Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det startet på begynnelsen av 1900 tallet som et av flere svar på hva psykologer skulle studere.

På denne bakgrunn lanserte John B. Watson det han kalte behaviorisme. Det ble et skifte av tema, psykologi skulle ikke lenger handle om bevissthet eller mentale prosesser, men om atferd. Delvis fordi atferd er det eneste vi kan objektivt registrere og derfor studere vitenskapelig, delvis også fordi atferd er mer praktisk viktig og lettere å forme enn indre prosesser. Det betydde ikke at behaviorister benekter at det foregår indre prosesser, men de mente at de er av en så privat karakter at de bare kan observeres av den som har de. Behaviorismen tok flere retninger fra -30 åra (neo- behaviorisme)og den kanskje mest kjente retningen sto B.F. Skinner for. B. F. Skinner var for øvrig også en av vår tids viktigste filosofer.

Skinners prosjekt var å finne de lovene som styrer menneskelig atferd. Han regnet psykologien som en del av naturvitenskapen, og så på psykologiske lover som beskrivelser av regelmessigheter. Lovene bestemmer ikke atferd, de beskriver atferd. Vi sier at atferd er under kontroll av variablene i omgivelsene i den forstand at når en forandring i omgivelsene fører til en forandring i atferd, da kan man si at den atferden er under kontroll av den omgivelsen.

Et sentralt punkt i behaviorismen er at ei forklaring ikke kan være på samme nivå som det som forklares, mao. Å forklare en atferd ut fra følelser er ulogisk, fordi følelser også er en atferd. ” man har forklart atferd når man har redegjort for de variablene i omgivelsene som atferden var under kontroll av”. For en behaviorist er det ulogisk å si at ”hunden min er sjalu”, da har man satt likhetstegn mellom to atferder- atferden til hunden = sjalu som også er en atferd. Da kan man komme inn i en sirkelargumentasjon som kan ende med at hunden er sjalu fordi den er sjalu.

Atferdsanalysen er en retning innen psykologien som er basert på behaviorismen. Atferdsanalysen skiller mellom fire kategorier; arts- spesifikk, instinktiv, respondent og operant.

Atferdsanalytikere interesserer seg mest for om en atferd er respondent eller operant, for det sier noe om hvordan den kan endres.

Respondent atferd er atferd som kan utløses av en stimulus, man sier at noe er en stimulus for en respondent atferd dersom presentasjonen av stimulusen fører til en utløsning av en atferd. Det kan være en ting som mat – hunder sikler når de ser mat ( jfr. Pavlov altså er sikling hos hunder en atferd som er respondent på presentasjonen av mat) det kan være lyder, lukter, eller press mot huden.

Operant atferd er atferd som opererer på omgivelsene og som har en konsekvens. Handlinger er vanligvis operant atferd. En handling er operant bare dersom konsekvensene av den former sannsynligheten for at den gjentas. Operant atferd er atferd som er under kontroll av såkalt

” tre termers kontingens”

1 Først må det skje noe som gjør handlingen sannsynlig.

2 Handlingen skjer.

3 Konsekvensen av handlingen.

Rund 1960 kom behaviorismen under kritikk, for å ha vært for snever, lite anvendelig, lite menneskelig og kvasi-vitenskapelig. Det fulgte en periode med åpnere og mer fleksible teorier ( Bandura ) , mer vekt på det nevrofysiologiske grunnlag for atferd (Hebb) og større fokus på anvendelse, spesielt innenfor pedagogikk og behandling ( atferdsterapi ). Med unntak av Skinner, som dannet sin egen retning, gikk behaviorismen gradvis i oppløsning og ble erstattet av mer kognitive teorier. Men fortsatt er det mange som definerer psykologien som studiet av atferd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
    • Det er avtalebrudd. Jeg har aldri hørt om eller vært borti det, men hvis de har annonsert en "vare" til en pris så er de forpliktet til den prisen hvis de har inngått en avtale med kjøper uten at noe annet er nevnt.  Hvis de FØR avtale om kjøp sier at annonsen bare er veiledende og valpen koster så mye mer så er det noe annet.  Jeg ville uansett tenkt meg grundig om før jeg evt. kjøpte av en slik oppdretter.
    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...