Gå til innhold
Hundesonen.no

Bob knurret til meg


Vivian81

Recommended Posts

Jeg gikk litt for nærme Bob istad som pleier og gå fint,men nå hadde han ett griseøret som han hadde gjemt unna (som han pleier) og han knurret til meg.

Er dette noe jeg trenger og bekymre meg over?

Sikkert dumt spørsmål men stiller det likevel:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk litt for nærme Bob istad som pleier og gå fint,men nå hadde han ett griseøret som han hadde gjemt unna (som han pleier) og han knurret til meg.

Er dette noe jeg trenger og bekymre meg over?

Sikkert dumt spørsmål men stiller det likevel:-)

Virker som ressursforsvar/matforsvar. Bare pass på så han har sin sone når han spiser eller har godis så går det fint =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, går fint og går fint. Ja, hvis hunden med 100% sikkerhet alltid vil kunne være i fred når han spiser på noe så gjør det sikkert det, men slikt kan også eskalere. Siden du også har barn (om jeg husker rett) så ville jeg nok jobbet med det.

Tilby bedre godbiter enn det han har i bytte for at han skal lære å gi fra seg det han har, er den vanligste måten. Gi ham griseøre men hold i det sånn at han ikke får kontrollen over det selv, er en annen. Håndforing, stadig legge i mat når han spiser (ikke fyll opp alt han skal ha med en gang, men hold igjen noe du kan fylle på med). Tren inn en solid slipp-kommando, men da må du ha noe godt å belønne med.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja så klart,slipp metoden har jeg drevet m før på en annen hund.det hadde jeg helt glemt så tusen takk:-)

ja jeg har barn og vil jo at ho skal kunne gå der ho vil.

ang maten hannes så bryr han seg ikke noe om jeg eller dattra m er i nærheten av den,men er tante barnet mitt her og han går forbi maten så forter han seg til maten sin og lager en brumme lyd,det samme gjelder om kattene nærmer seg maten hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hundene her har mye lyd. Han liker ikke så godt sånne tyggeting, men ligger og knurrer og passer på det. Når vi til slutt tar det vekk, virker han egentlig ganske letta over at han slipper å passe på det mer. Aldri i livet om han ville bitt eller noe, selv om all den lyden kan virke litt skummel. Så det er ikke alltid knurring betyr at hunden er aggressiv på noen måte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipp opp griseøret i en så liten bit at du er garantert at han klarer å spise det opp i løpet av en natt. Gi hunden kun tyggeting om natten når barna sover. Om hunden driver å gjemmer bort tyggetingene sine, så rydd de vekk.

Begynn med tivenningstrening av tyggeting, når du har tid og overskudd til å jobbe med det, og du har kontroll på hvor barna er. Bare sørg for at du aldri får en dum situasjon med hund, barn og tyggeting, før du har fått trent på bytting i alle situasjoner.

Jeg har ikke barn, men mine hunder får sine tyggeting i buret sitt, når de har avslappingstime etter måltidet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har akkurat samme situasjon med vår snart fem år gamle blandings. Han knurret og flekket tenner dersom han fikk noe skikkelig godt, og vi gikk bort for å f.eks klappe han. Etter at han begynte med dette har han rett og slett bare fått være i 100% fred når han har et tyggebein. Han får heller aldri tyggebein dersom det er andre ikke-hundevante folk i nærheten, og han får det aldri når han er sammen med lille valpen vår.

Om det er noe å bekymre seg over eller ikke kommer an på din livssituasjon. For oss fungerer det "greit" i og med at vi ikke har unger i omgangskretsen, og vi er såpass påpasselige med når og hvor vi gir han et tyggebein. Det er uansett bare å la bikkja være i fred når h*n har noe godt, noe som har ført til en liten nedeskalering i knurring i vårt tilfelle.

Vær forsiktig med å trene med bytting o.l. (med tyggebein DU har gitt han) da det ikke er så mye som er bedre enn et griseøre. Da vi forsøkte å få fokuset bort fra griseøret med noen pølsebiter (som til vanlig er et hakk eller to bedre) så var han fokusert i noen få sekunder og glefsa de i seg, men fortet seg tilbake til griseøret for å passe på det. Ergo; at vi kom bort og forstyrret han bidro bare til at han stresset mer. Dette er selvfølgelig individuelt, og bikkja di kan reagere helt forskjellig, men bare ha det i bakhodet :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...