Gå til innhold
Hundesonen.no

Nessie


ingalinn2
 Share

Recommended Posts

BH Nessie av Buschgarten

Født 20.1.2003

Nessie er da min meget livlige og søte Schäferhundtispe. Det ligger mye historie bak henne, og jeg kunne nok skrevet side opp og side ned om henne, men skal prøve å gjøre en litt kortere oppsummering.

Nessie ble født hjemme hos meg av moren Irja, en av mine andre hunder. Hun ble født som den niende og siste i kullet og vi bemerket oss fort at hun var en skikkelig vill, men samtidig kontaktsøkende hund. Hun var nesten hele tiden den største i kullet og spiste mer enn de fleste. Og så vill som hun var så gikk det lang tid før noen rett kjøper kom.

Når hun var blitt litt over et halvt år ville en mann kjøpe henne, vi syns han virket ansvarsfull og flink så hun dro av gårde. Etter halvt år fikk vi henne igjen smellfeit og usikker på veldig mye, spesielt menn, han hadde ikke tid til henne sa han, hun krevde for mye. Vi hadde for så vidt heller ikke mye tid og plass, siden vi hadde to hunder fra før og prøvde å lete etter ny eier til henne, og etter ei stund dukka ei dame opp som ønsket seg Schäferhund og likte å arbeide med hundene sine. Perfekt match tenkte vi! Hun var der i to-tre måneder før hun ble sendt rett i retur, for det passet ikke for henne å ha en hund med løpetid og hun var dessuten veldig krevende. Stakkars Nessie kom tilbake igjen og fikk bo hos min bestemor ett år, der hun trivdes godt, men fikk utviklet seg lite og var fortsatt usikker.

Etter det så begynte jeg å mase om min helt egne hund, og etter veldig mye tenking fikk jeg lov til å få Nessie. Da var hun tre år og jeg var 13, den misforståtte hunden med veldig stort hjerte og treningsvilje som ingen andre ville ha ble en perfekt match til meg som kun var ei lita jente som ville få min egen hund. Hun har virkelig blitt mitt hjertebarn og en hund jeg alltid vil se på som helt fantastisk. Jeg og Nessie måtte trene veldig mye og etter hvert gikk ting så bra at vi året etter startet i klasse 1 lydighet. Ting gikk kjempebra og vi klatret opp til klasse 2 og etter hvert tok ferdselsprøven og fikk tittelen BH.

En helg skulle hun være med bestemor på hyttetur for noen år siden og da klarte hun å hoppe over et gjerde hvor hun hang fast foten, og falt hardt i bakken etterpå. Dette resulterte i en del forkalkninger i venstre kne på bakfoten, og derfor har nå vår konkurrering blitt lagt litt på is, jeg syns ikke hun skal ha mer belastninger enn nødvendig på foten, for hun er meget aktiv selv og kan slite seg ut kun med det.

Hun bor egentlig nå ganske fast hos bestemoren min, for der slipper hun å leve i flokken her hjemme, da hun absolutt ikke var noen flokkhund, men trivdes best alene da hun slapp å stresse og kjempe om oppmerksomhet. Men jeg er jo ganske ofte på besøk hos bestemor og de på besøk her og da trener, går tur og koser med kjære Nessien min, for ingen er som henne.

Blir nok en del bilder i denne tråden etter hvert, så får dere se på gullet mitt!

nessiestaa-1.jpg

Fineste jenta mi det! Selvom hun på disse bildene er veldig nedrøyta og har hår som stikker ut her og der :lol:

nessssssie.jpg

Like sprek som alltid!

Nessieportrett1-1.jpg

:wub:

Nessiefina-1.jpg

DrømmeSchäferen min!

nessieeee-1.jpg

Galingen! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aw, så nydelig hun er! Virker som et realt sjarmtroll :)

Takk :) Og ja, hun er full av personlighet og sjarm!

Flotte bilder av en fin hund :)

Takk :)

Nydeligste! :wub:

Og for en historie hun har! Stakkar liten. :( Enda godt hun fikk bo hos deg, kjempebra jobba! :)

Aw, takk, alltid godt å høre sånt :) Og skulle ønske hun hadde en mye kortere og enklere historie, men er vel den som har gjort henne til den hun er, og den jeg er så veldig glad i :)

Så fin hun var, og godt å høre hun fikk det bra til slutt :)

Takktakk :)

Åi, nå ble jeg rørt :icon_redface:

Fiiin schäferfrøken :D

Takk^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...