Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbildt eller ekte kjærlighet?


ida

Recommended Posts

Fibi har fått seg en dyrebar baby, som hun sover med om natten, bærer rundt med på tur, legger forsiktig i fanget på oss, når hun trenger litt barnefri. Hun har også reddet den diverse ganger fra den siikre drukningsdød, da den hr det med å lande langt uti vannet gang på gang. Den piper fært når den blir klemt på, så det er best å bære den forsiktig, forsiktig, så den ikke gråter. Den kommer aldri med en lyd, så lenge den blir passet på av en overraskende kjærlig Fibi.

Vi er litt usikre på om den nye omsorgen for den gamle anda er etablert av oss, fordi vi har ledd av henne og brukt kosestemme og hausa litt oppunder dette, fordi hun er så god når hun steller med den "lille", eller om hun kan få innbildt sånn ut av det blå av seg selv, bare fordi babyen trenger hennes omsorg? Siste løpetids første dag var 8 mars. Litt seint med innbildte babyer, vel. Hun kan godt legge igjen ungen i sofaen hos Scilos også, og ellers er hun vel heller mindre sur enn vanlig på andre bikkjer og slikt. Hun har alltid litt store patter og hengeskinn under buken (nei, ikke tykk), jeg får heller ikke ut melk av pattene, men har bare såvidt prøvd å melke henne... Hun har jo hatt innbildt før, men da var hun ikke sånn. Da var hun mer fjern og rar, liksom.

På grunn av kameratrøbbel presenterer vi valpen slik. Den er ikke helt maken, men likner mye. Kan være en nær slektning, kanskje:

pink_sweetie_duck.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cosmo driver på sånn med en pingvinbamse hanhar fått med fra oppdretter. Han vasker den, sover med den og vil at vi skal ha den. Innimellom blir den borte og da er han virkelig overlykkelig når vi tar den fram fra under sofaen. Han velger alltid den over alle andre leker han har. Og det er den eneste leken den andre hunden min ikke får være nær. Sånn har cosmo vært i over ett år. Hvoirfor aner jeg ikke, jeg syns det er søtt:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at dette må være en blanding, her har tydelig den røde tollerfargen blitt vannet ut til rosa.

Ellers er det jo artig at en nova scotia duck tolling retriever kaster nebb. :P

Mari, uten å være særlig til hjelp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at dette må være en blanding, her har tydelig den røde tollerfargen blitt vannet ut til rosa.

Ellers er det jo artig at en nova scotia duck tolling retriever kaster nebb. :P

Mari, uten å være særlig til hjelp

Det er veldig koselig at denne andehunden har adoptert en gummiand så til de grader. Den må behandles med ytterst forsiktighet så den ikke piper, må vite .... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...