Skrevet
Ja kan godt hende at han roer seg. Men hunder uttrykker seg forskjellig og kanskje hyling for han er en måte å uttrykke sin fustrasjon på. Kan hende at han roer seg når det gjelder hunder, men at vil kunne hyle i andre forbindelser hvis han er ivrig selv når han blir voksen.

Ja, det er sant. Kanskje det i tilfelle går an å lære inn kommando på hyling av/på.

Noen hunder bruker stemmen mye mer enn andre. (på godt og vondt. hehe) :P   Hva kan man egentlig gjøre isåfall? Kan jo ikke straffe en hund for noe sånnt!

Nei, man kan jo ikke det. Samtidig så bør man vel kreve av en voksen hund å roe seg ned - hylingen er jo "mas", og de bør jo slutte å mase når de får en beskjed om å gjøre noe annet.

Skrevet

Ja klart. men da går det jo litt på straff også. feks At du sier HYSJ, og hunden fortsetter. Da må man gjøre noe mer, feks. ta i øret og si KUTT UT! hAr selv blitt irritert og kjeftet , men det har somregel ikke hjulpet. Så jeg vet ikke jeg. Om man bare må være streng da, for å få hunden til å kutte ut.

Skrevet

det der hørtes nesten ut som om du beskrev samojeden vår Aiwa hun også bråker noe fælt når hun er giret :P

men vi klarer rett og slett ikke å plukke det av henne.

Skrevet

Når Lunah blir mentalt ute av balanse (hun blir det innimellom serru) så holder jeg hu fast mellom beina og lukker igjen munnen med henda. Veit ikke om det hjælper, men det er nå sånn jeg har gjort det innimellom når hu har kobla helt ut.

Heldigvis er hu vokst ganske mye over det nå. Men hu bjeffer fortsatt mye hvis hu blir gira under trening, men det tror jeg bare er sånn med enkelte raser, at noen har mindre bjeffeterskel enn andre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...