Gå til innhold
Hundesonen.no

Nymfeparakitten, Oscar


Toya

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har da ikke bare Toya..

Har en liten skravlehøne til jeg..

hehe,... og han lyder navnet Oscar.. Lars syntes at det er så stili navn skjønner dere...

hehe...

men har hatt han i nesten ett år nå, og han er kjempe herlig...

han er ikke så glad i toya da, siden toya har litt jaktinnstinkt på ting som flyr...

hehe...

han krasja i døra skjønner du... (noe jeg ikke fikk med meg).. og gjett hvem som kom med oscar i munne da...

det var frøken, Toya... kjempe stolt og greier vettu..

la fuglen på fanget mitt, og så opp på meg med det blikket vettu.. " MAMMA, nå har jeg vært flink nå... HVA får jeg for det..." heldigvis gikk alt bra med fuglen, han blei ikke skadet eller noe... men skremt for livet ja...

nå bor han på toppen av kjøleskapet, til toyas store ergelse.. for hu kan ikke stå opp å se inn i buret hans lengre...

er han ikke skjønn eller?

S4021162.jpg

Han er kjøpt på et kjøpesenter i Krokstad elva, Krokstad senter trur jeg det heter der...

Han er ringmerket

Trur han ønsker seg en dame , men er ikke sikker på om han er gutt...han mannen vi snakket med sa at han trudde det var gutt, men det var ikke så lett å se når han var så ung...

men får håpe han er gutt da...

så hvis jeg evt kjøper en jente t han en gang da.. så blir det fugle unger og :D

hehe... .. eller bare nei :D

uansett... han er en kjempe skjønn gutt altså :D

S4021155.jpg

hva er det du driver med?!?

S4021158.jpg

Skrevet

Kjempe søt :D

Jeg vet at men kan se forskjell på hunn og hann ved å se under vingene.

Er ikke helt sikker på om det er hunnen eller hannen, men det ene kjønnet har striper under vingene og det andre kjønnet er ensfarget

Skrevet

Har ikke no erfaring med store fugler jeg, men...

DEt er vel ikke slik som hos undulater? At man kan se det på fargen på nebbet?

Hvilken farge har han der? Over neseborrene og der liksom...

Kjempesøt er han iallefall. :D

Skrevet

Hadde to nymfeparakitter når jeg bodde sammen Rune.

Det startet med Puncky, så skaffet søsteren til Rune seg en Nymfeparakitt.

Søsteren og mannen hennes skulle komme på besøk en dag og de tok med seg Hjørdis så hun og Puncky kunne være litt sammen.

Det som skjedde var at de ble så gode venner iløpet av de få timene de var der at søsteren til Rune ikke hadde samvittighet til å ta hun med seg hjem (Hjørdis hadde vært så rar og ensom i det siste), så fikk vi to fugler.

jeg må ærlig inrømme at nåe de ble omplassert når vi flyttet fra hverandre så var jeg litt lettet, for makan til bråk på to fugler...

Når jeg tenker på dem nå får jeg klump i halsen :D , men jeg vet at jeg ikke hadde hatt tolmodighet til å ha dem lenger.

Skrevet

så synd da...

vet de bråker noe for Jæ***** .. ikke noe morro... særlig ikke på mårran, hvis jeg har glemt å legge over teppe på han..

Skrevet

Den var kjempefin. Likte godt fargen. En venninne av meg hadde en nymfeparakitt før, den var kjempe tam :D

Har lyst på fugl, men er allergisk :D

Skrevet

ok..

han her var tam t å sitte på fingern .. helt til toya kom med han i munnen... og nå vil han bare være i buret sitt..

forståelig egentlig...

Skrevet

Hvor gammel er han nå ? Hunnene beholder tverrstripene under stjerten, hannene gjør ikke. Problemet en lutinoene, slik som din, er at tverrstripene blir vanskelig å se. Men når han er såpass sterkt farget i ansiktet og jeg ikke kunne se noen tverrsriper hvertfall, så regner jeg med det er en gutt du har... :wink:

Skrevet

han er ca året, kjøpte han når han var liten... hehe...

men husker ikke akkuratt hvor gammel han var når jeg kjøpte han...

har lyst til å kjøpe en kæmmis t han...

hunnene pleier vel å ha kjedelige farger?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...