Gå til innhold
Hundesonen.no

Verdens beste Mona


Mirai
 Share

Recommended Posts

Det er vanskelig å finne de riktige ordene.

Hver gang jeg skriver det ned blir det mer virkelig, og det er ikke noe jeg ønsker akkurat nå.

Mona døde i går etter å ha blitt operert på Jeløya. En lungeoperasjon som antakeligvis skulle gå veldig bra og gi henne et par år til. Så døde hun etter operasjonen. Vi vet ikke hvorfor, og det utgjør uansett ingen forskjell.

Det er rart å være her hjemme, jeg forventer å se henne over alt. Det er hundehår i alle rom og det kommer det nok til å være en stund. Matskåla står fortsatt i gangen med mat i, godbitene er i skapet og halsbåndet ligger i skuffen.

Jeg hadde flybilletter hjem idag, for å i det minste se henne etter operasjonen og se henne en siste gang. Jeg er så ubeskrivelig trist fordi jeg ikke får henne igjen bare den siste gangen. Humøret går opp og ned, det går greit et par timer, så husker jeg og innser hva som har skjedd og alt blir bare svart. Spesielt når jeg er trøtt eller skal sove.

Hadde en drøm i natt hvor jeg fikk se henne igjen, jeg ga henne kake og hun bare stod der.

Jeg husker enda hvordan hele kroppen hennes kjennes ut, pelsstrukturen, skjegget, albuene, klørne som alltid var litt for lange.. hvordan hun kunne stå der og se på oss og bare blunke, og vente på å få noe godt. At hun alltid sukket dypt og tilfreds hver gang hun fikk krølle seg sammen i senga mi, og rapte etter å ha spist. Det er mange små ting som gjør vondt å tenke på akkurat nå. Vi har mange gode minner sammen som jeg nok kommer til å tenke mer på senere, men akkurat nå er det bare sorg og smerte.

Har aldri trodd på himmelen eller noen slags Gud, men akkurat nå er det veldig lett å se ut av vinduet og håpe at en del av henne er der ute ett sted.

Fant en video i en av bildemappene, hvor Mona og Siri bare ligger på gulvet og stirrer mot kameraet. Det var egentlig mye verre enn alle bildene tilsammen. Var som å bli snytt for å få se henne igjen.

Vi hadde tenkt til å la henne få slippe her hjemme på gården og begrave henne under epletrærne, men det ble jo ikke noe av. Istedet får vi en urne. Jeg tror det skal bli fint å hvertfall ha noe istedet for ingenting.

Verdens beste Mona. Du er dypt savnet av alle sammen her hjemme :icon_cry:

mona2011.jpg

mona20111.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da er han jo ung, på godt og vondt, og kan formes mye. Kurs er uansett gøy og lærerikt.
    • Har litt erfaring med Japansk spisshund. Pelsstell: De 2 første jeg hadde slapp pels 2 ganger i året, hvor mesteparten av pelsen kom ut på veldig kort tid. Endel børsting da, men lite pelsstell ellers. Han jeg har nå gjør ikke det, men har de vanlige røytepriodene vår og høst.  Han krever ikke veldig mye pelsstell utenom røyteperiodene, pleier å børste ham når den blir badet. Anbefaler en hundeblåser for å lette pelsstellet og greit å få tørket dem når de har blitt dusjet.   Aktivitetsnivå: De er med på det meste men mine har egentlig ikke krevd mye. Stort sett fornøyd bare de får en god tur hver dag. Mine har også drevet med alt fra ID-spor til agility og kost seg med det. Lydnivå: Veldig induvidielt, men spisshunder er jo kjent for å ha litt lyd. Mine 2 siste har varslet når det kommer noen, noen ganger men ikke så ofte når noen har gått forbi, men jeg har flere hunder, bla en sheltie som bjeffer for alt så hvor mye lyd det ville vært uten ham vet jeg ikke. Første min bjeffet bare når noen ringte på. Min er stort sett rolig på hotell, når det bare er ham eller med den andre roligere sheltien min. Sjelden de bjeffer hele tiden, har bodd på motell med mange andre japanske spisshunder og ingen av de står å bjeffer hele døgnet. Vet det er flere i JS miljøet som har med sine på båt uten problemer.  
    • Han er snart tre år, men har mye ungdom i seg enda merker jeg. Takk for godt svar! Jeg har tenkt at vi burde gå på et kurs sammen ja. Som du nevner så er det noe med å bli kjent med treningen sammen.
    • @BusannKan kanskje si litt om det. De krever jo litt børsting og pelsstell, men er ganske selvrensende. Det blir fort litt støvsuging også.
    • Hvor gammel er han? At en hund "kan" en ting betyr ikke at den kan det i alle situasjoner. Alt må læres inn og vedlikeholdes, og generaliseres, det vil si, lære at det kan/skal gjøres under ulike forhold og på ulike steder. Jeg vil anbefale å finne et grunnkurs dere kan gå for å bli enda bedre kjent, og lære om hundetrening sammen. Start med å repetere kommandoene inne, hjemme, og belønn med godbit eller lek når han gjør det riktig. Prøv igjen utenfor huset, i hagen, innkjørselen e.l. Det er fortsatt kjente omgivelser, og kanskje mindre forstyrrelser? Når dere er på tur i kjente områder kan du gjerne stoppe på et rolig, uforstyrret sted og gå gjennom kommandoene igjen, alltid med belønning. Slik kan han gradvis lære at "kommandoene gjelder og lønner seg her også".  Gradvis, over flere dager og uker, kan du repetere kommandoene på ulike steder, med økt vanskelighetsgrad. Men husk også å gå tilbake å repetere på steder hvor det er enkelt for ham å følge kommandoene. Jo mer ukjent stedet er, jo mer lukter, lyder, folk og andre dyr det er, jo vanskeligere er det for ham å fokusere på deg og følge med. Dette må læres inn gradvis, og tar tid.  Det er selvfølgelig også superviktig at han ikke går løs når du ikke er helt sikker på at han kommer på innkalling. Bruk langline, og la ham eventuelt løpe løs på inngjerdede områder. I langline kan du jobbe likedan som med de andre kommandoene, men jeg vil anbefale å bruke enda bedre belønning, gjerne en "eksklusiv" belønning som han får kun på innkalling. Og ja, han vil merke at han har lina på og høre bedre etter da, men treningen vil like vel sitte i når du etterhvert tar av lina.  Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...