Gå til innhold
Hundesonen.no

Bob knurret til meg


Vivian81

Recommended Posts

Skrevet

Jeg gikk litt for nærme Bob istad som pleier og gå fint,men nå hadde han ett griseøret som han hadde gjemt unna (som han pleier) og han knurret til meg.

Er dette noe jeg trenger og bekymre meg over?

Sikkert dumt spørsmål men stiller det likevel:-)

Skrevet

Jeg gikk litt for nærme Bob istad som pleier og gå fint,men nå hadde han ett griseøret som han hadde gjemt unna (som han pleier) og han knurret til meg.

Er dette noe jeg trenger og bekymre meg over?

Sikkert dumt spørsmål men stiller det likevel:-)

Virker som ressursforsvar/matforsvar. Bare pass på så han har sin sone når han spiser eller har godis så går det fint =)

Skrevet

Vel, går fint og går fint. Ja, hvis hunden med 100% sikkerhet alltid vil kunne være i fred når han spiser på noe så gjør det sikkert det, men slikt kan også eskalere. Siden du også har barn (om jeg husker rett) så ville jeg nok jobbet med det.

Tilby bedre godbiter enn det han har i bytte for at han skal lære å gi fra seg det han har, er den vanligste måten. Gi ham griseøre men hold i det sånn at han ikke får kontrollen over det selv, er en annen. Håndforing, stadig legge i mat når han spiser (ikke fyll opp alt han skal ha med en gang, men hold igjen noe du kan fylle på med). Tren inn en solid slipp-kommando, men da må du ha noe godt å belønne med.

Lykke til!

Skrevet

ja så klart,slipp metoden har jeg drevet m før på en annen hund.det hadde jeg helt glemt så tusen takk:-)

ja jeg har barn og vil jo at ho skal kunne gå der ho vil.

ang maten hannes så bryr han seg ikke noe om jeg eller dattra m er i nærheten av den,men er tante barnet mitt her og han går forbi maten så forter han seg til maten sin og lager en brumme lyd,det samme gjelder om kattene nærmer seg maten hans.

Skrevet

En av hundene her har mye lyd. Han liker ikke så godt sånne tyggeting, men ligger og knurrer og passer på det. Når vi til slutt tar det vekk, virker han egentlig ganske letta over at han slipper å passe på det mer. Aldri i livet om han ville bitt eller noe, selv om all den lyden kan virke litt skummel. Så det er ikke alltid knurring betyr at hunden er aggressiv på noen måte :D

Skrevet

vet ikke om han her vil komme til og bite siden jeg ikke kjenner han så godt,han ble fem år 4.4.jeg har hatt han i fire uker

Skrevet

Jeg har bare fjenet ting og lekt med det om det har blitt knurret om det. Nå knurrer og prater hun for mye annet, men det har blitt slutt på eindomsretten.

Skrevet

Klipp opp griseøret i en så liten bit at du er garantert at han klarer å spise det opp i løpet av en natt. Gi hunden kun tyggeting om natten når barna sover. Om hunden driver å gjemmer bort tyggetingene sine, så rydd de vekk.

Begynn med tivenningstrening av tyggeting, når du har tid og overskudd til å jobbe med det, og du har kontroll på hvor barna er. Bare sørg for at du aldri får en dum situasjon med hund, barn og tyggeting, før du har fått trent på bytting i alle situasjoner.

Jeg har ikke barn, men mine hunder får sine tyggeting i buret sitt, når de har avslappingstime etter måltidet sitt.

Skrevet

Vi har akkurat samme situasjon med vår snart fem år gamle blandings. Han knurret og flekket tenner dersom han fikk noe skikkelig godt, og vi gikk bort for å f.eks klappe han. Etter at han begynte med dette har han rett og slett bare fått være i 100% fred når han har et tyggebein. Han får heller aldri tyggebein dersom det er andre ikke-hundevante folk i nærheten, og han får det aldri når han er sammen med lille valpen vår.

Om det er noe å bekymre seg over eller ikke kommer an på din livssituasjon. For oss fungerer det "greit" i og med at vi ikke har unger i omgangskretsen, og vi er såpass påpasselige med når og hvor vi gir han et tyggebein. Det er uansett bare å la bikkja være i fred når h*n har noe godt, noe som har ført til en liten nedeskalering i knurring i vårt tilfelle.

Vær forsiktig med å trene med bytting o.l. (med tyggebein DU har gitt han) da det ikke er så mye som er bedre enn et griseøre. Da vi forsøkte å få fokuset bort fra griseøret med noen pølsebiter (som til vanlig er et hakk eller to bedre) så var han fokusert i noen få sekunder og glefsa de i seg, men fortet seg tilbake til griseøret for å passe på det. Ergo; at vi kom bort og forstyrret han bidro bare til at han stresset mer. Dette er selvfølgelig individuelt, og bikkja di kan reagere helt forskjellig, men bare ha det i bakhodet :-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...