Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulveklør bak


Hundeliv

Recommended Posts

Jeg er i ferd med å velge meg en lancashire heelervalp fra et kull jeg synes virker svært lovende. I dette kullet ble to av valpene født med ulveklør/sporer på bakbeina. Disse ble fjernet av veterinær innen et døgn, men på en av valpene vokste den ene kloen ut igjen. I Norge er det ikke lenger tillatt å fjerne disse klørne med mindre de beviselig er til sjenanse for hunden. Jeg regner derfor med at sporer eller ikke sporer på bakbeina vil bli noe avlen må ta stilling til.

Loven er såpass ny og rasestandarden nevner ikke baksporer, så det er vanskelig å tenke seg hvordan dette vil utvikle seg. Jeg tenker at enten blir baksporer ikke tatt hensyn til i det hele tatt, eller så vil man prøve å fjerne disse gjennom å avle på hunder uten slike. Enkelte vil nok fortsette sin praksis med å fjerne sporene på valper selv, men det er en annen diskusjon.

Avl er noe jeg har i bakhodet når jeg nå henter valp. Eksteriøret til valpene er ellers veldig lovende, mentaliteten likeså (skal trenes aktivt). Det jeg lurer på er om noen har erfaring med å stille ut hunder som har gjenstående baksporer der disse ikke er nevnt i rasestandarden eller "vanlig" i rasen. Hvordan har de i så tilfelle blitt vurdert? Helsemessig ser jeg ingen problemer med disse, så jeg anser at dette kun kan vektlegges ifm eksteriøret, og hvorvidt man vil avle på hunder som selv er født med ulveklør bak og kan gi disse videre til framtidig avkom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På han vi har i hus nå (og kull søsknene) er det ulveklør, vår har bare en og en halv. Vi spurtslo hvordan det ville bli på ustillineger og slikt siden det fortsatt står ikke ønskelig i rase beskrivelsen. Og da sa de at noen dommere ikke ser på det, andre trekker for det. Men det var vist en hund som hadde blit bir (tror det var det han ble) som hadde ulveklo/sporer på alle bena. Og de jobber for å få endret rase beskrivelsen til at ulveklør/sporer ikke vil være ikke ønskelig lengre, nå som loven har blitt slik.

Det som er dumt med disse er at det fort kan bli skader, Leo her har allerede rivd ut sin ene halve. Og vi venter bare på når neste skal bli skadet da den er neye mer utsatt, og de kan ikke fjernes for forebygging heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...