Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

BH Nessie av Buschgarten

Født 20.1.2003

Nessie er da min meget livlige og søte Schäferhundtispe. Det ligger mye historie bak henne, og jeg kunne nok skrevet side opp og side ned om henne, men skal prøve å gjøre en litt kortere oppsummering.

Nessie ble født hjemme hos meg av moren Irja, en av mine andre hunder. Hun ble født som den niende og siste i kullet og vi bemerket oss fort at hun var en skikkelig vill, men samtidig kontaktsøkende hund. Hun var nesten hele tiden den største i kullet og spiste mer enn de fleste. Og så vill som hun var så gikk det lang tid før noen rett kjøper kom.

Når hun var blitt litt over et halvt år ville en mann kjøpe henne, vi syns han virket ansvarsfull og flink så hun dro av gårde. Etter halvt år fikk vi henne igjen smellfeit og usikker på veldig mye, spesielt menn, han hadde ikke tid til henne sa han, hun krevde for mye. Vi hadde for så vidt heller ikke mye tid og plass, siden vi hadde to hunder fra før og prøvde å lete etter ny eier til henne, og etter ei stund dukka ei dame opp som ønsket seg Schäferhund og likte å arbeide med hundene sine. Perfekt match tenkte vi! Hun var der i to-tre måneder før hun ble sendt rett i retur, for det passet ikke for henne å ha en hund med løpetid og hun var dessuten veldig krevende. Stakkars Nessie kom tilbake igjen og fikk bo hos min bestemor ett år, der hun trivdes godt, men fikk utviklet seg lite og var fortsatt usikker.

Etter det så begynte jeg å mase om min helt egne hund, og etter veldig mye tenking fikk jeg lov til å få Nessie. Da var hun tre år og jeg var 13, den misforståtte hunden med veldig stort hjerte og treningsvilje som ingen andre ville ha ble en perfekt match til meg som kun var ei lita jente som ville få min egen hund. Hun har virkelig blitt mitt hjertebarn og en hund jeg alltid vil se på som helt fantastisk. Jeg og Nessie måtte trene veldig mye og etter hvert gikk ting så bra at vi året etter startet i klasse 1 lydighet. Ting gikk kjempebra og vi klatret opp til klasse 2 og etter hvert tok ferdselsprøven og fikk tittelen BH.

En helg skulle hun være med bestemor på hyttetur for noen år siden og da klarte hun å hoppe over et gjerde hvor hun hang fast foten, og falt hardt i bakken etterpå. Dette resulterte i en del forkalkninger i venstre kne på bakfoten, og derfor har nå vår konkurrering blitt lagt litt på is, jeg syns ikke hun skal ha mer belastninger enn nødvendig på foten, for hun er meget aktiv selv og kan slite seg ut kun med det.

Hun bor egentlig nå ganske fast hos bestemoren min, for der slipper hun å leve i flokken her hjemme, da hun absolutt ikke var noen flokkhund, men trivdes best alene da hun slapp å stresse og kjempe om oppmerksomhet. Men jeg er jo ganske ofte på besøk hos bestemor og de på besøk her og da trener, går tur og koser med kjære Nessien min, for ingen er som henne.

Blir nok en del bilder i denne tråden etter hvert, så får dere se på gullet mitt!

nessiestaa-1.jpg

Fineste jenta mi det! Selvom hun på disse bildene er veldig nedrøyta og har hår som stikker ut her og der :lol:

nessssssie.jpg

Like sprek som alltid!

Nessieportrett1-1.jpg

:wub:

Nessiefina-1.jpg

DrømmeSchäferen min!

nessieeee-1.jpg

Galingen! :D

Skrevet

Aw, så nydelig hun er! Virker som et realt sjarmtroll :)

Takk :) Og ja, hun er full av personlighet og sjarm!

Flotte bilder av en fin hund :)

Takk :)

Nydeligste! :wub:

Og for en historie hun har! Stakkar liten. :( Enda godt hun fikk bo hos deg, kjempebra jobba! :)

Aw, takk, alltid godt å høre sånt :) Og skulle ønske hun hadde en mye kortere og enklere historie, men er vel den som har gjort henne til den hun er, og den jeg er så veldig glad i :)

Så fin hun var, og godt å høre hun fikk det bra til slutt :)

Takktakk :)

Åi, nå ble jeg rørt :icon_redface:

Fiiin schäferfrøken :D

Takk^^

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...