Gå til innhold
Hundesonen.no

Søknad til oppdretter


Basse

Recommended Posts

Den var ny for meg. Man skriver ikke søknad til en oppdretter om å få kjøpe valp. Jeg vil anbefale å ringe i stedet for å skrive mail. Jeg er jo en meget erfaren oppdretter som har lang fartstid, og jeg ber alltid folk om å ringe, hvis de har skrevet E-mail først. Selv de som kontakter meg fra utlandet må ringe meg. En stemme sier så mye mer enn ord.

I telefonen kan du så stille spørsmål til oppdretteren, og regn med at oppdrettere flest stiller spørsmål til deg, gjerne spørsmål som du kanskje synes høres merkelige ut.

Noe av det verste jeg vet er folk som skryter uhemmetav deres lange hundeerfaring når de ønsker å kjøpe valp av meg, eller at de sier slik; hos meg(altså hos den som ringer) får valpen det sååå godt. Jeg finner jo selv ut hva de kan når de må svare på spørsmålene jeg stiller. Så ikke skryt for mye av deg selv, hvis du vil gjøre et gost inntrykk, og ikke glem å presentere deg og fortelle hvorfor du ringer.

Grunnen til at jeg skriver mail til oppdrettere er at mange oppdrettere ønsker selv å motta en mail :D

Selvfølgelig ringer jeg om oppdretteren spør om jeg kan gjøre det. :D

Men det kan også hende jeg ringer noen uten å ha sendt mail, eller om jeg ikke har fått svar innen en tid (som mange sier er det jo ikke alle som sjekker mailen sin, og jeg har opplevd noen ganger at mailene jeg sender ikke kommer frem, så derfor vil jeg nok ringe)

Disse spørsmålene som blir stilt kan jo sette ut kjøperen litt også, og jeg kan ennå ikke så mye om hund (selvfølgelig lærer jeg mye gjennom venner og kjente og familie som har hund, gjennom hundesonen og bøker kommer jeg til å lese mye i, men mye går jo også på hva en selv føler er rett) og om jeg ringer kommer jeg jo ikke til å skryte av meg selv, men en vet aldri hva en oppdretter tenker om man ikke kan svare på alle spm som blir stilt for en.

Men jeg er Fullt innstillt på å være åpen og ærlig og ydmyk, jeg er fult klar over at en oppdretter innehar utrolig mye kunnskap og jeg vil gjerne ha et godt forhold til min oppdretter :D

Jeg vil gjerne at oppdretteren skal forstå hvor Utrolig gjerne jeg vil ha en valp/hund (og ikke kun hvilken som helst valp/hund som er avlet med sykdommer, men en som kommer fra en særiøs oppdretter)

Presentasjon og det å si hvorfor jeg ringer faller seg helt naturlig for meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte mail først med noen opplysninger om meg, og spurte etter tlf nummret deres og når på døgnet det passet å ringe. Når jeg fikk det så ringte vi, fikk pris på valper..osv så besøkte vi valpene.. Så gikk det 2 uker før de var leveringsklare og i mens holdt vi kontakt på mail..

Jeg mener det er viktig å virke mest mulig seriøs, ikke mase men spørre om ting oppdretterne setter pris på.. Skriv en ryddig mail og fortell litt om deg selv og spørr gjerne etter tlf nummer slik at du kan ringe han/henne/de.. Å ringe eller komme på besøk og snakke er en god ide.. Vis valpene ikke er født enda så kan du jo komme på besøk, hilse på moren/slekninger til valpene som kommer, Vis oppdretter eier faren selv, kan at du kan hilse på den før/etter parring.. Å komme på besøk flere ganger i valpenes oppvekst er også bra, da kan du velge ut den valpen du tror passer deg best og du får en god tone med oppdretteren din... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte mail først med noen opplysninger om meg, og spurte etter tlf nummret deres og når på døgnet det passet å ringe. Når jeg fikk det så ringte vi, fikk pris på valper..osv så besøkte vi valpene.. Så gikk det 2 uker før de var leveringsklare og i mens holdt vi kontakt på mail..

Jeg mener det er viktig å virke mest mulig seriøs, ikke mase men spørre om ting oppdretterne setter pris på.. Skriv en ryddig mail og fortell litt om deg selv og spørr gjerne etter tlf nummer slik at du kan ringe han/henne/de.. Å ringe eller komme på besøk og snakke er en god ide.. Vis valpene ikke er født enda så kan du jo komme på besøk, hilse på moren/slekninger til valpene som kommer, Vis oppdretter  eier faren selv, kan at du kan hilse på den før/etter parring.. Å komme på besøk flere ganger i valpenes oppvekst er også bra, da kan du velge ut den valpen du tror passer deg best og du får en god tone med oppdretteren din... :D

Tusen takk for mange flotte tips!

Er enig i (og takknemmelig for) dem alle :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...