Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe med misfarget "hårdusk"


MiO

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en grå, hvit og svart shetland sheepdog, såkalt blue merle.

På kjønnsorganet sitt har hun en "hårdusk" eller sånn "hårtufs" om man kan si det sånn. Den pelsen på den er hvit, eller den var hvit opprinnelig. Denne hårtufsen stusset jeg lengden på med saks for å unngå de dråpene som blir hengende der. Ekkelt...!

Etterhvert har hårtufsen der blitt brunere og brunere og nå er den helt mørkt, rødbrun! Fargen er så mørk at det ser litt unaturlig ut.Det er vel ikke noe galt, det er bare sånn det blir..?

Er dette samme opplegg som under øynene på hvite hunder, som får rødbrun misfarget pels der fuktigheten fra tårer og tårekanalen legger seg? Bakterier og sopp? Hun vasker seg jo selv med tungen der, så det blir jo fuktig der rett som det er.

Jeg har badet og shampoonert hunden bare et par ganger siden jeg fikk den. Hun er 4 mnd og 3 uker gammel nå. Men dette er vel sånt som ikke går bort i vask heller?

Ikke at det er noe "big problem" siden det ikke syns heller, men jeg lurte på om det er noe jeg bør gjøre mht vasking og sånn...? Skal man egentlig gjøre det på hunder...? :icon_redface:

Skrevet

Min tispe er også slik, men hun er red merle, så en rødbrun dott i musa gjør liksom ikke noe. Har aldri egentlig tenkt på at det kan være sopp/bakterier, så det lurer jeg også på..

Tror ikke det er sånn kjempelurt å vaske dotten til bikkja med vanlig hundeshampo. Mennesker skal jo ikke bruke vanlig såpe der, da kan man jo få sopp og slikt. Tror det er som med mennesker, at jo mindre man diller med det (annet enn normal hygiene) jo mindre skittent osv blir det.. :icon_redface: Men jeg har ikke sånn voldsomt greie på det.

Skrevet

Dette er en type sopp/bakterie ja. Er vel ingen kvalitetssikre metoder for å unngå dette. Slikt kommer på hvit pels dessverre, i enkelte områder: mellom tredeputer på poter, under øyne, i munnviker, i navlen, rundt kjønnsorgan etc

Skrevet

Nei, det plager bare oss som ser det :P

Er ikke mulig å få det bort permanent, så bare venn deg til deg.

Dalmisen min hadde sånn mellom potene i vinter, trolig pga mye våte poter. Når våren og sommeren kom, forsvant det av seg selv :)

men der navleloet finner veien, fant også rødfargen veien, året rundt.

Skrevet

Åja, nei for meg gjør det ikke noe. På min hun ser det ikke unaturlig ut pga pelsfargen.. Men om hun legger seg på rygg er det ikke få som har spurt , har hun løpetid eller? Haha! Men om det ikke er skadelig for hunden så kan det jo bare være der.

Skrevet

Hehe, jeg tenkte tanken jeg også; "Det er jo nesten så rødt som løpetids-rødt..." Men min er for ung ennå til det da, så det slo jeg fra meg i neste øyeblikk.

Nei, vi får bare leve med det :-) Jeg lurte egentlig mest på om det var vanlig å gjøre noe med det, f.eks. vasking og sånn. Men hvis det ikke er "usunt" å bare la det være, så lar jeg det være.

Skrevet

Enkelte hunder kan reagere på fuktsoppen i pelsen og da med kløe og irriterte hårsekker/hud. For å bleke misfargingen og drepe soppen kan du vaske med Optima eller eddikkvann, evnt Malaseb, samt stusse pelsen slik at soppen ikke har så stor grobunn.

Reagerer ikke hunden din på soppen er det jo ikke noe problem og da er heller ikke verdt å styre noe med, men det er greit å være obs på at enkelte hunder synes det er ubehagelig med fuktsopp. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...