Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbildt eller ekte kjærlighet?


ida

Recommended Posts

Fibi har fått seg en dyrebar baby, som hun sover med om natten, bærer rundt med på tur, legger forsiktig i fanget på oss, når hun trenger litt barnefri. Hun har også reddet den diverse ganger fra den siikre drukningsdød, da den hr det med å lande langt uti vannet gang på gang. Den piper fært når den blir klemt på, så det er best å bære den forsiktig, forsiktig, så den ikke gråter. Den kommer aldri med en lyd, så lenge den blir passet på av en overraskende kjærlig Fibi.

Vi er litt usikre på om den nye omsorgen for den gamle anda er etablert av oss, fordi vi har ledd av henne og brukt kosestemme og hausa litt oppunder dette, fordi hun er så god når hun steller med den "lille", eller om hun kan få innbildt sånn ut av det blå av seg selv, bare fordi babyen trenger hennes omsorg? Siste løpetids første dag var 8 mars. Litt seint med innbildte babyer, vel. Hun kan godt legge igjen ungen i sofaen hos Scilos også, og ellers er hun vel heller mindre sur enn vanlig på andre bikkjer og slikt. Hun har alltid litt store patter og hengeskinn under buken (nei, ikke tykk), jeg får heller ikke ut melk av pattene, men har bare såvidt prøvd å melke henne... Hun har jo hatt innbildt før, men da var hun ikke sånn. Da var hun mer fjern og rar, liksom.

På grunn av kameratrøbbel presenterer vi valpen slik. Den er ikke helt maken, men likner mye. Kan være en nær slektning, kanskje:

pink_sweetie_duck.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cosmo driver på sånn med en pingvinbamse hanhar fått med fra oppdretter. Han vasker den, sover med den og vil at vi skal ha den. Innimellom blir den borte og da er han virkelig overlykkelig når vi tar den fram fra under sofaen. Han velger alltid den over alle andre leker han har. Og det er den eneste leken den andre hunden min ikke får være nær. Sånn har cosmo vært i over ett år. Hvoirfor aner jeg ikke, jeg syns det er søtt:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at dette må være en blanding, her har tydelig den røde tollerfargen blitt vannet ut til rosa.

Ellers er det jo artig at en nova scotia duck tolling retriever kaster nebb. :P

Mari, uten å være særlig til hjelp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at dette må være en blanding, her har tydelig den røde tollerfargen blitt vannet ut til rosa.

Ellers er det jo artig at en nova scotia duck tolling retriever kaster nebb. :P

Mari, uten å være særlig til hjelp

Det er veldig koselig at denne andehunden har adoptert en gummiand så til de grader. Den må behandles med ytterst forsiktighet så den ikke piper, må vite .... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...