Gå til innhold
Hundesonen.no

klassisk betinging å sånt.

Knut

Av Knut,
i Hundeprat

Recommended Posts

Knut Rookie

Knut

Skrevet
Skrevet

Pavlov vs Rescorla.

Eksempel: Ett barn som kjøres til helsestasjonen for vaksinering.

Før læring

BS (Kjøring til helsestasjonen) ------> Ingen spesiell reaksjon

US (Sprøytestikk) ------> UR (Gråt)

Ved læring

BS (Kjøring til helsestasjon); kobles

til US (sprøytestikk) ------> UR

Etter læring

BS (Kjøring til helsestasjonen) ------> BR (Gråt)

Kontiguitet: Hvor nært to variabler er i tid og rom. Man antar at dette prinsippet ligger bak læring.

Kontingens: I hvilken grad to variabler er avhengige av hverandre. Pålitelighet av at variabel X følger variabel Y. Høy pålitelighet = høy kontingens og vs.

I klassisk betinging mente Ivan Pavlov at kontiguitet (BS-US) var tilstrekkelig og nødvendig for at læring skulle forekomme. Ofte er det slik at jo kortere intervall, jo raskere læring, men i noen tilfeller kan intervallet bli for kort (spor-betinging). Dette er motsagt av Rescorla, Kamin og Garcia/Koelling. Hvis man spør om klassisk og operant betinging er samme prosess kan man diskutere om det er BS-US eller R-S kontiguitet som er det avgjørende.

Rescorlas utgangspunkt var at man i over 60 år hadde trodd at kontiguitet BS-US var det avgjørende elementet for om læring ville inntreffe. Rescorla mente derimot at BS i tillegg måtte være en pålitelig predikator for US, altså at det var kontingens mellom de to. Han gjorde flere forsøk som viste at bedre kontingens medførte bedre læring og vs. Konklusjonen ble at BS må være en god predikator for US for at læring skal inntreffe. Det var bortimot en revolusjon at kontrollgrupper var basert på at de ikke mottok BS-US kontiguitivt. Etter kontingens prinsippet vil dette bety at kontrollgruppen opplevde negativ kontingens, at BS i praksis predikerer at US ikke kommer.

Hvis man blander to BS som vanligvis ikke er noe vanskelig å betinge alene, og deretter prøver dem hver for seg å se om de utløser BR kan det hende at bare den ene gjør det. Dette er overskygging, der det viser seg at den ene BS er mer effektiv som BS for den bestemte US. Til forskjell fra overskygging, som skyldes egenskaper med stimulus, skyldes latent inhibisjon og blokkering tidligere erfaring med stimulus. Hvis et subjekt er eksponert for et senere BS kan det ta lengre tid enn normalt før det utvikler BR til dette BS i en læringssituasjon. Dette kalles latent inhibisjon. Dette impliserer at stimuli subjektet har hatt lite erfaring med er enklere å bruke som BS.

Hvis en ny stimulus blir satt sammen med en etablert BS kan det vise seg at den ikke vil utløse BR alene. Dette fenomenet kalles blokkering. Kamin viste med forsøket sitt et nytt eksempel på at kontiguitet ikke er tilstrekkelig for at læring skal oppstå. I naturen er det utvilsomt praktisk at man ikke reagerer på alle stimuli som var til stede hver gang man støtte på en US, men at man kan konsentrere seg om hva som er de beste predikatorene. Kamin mente at for at læring skulle forekomme måtte US komme overraskende.

Hvis man tar en bjelle og setter den i sammenheng med en fløyte for deretter å sett fløyten i sammenheng med sjokk kan bjellen utløse BR. Spørsmålet om BR alltid vil ligne responsen utløst av US. Spørsmålet dreier seg egentlig om hva som blir lært i klassisk betinging. Pavlovs tolking er at BS blir å regne for en erstatning for US, praktisk talt at BS blir US (stimulus substitusjon). En naturlig følge av dette er at BR og UR blir identisk. Og det finnes beviser som støtter en slik hypotese. Jenkins og Moore viste at duer hakket på en lysplate som om det var vann eller mat. Det virket som om duene prøver å spise/drikke BS. Pavlovs hunder slikket lyspæren.

Likevel, det viser seg som regel at BR er svakere, forekommer mindre pålitelig, forekommer senere og er av og til kvalitativt forskjellig fra UR. Dette har ført til at man har søkt andre forklaringer. Forberedende respons teori legger mer vekt på BS sin informerende virkning. BS gir organismen et signal om hva som kommer, og responsen består av å sette i gang passende, forberedende tiltak. Når det gjelder Pavlov, så studerte han kun hunders spyttutskilling. I et slikt tilfelle vil begge hypotesene predikere at BR vil være nettopp utskillelse av spytt. Man trenger derfor undersøkelser som kan skille responsene. Duene som hakket på lysskiven som om det var vann/mat støtter Pavlovs hypotese. Siegel viste derimot at rotter som er vant til heroin klarer seg bedre enn andre som ikke er forberedt på injeksjon. Det viser seg at BR er helt motsatt av UR. Det samme skjer når man betinger en hund til å motta støt, selve støtet (US) øker hjerteraten, men BS senker den.

En forklaring på avvikene i resultatene kan være at det er noe med situasjonene. De situasjonene som støtter forberedende respons teori har som fellesnevner at de innebærer at organisme mottar noe som er unødvendig (gift, støt), mens de som støtter stimulus substitusjon gjerne innebærer noe nødvendig (mat, vann). Kanskje skyldes duenes hakking at de blir overivrige med forventningen om mat. Dette ville i tilfelle støtte forberedende respons teori. En annen mulighet er at det er to forskjellige mekanismer involvert, der den ene foregår mer automatisk, mens den andre er mer kognitivt basert og bygger på en slags forventning.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • simira
      Skaffe valp. Timing og situasjon.

      Av simira · Skrevet

      Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • simira
      Er en golden retriever noe for oss?

      Av simira · Skrevet

      Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • bygdejenta
      Er en golden retriever noe for oss?

      Av bygdejenta · Skrevet

      Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • bygdejenta
      Skaffe valp. Timing og situasjon.

      Av bygdejenta · Skrevet

      Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • simira
      Prisforandring ved kjøp av valp

      Av simira · Skrevet

      Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...